pors
Foto: wikipedia

Myrplanten pors. En av de eldste norske krydderplantene.  Ble og blir bukt til alt fra medisin, mot mygg og loppeplager og ikke minst, rusforsterker i øl.

Det siste er visst ikke helt riktig, da folk ikke ble så gale av porsøl som ryktene skal ha det til.

Mange av oss har vel opplevd den aromatiske duften av pors når vi har gått gjennom myrdrag og langs små sjøer. Og aromaen som porsen så villig deler med seg, er det , i følge noen forskere, som er grunnen til at pors har blitt brukt i ualminnelige tider.

Øl brygget på pors, skal ha blitt veldig sterkt og man ble splitter pine gal. Men, som sagt, en sannhet med modifikasjoner. Nyere forsøk med å brygge porsøl, ga ikke noe særlig galskap. Forklaringen er vel heller at i middelalderen så dra folk utrolige mengder med øl. Ofte ti, tolv liter om dagen. Og det gjorder både menn og kvinner. Så… det var kanskje mengden av øl som ga galskapen og hodepinen.

En av grunnene til disse store mengder øl, kan jo være at alt ble konservert i salt på denne tiden. Så, med all den salte, forderva maten så var det jo noe som måtte slukke tørsten.

Hildegard von Bingen
Hildegard von Bingen

 Hildegard von Bingen

De første skriftlige kildene om pors som rusforsterker, finner man hos Hildegard von Bingen. I disse skriftene så forteller hun at frukter og bær fra pors måtte kokes for at ølet skulle bli helsefremmende og gi et langt og lykkelig liv. Hildegard von Bingen døde 1179, så skriftene må være eldre enn det.

Men, det er ikke bare hos Hildegard von Bingen man finner dokumentasjon for pors som øl-krydder.  Ved arkeologiske utgravninger ved Bryggen fant man i noen kulturlag fra middelalderen frukter, rakler og blad av pors.

I en utgravningstomt ble det i brannlagene funnet store mengder maltet korn, og sammen med kornet ble det funnet pors og humle. Funnet viser at råstoffer til ølbrygging, var blitt oppbevart i denne bygården gjennom store deler av middelalderen, og at pors ble brukt til ølkrydder.

Egtvedtpiken

At pors ikke er noen ny ”oppfinnelse” viser bronsealdergraven med Egtvedtpiken i Danmark. Der fant man et neverspann med inntørkede rester etter en drikk som besto av tranebær, hvete, frømel av blant annet lind og kjertelhår av pors. Også i Jellingefunnet fra eldre steinalder har man funnet en gryte med rester av en gjæret drikk som besto av stort sett det samme som hos Egtvedpiken. Med andre ord, en ganske vanlig drikk.

Og det hadde vel ikke vært Danmark om man ikke prøvde å kopiere drikken. Noe man gjorde allerede i 1938. Og i de ”vitenskapelige” skriftene står det at drikken smakte glimrende og var en blanding av øl og mjød.

Viktigmiddelaldergard

At pors var viktig, viser blant annet at pors blir omtalt i lover og forordninger fra middelalderen. Forordninger som blant annet forteller når porsen skulle høstes . Også i gamle kjøpekontrakter når gårdene skiftet eiere, er det detaljert beskrevet med porsmyrer og retten til å høste pors.

Men, det var ikke bare i lover og kjøpekontrakter pors dukket opp. Også stedsnavn med Pors- som første ledd vitner om at planten har vært velkjent og velbrukt. Porsgrunn for eksempel.

Selv om man i middelalderen begynte å dyrke humle, så mistet ikke pors betydningen for ølbryggingen. For det første krever det mer arbeide å lage øl av humle og ikke minst var det dyrere. Og tradisjonen med porsøl var ikke så lett å vende. Derfor brukte man ofte både pors og humle sammen. Første på slutten av 1800 tallet var det humle som ble det dominerende for øl-brygging i Norge.

Men, det var ikke bare til øl man brukte pors. Man brukte det som loppe og lusemiddel. Det ble anvendt som middel mot skabb og til fremkalle en abort. Og ikke minst brukte man det til å lage snaps av. Derfor, helt tilslutt. Her er en oppskrift på pors-snaps.

Den svenske folkelivsforskeren Albert Sandklef ( 1893 -1990) skriver:pors

” Når porsens blader springer ut på våren og fortsatt er vakkert lysgrønne, ta nøye skyllede bladene, la dem tørke ut litt, legg dem i et glass og heller brennevin over dem. Når det lukkede glass blir åpnet etter fem dager sil væsken fra bladene, hvoretter helles på en flaske som lukkes godt. Den skal stå i 3-4 måneder så bunnfallet har satt seg. Deretter tilsettes brennevin etter smak. Essensen har en veldig sterk smak – ikke bruk for mye!

Det bør spesielt bemerkes at Porse Snaps har en sterk og behagelig duft. Det dufter som en vakker vårdag ved bekker, myrer og innsjøer.”

Om noen har en oppskrift på pors-øl, vil jeg veldig gjerne ha den. Også om noen har drukket pors-øl, får gjerne lov å fortelle.

Kilder: wikipedia, forskning.no

2 KOMMENTARER

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.