Rheingau er et helt spesielt sted for meg. Det var hit jeg kom, nærmest ved en tilfeldighet, som sekstenåring. I min verden fantes det den gangen bare to typer vin: rød og hvit. Vin drakk man til gulost og biff, men best av alt var selvfølgelig øl.
Jeg lærte raskt at vin var noe helt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Rheingau ble stedet hvor jeg tok mine første skritt på vinveien. Og fremdeles lærer jeg noe nytt – hver eneste dag.
Rheingau er et av Tysklands minste vinområder, men få regioner har hatt større betydning for landets vinhistorie. Langs Rhinen ligger berømte vinmarker, middelalderklostre og produsenter som gjennom flere hundre år har vært med på å forme vår forståelse av tysk kvalitetsvin.
I dag forbindes Rheingau først og fremst med Riesling. Vinene kan være alt fra lette og friske til kraftige, konsentrerte og svært lagringsdyktige. Regionen har dessuten en lang tradisjon for Spätburgunder, særlig rundt Assmannshausen.
En elv som skifter retning
Rheingau ligger vest for Frankfurt og Wiesbaden. Regionen strekker seg hovedsakelig langs Rhinen fra Walluf og Eltville til Rüdesheim og Lorch. Også vinmarkene rundt Hochheim ved elven Main tilhører Rheingau.
Normalt renner Rhinen mot nord, men ved Wiesbaden møter elven Taunusfjellene og tvinges vestover. Dermed får mange av vinmarkene en sørvendt beliggenhet med svært gode solforhold. Taunus beskytter samtidig området mot kalde vinder fra nord.
Rhinen fungerer som et stort varmemagasin. Elven lagrer varme om dagen og avgir den når temperaturen faller. Refleksjonen fra vannet bidrar også til modningen av druene. Kombinasjonen av sol, beskyttelse og en lang vekstsesong gir Riesling-druen tid til å utvikle aroma og modenhet uten å miste sin friske syre.
Fra romerne til middelalderens klostre
Vinproduksjonen i området kan spores tilbake til romertiden. Den virkelig store utviklingen kom likevel i middelalderen, da kirken og klostrene fikk kontroll over store deler av vinmarkene.
Kloster Eberbach fikk en særlig viktig rolle. Klosteret ble grunnlagt av cisterciensermunker i 1136 og utviklet seg til å bli et av middelalderens største og mest betydningsfulle sentre for vinproduksjon i Tyskland. Vin ble raskt klosterets viktigste handelsvare, og munkene eide vinmarker både i Rheingau, Rheinhessen, Nahe og Mittelrhein.
Cistercienserne hadde forbindelser til Burgund og tok med seg både kunnskap og erfaring. De kartla vinmarkene, forbedret dyrkingen og organiserte produksjonen på en måte som fikk stor betydning for hele området.
Kloster Eberbach ble etter hvert en stor økonomisk virksomhet. På 1700-tallet ble det opprettet en egen kjeller for de beste vinene. Denne ble kalt «Cabinet-Keller», og regnes som bakgrunnen for betegnelsen Kabinett, som senere ble en del av den tyske klassifiseringen.
Riesling blir enerådende
Riesling har vært kjent i Rheingau siden middelalderen, men det var først på 1700-tallet at druen virkelig befestet sin dominerende posisjon.
Schloss Johannisberg spilte en sentral rolle. Det har vært dyrket vin på eiendommen i rundt 1200 år, og fra 1720 ble vinmarkene plantet utelukkende med Riesling. Johannisberg regnes derfor som verdens første store vingård med Riesling som eneste druesort.
Her oppstod også historien om Spätlese. I 1775 skal en budbringer med tillatelse til å starte innhøstingen ha kommet flere uker for sent. Mens man ventet, ble druene angrepet av edelråte. Druene så lite innbydende ut, men munkene bestemte seg likevel for å høste og lage vin av dem.
Resultatet ble en konsentrert og søt vin av svært høy kvalitet. Den forsinkede innhøstingen ble begynnelsen på Spätlese-tradisjonen og senere utviklingen av Auslese, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese.
Historien har nok blitt pyntet på gjennom årene. Kloster Eberbach hadde allerede i 1753 skrevet om fordelene ved sent høstede druer med edelråte. Likevel står 1775 igjen som et viktig symbolsk år i Rheingaus vinhistorie.
Blant verdens dyreste viner
På 1800-tallet hadde vinene fra Rheingau en internasjonal posisjon som det er vanskelig å forestille seg i dag. De beste Riesling-vinene fra Johannisberg, Rüdesheim, Rauenthal og Kiedrich ble solgt til priser på nivå med – og noen ganger høyere enn – de fremste vinene fra Bordeaux og Burgund.
Vinene ble servert ved europeiske kongehus og på de beste hotellene og restaurantene. Gamle restaurantkart viser at «Hock», den britiske samlebetegnelsen for tysk hvitvin med utgangspunkt i Hochheim, kunne være blant de dyreste vinene på listen.
Krig, økonomiske kriser, skiftende smak og en tysk vinlov som i stor grad la vekt på druemodenhet fremfor vinmarkens kvalitet, svekket etter hvert omdømmet. Masseproduksjon av enkle, sødmefulle viner gjorde heller ikke situasjonen bedre.
Fra slutten av 1900-tallet begynte imidlertid en ny kvalitetsrevolusjon. Produsentene vendte oppmerksomheten tilbake mot de beste vinmarkene, lavere avlinger og viner som tydeligere viste hvor druene kom fra.
Rheingau i dag
Rheingau har i dag rundt 3200 hektar vinmark. Omtrent 2500 hektar er plantet med Riesling, mens Spätburgunder er den viktigste blå druen. Regionen er liten sammenlignet med Rheinhessen og Pfalz, men andelen kjente kvalitetsprodusenter er imponerende høy.
Den moderne Rheingau-vinen er ikke nødvendigvis søt. Tørre Riesling-viner spiller nå en svært viktig rolle. De beste kommer gjerne fra enkeltvinmarker og kan være fyldige, presise og konsentrerte, med frisk syre og aroma av sitrus, eple, fersken, aprikos og urter.
Samtidig lever de klassiske sødmefulle stilene videre. En god Kabinett eller Spätlese kan kombinere moden frukt og sødme med en syre som gjør vinen lett og levende. I gode år produseres også små mengder Beerenauslese, Trockenbeerenauslese og Eiswein.
De tørre toppvinene fra medlemmer av kvalitetsorganisasjonen VDP kan merkes Grosses Gewächs, forkortet GG. Druene skal komme fra en klassifisert toppvinmark, og vinene må oppfylle strenge krav til blant annet avkastning, innhøsting og kvalitet.
Rheingau var tidlig ute med å arbeide for en klassifisering basert på opprinnelse. Allerede i 1999 ble betegnelsen Erstes Gewächs innført i Hessen. Det var et viktig skritt på veien mot dagens sterkere vektlegging av vinmark og geografisk tilhørighet.
Rüdesheim og Assmannshausen
Området rundt Rüdesheim skiller seg fra de roligere skråningene lenger øst. Her blir landskapet brattere, og vinmarkene ligger i terrasser over Rhinen. Riesling-vinene kan få stor konsentrasjon, friskhet og et tydelig krydret preg.
Noen kilometer lenger ned langs elven ligger Assmannshausen, et av Tysklands historiske sentre for Spätburgunder. Vinmarken Höllenberg regnes som en av landets mest berømte vinmarker for druen.
Tradisjonelt kunne rødvinene her være lyse og ganske stramme. Moderne utgaver har ofte mer frukt, fylde og modenhet, men de beste produsentene forsøker fortsatt å bevare friskheten og den elegante stilen som kjennetegner området.
Klimaendringer gir nye utfordringer
Et varmere klima har gjort det lettere å modne både Riesling og Spätburgunder. Det har gitt tørrere og mer konsentrerte viner og redusert faren for umodne druer i kjølige år.
Samtidig skaper klimaendringene nye problemer. Tidligere innhøsting, tørke, heteperioder og kraftig nedbør gjør arbeidet i vinmarkene mer krevende. Produsentene må beskytte druene mot solskader og samtidig sørge for at vinene beholder syren og friskheten som har gjort Rheingau berømt.
Flere arbeider nå økologisk eller med andre former for naturvennlig vindyrking. Det eksperimenteres også med mer skygge i bladverket, tilpasset beskjæring og dyrking i høyereliggende vinmarker.
Tradisjon i møte med en ny generasjon
Rheingau er fortsatt preget av historiske navn som Schloss Johannisberg, Schloss Vollrads og Kloster Eberbach. Samtidig har en ny generasjon vinmakere bidratt med større åpenhet, mer forsiktig arbeid i kjelleren og økt oppmerksomhet rundt hver enkelt vinmark.
Produsenter som Robert Weil, Georg Breuer, Leitz, Künstler, Peter Jakob Kühn, August Kesseler og mange andre har vært med på å føre Rheingau tilbake til den internasjonale vineliten.
Det er nettopp møtet mellom gammel historie og moderne vinproduksjon som gjør Rheingau så interessant. Her finnes monumentale slott, klostre og vinmarker med flere hundre års dokumentert historie. Men vinene er ikke museumsgjenstander. De utvikler seg hele tiden – uten å miste forbindelsen til Rhinen, skråningene og Riesling-druen som har formet regionen.
Rheingau er kanskje lite i utstrekning, men i tysk vinhistorie er regionen en gigant.
Les også:
