I antikken, var det romerske vin som ble betraktet som den eneste riktige drikken. Og det av alle nasjonene i hele verden. Iallfall den kjente verden.
Som i dag, ble vinen oppdelt i rødvin, Vinum Atrum, rød som mørk, og hvitvin, Vinum album. Og som i dag var det selvfølgelig en rekke ulike nyanser. Den romerske forfatteren, vitenskapsmannen og naturfilosofen Plinius den yngre, nevner fire kategorier. Vinum album (hvit), Vinum fluvum (gul), Vinum sanguineum (blodrødt) og Vinum nigrum (svart). Og for å gjøre det ennå mer komplisert, laget den romerske gourmeten og kokebokforfatteren Marcus Gavius Apicius en oppskrift på hvordan man via lagring skulle få en lysere vin.
Romerne drakk mest rødvin og det skulle helst være en Vinum dulce. Altså en søt rødvin. Men noen av de beste vingårdene produserte også praedulce, veldig søt. Det fantes en oppsjø av vintyper. Arkeologer og historikere har funnet i overkant av 190 ulike varianter av romerske vin. Disse ble klassifisert som Vinum austerum, tørr, Vinum tenue, halvtørr og Vinum dulce, søt, samt i mere sjeldne tilfeller praedulce, veldig søt.
Romerne drakk vin i mengder.
I det romerske riket var vin en konsumvare. Et produkt man kunne få i alle deler av det mektige riket. Vinen ble fraktet i store amforaer, under keisertiden kom vintønner og fat på moten. Og hvordan vinen ble fraktet, var viktig. Det var nemlig ikke små mengder som ble fraktet rundt og drukket av romerne selv. I fortet Vindolanda i Britannia, viser bokføringen at det ble drukket 73 modii, altså 635 liter, vin pr dag. Nå må det også tas med at denne vinen ble drukket av den 400 mann sterke garnisonen. Forskere har beregnet ut fra sunkne handelsskip, at det ble eksportert i den første århundre f.kr 50.000 hl vin pr år. Og det bare til Gallia.
Romersk vin som folkedrikk.
Det var ikke bare romerske borgere og legionærer som drakk vin. Også slavene fikk vin. Men for kvinner var det annerledes. I den første republikken var det totalforbud for kvinner å drikke vin. Trossalt kunne de ble hemningsløse av vindrikkingen. I siste delen av republikken, ble dette forbudet opphevet og under keisertiden kunne kvinner over 16 år drikke så mye vin de ville uten at noen tok anstøt av den grunnen. I følge visse dokumenter som er funnet, så var kvinner ofte ”mer standhaftige vindrikkere enn sitt mannlige følge.”
Under keiser Augustus ble det innført skatt på vin. Noe som førte til både klager og opptøyer. Keiser Augustus avfeide all kritikk og henviste til den akkurat ferdigstilte akvedukten Aqua Virgo, og hevder at i Roma skulle ingen tørste. Men det hjalp ikke mye, tross alt var det bare vann som fløt i akvedukten.
