Norge er vel et av de få landene i verden hvor definisjonen på vår, er å drikke utepils.
Det er vel også et av de få landene i verden som har ordet utepils. Om man skulle si det på engelsk, så ville det vel være ” A beer you drink outside”. Og fortsatt så sier det ikke det samme som det norske ordet utepils.
Jeg har alltid, i alle fall etter at jeg flyttet tilbake til Norge, vært fasinert av ordet utepils. Av og til lurer jeg på når man begynte å bruke ordet. Det fantes ikke på sytti og åttitallet. Og jeg kan ikke riktig huske om jeg hørte på nittitallet når jeg var på besøk i Norge.
At utepils er et viktig begrep, forstår man om man søker på ordet på Google. Side opp og side ned med avisartikler som ” Her er byens billigste og dyreste utepils”, ”Hvor finner vi Norges billigste utepils?” og ikke minst, ”Kolonnekjøring i nord – utepils i sør.” Med andre ord, ordet definerer vårens ankomst. Selv om ikke artikkelen gir en helt riktig beskrivelse av hvordan utepils nytes i Nord. De mest innbitte utepils drikkerne i nord og i Tromsø i særdeleshet, kan sitte utenfor Skarven en påskedag, tett på det som oppleves som snøstorm, og innbitt drikke sin utepils.
Det er sjelden, eller tett på aldri, at utepils er et av de ”nye” ølene. Nei, det er en halvliter og en halvliter er pils. Og det uansett at det er lenge siden en halvliter var halvliter. Det gode med utepils, er at det er sosialt. I og for seg er øl sosialt, uansett hvordan du drikker den. Men utepils er noe som binder folk sammen i ennå større grad. Frisk luft, felles opplevelse og drømmen om sommer. Selv om man drikker utepils på sommeren også, så blir den aldri som årets første utepils og som lover vår.
