Portvin er ikke lenger forbeholdt eldre damer med fyrstekake. Rundt i Europa ser vi at portvinen er på fremmarsj.
Min første portvinsopplevelse hadde jeg første november 1974. Jeg hadde til min bursdag kjøpt en flaske portvin og ei plate med det hollandske bandet Ekseption og nøt en lang kveld med begge deler. For øvrig en kveld som jeg ikke husker slutten på. Siden har jeg nytt både god og dårlig portvin med ujevne mellomrom. Mens Ekseption har forsvunnet fra livet mitt.
Hva er egentlig portvin? Portvin går jo under betegnelsen sterkvin. En av grunnene til det er at vinen blir forsterket med druebrennevin. Det gjøres for å stoppe gjæringen og beholde sødme i vinen. En av bieffektene er at vinen blir mer alkoholsterk, men det fører også til at portvin blir den mest lagringsdyktige vinen i verden.
Portvinen blir dyrket i Durodalen. Vinstokkene står i terrasser ned skråninger av skifer og granitt. Noen av skråningene heller opp til ca. 60°. Og jeg kan levende forestille meg hvilket helvete det er å høste druene. Men, så lenge skiferjordene gir de beste vinene, så vil plukking av druene fortsatt skje med håndkraft Maskinell plukking er fortsatt fullstendig umulig. Terrassene som dominerer den i dag, ble stort sett lagt på 1700-tallet, og naturlig nok etter 1755. Etterhvert, når man begynte å ta i bruk de høytliggende delene av skråningene, opplevde man at det ga de beste vinene. Først og fremst for det var mer skifer og kjølige netter.
Druer.
Man kan bruke over hundre forskjellige druesorter til portvinsproduksjon. Men det er bare men fem typer som man egentlig bruker. Tinta Barroca, Tinta Cão, Tinta Roriz Touriga Francesa, og Touriga Nacional.
Portvinshistorie.
Portvin blir som sagt produsert i Duroregionen i Portugal. Det har vært dyrket vin i Douro-dalen siden Romertiden og mest sannsynlig lenger enn det. Vinen ble transportert ned Douro-elven som munner ut i Atlanterhavet ved byen Porto. Og derav navnet portvin.
Ved uavhengigheten fra Spania i 1668, ble det riktig fart på salget av portvin. De tradisjonelle båndene mellom England og Portugal igjen forsterket. Samtidig kom handelsboikotten mot franskmennene i 1678 i Storbritannia, noe som førte til at de tradisjonelle engelske handel med fransk vin ble brutt. Engelske handelsmenn begynte defor å engasjere seg sterkt i portvinshandelen. Og fortsatt den dag i dag bærer mange av de viktigste portvinshusene engelske navn. Og ikke bare engelske for den del. Også et norsk portvinshus fantes. «Wiese & Krohn» ble etablert i 1865 av Theodor Wiese og Dankert Krohn.
Uansett, i de neste hundre årene ble omtrent 90% av all vin som ble eksportert fra Portugal sendt til Storbritannia. På denne tiden hadde de engelske handelsmennene nesten en monopolstilling. Noe som ble grundig endret i 1755 da Lisboa ble rammet av et enormt jordskjelv som tok livet av nesten femtitusen mennesker. I forbindelsen med gjenoppbyggingen av byen, innførte portugiserne rekke handelsmonopol. Blant annet et monopol for all handel med Douro-vin. Engelskmennene ble selvfølgelig pottesure. Det er ikke gøy å miste monopolet på en gullgruve. Men, det måtte bare akseptere prisene som ble satt av det nyetablerte Douro Vinkompani. Omtrent samtidig, i 1756, ble Douro-dalen etablert som en vernet region og appellasjon . Noe som gjør den til en av de eldste vinregionene i verden. Bare Tokaji og Chianti er eldre.
Før vinen blir portvin, blir den halvferdige vinen, i prinsipp most, fraktet til Vila Nova de Gaia rett i nærheten av Porto. Før vannkraftverkenes tid, bli vinene fraktet med båt ned Douro-elven før de ble tatt imot av de store portvinshusene. I dag er det primært bil som brukes. I Vila Nova de Gaia lages sterkvinen, hvor det tilsettes druebrennevin til den gjærende mosten. Det skjer omtrent midtveis i gjæringen når vinen har oppnådd en alkoholstyrke på 6–8 prosent. Brennevinet, som har en styrke på 77 prosent, tilsettes i en mengde som gir en volumprosent alkohol i den ferdige portvinen på 16–20 prosent. Vinen blir så lagret og modnet i fat i de store lagringshusene, for noen typer i mange år. Deretter blir tappet på flaske som igjen har et lagringspotensiale, for Vintage Port i flere tiår.
Portvinstyper
Portvin defineres etter et spesielt graderings system. Graderingssystemet, går fra A til F , med A som beste kvalitet, og er basert på et poengsystem. Portvin er ofte en blanding av flere druesorter, i mange tilfeller så mange som fem til ti forskjellige. Vinen kan være både rød og hvit. Vinen har derfor stor variasjon i farge. Her er de mest vanlige.
- White Portvin fra grønne druer. Gylden. Finnes i søte og tørre utgaver. De tørre utgavene brukes som aperitif, og er dessverre vanskelig å oppdrive i Norge.
- Ruby Yngste type portvin, kun lagret to–tre år på fat. Laget av simplere druer, skiftende kvalitet.
- Tawny Har vært lagret i mange år på fat, og er oftest en blanding av flere årganger. De vanligste kategoriene er 10, 20, 30 og 40 år gammel. Dette er riktignok kun et «gjennomsnittstall», og henviser mer til stilen enn nøyaktig lagringstid. Rødbrun farge, de eldste er brunere.
- Colheita Årgangsmerket Tawny fra ett spesielt bra år. Lagret minst syv år på fat.
- Late Bottled Vintage Også fra én årgang, men vinen lagres lengre på fat enn Vintage portvin. Den er derfor oftest drikkeklar når den kommer på markedet.
- Vintage Portvin fra ett enkelt år, lagres i kort tid på fat. Modner videre på flaske og kan gjerne lagres i flere titalls år. Mørkere på farge enn tawny.
- Vintage Character Finere Ruby, lagret fire–fem år på fat. Denne termen er nå forbudt å bruke.
De meste kjente Portvinhusene.
- Cálem
- Churchill’s
- Crofts
- Delaforce
- Ferreira
- Fonseca
- Offley
- Ramos Pinto
- Royal Oporto
- Sandeman
- Taylor, Fladgate, & Yeatman (Taylor’s)
- Quinta do Noval
- Wiese & Krohn
- Niepoort
Kilder. Oxford Vinleksikon. Wikipedia
