Uten nederlenderne, hadde ikke Bordeaux og Medoc i særdeleshet, vært like berømte som det er i dag.
Grunnen er at på 1600 tallet, var Nederland den viktigste handelspartneren til Frankrike. Og på den tiden var Medocvinene lyse, sure og triste, da druene aldri nådde å modnes i den våte myrjorden. Nederlenderne importerte derfor vin fra innlandet, noe som førte med seg ekstra fraktkostnader. Nederlenderne har alltid vært løsningsorientert, i alle fall når vi snakker om å drenere jorda. Og det var det de gjorde langs vestbredden av Gironde-fjorden. Da kunne man dyrke vindruer av høy kvalitet nærmere fjordmunningen og minimere fraktkostnadene. Med Château Margaux i spissen strømmet det for første gang kvalitetsvin ut fra Medoc på 1700-tallet.
Regionen Bordeaux er Frankrikes nest største, etter Languedoc Roussillon, og dekker et område tilsvarende hele Tysklands vinmarksareale. Fjorden Gironde deler Bordeaux i vest og øst. Og i vest, ligger Medoc, nord for byen Bordeaux. Der lages det kraftigste rødviner med høyt innhold av Cabernet Sauvignon. Medoc strekker seg langs hele vestbredden av Gironde og her finner du også de berømte appellasjonene som Saint-Estèphe, Pauillac og Margaux. Også de mest berømte slottene finner du her, som Ch. Lafite Rothschild, Ch. Latour, Ch. Margaux og Ch. Haut-Brion.
Noe om appellasjonene.
Saint-Estèphe
Vinene fra Saint-Estèphe assosieres gjerne med noe rustikt. De har ofte tøff tannin, god fylde og litt ”grønn” aroma. Den samme sødmefulle og modne fruktigheten du kan kjenne i en saint-émilion finner du ikke her. Det skyldes et kjølig og spesielt leirholdig jordsmonn som holder godt på vannet, samt at Saint-Estèphe i større grad enn de andre appellasjonene kjøles av Atlanterhavet. Samtidig kan disse forholdene gi noen av de mest elegante vinene i Bordeaux.
I varmere år, slik de siste årene har vært, viser Saint-Estèphe allikevel en mer moden og sjenerøs fruktighet og en mykere munnfølelse enn man normalt forventer i vinene derfra. Appellasjonen har relativt få grand cru classé-viner, men en rekke gode cru bourgeois (se avsnittet om kvalitetshierarkiet over). Cabernet Sauvignon og Merlot er kongene her.
Pauillac
Pauillac er den mest berømte appellasjonen i Bordeaux. Tre av de fem høyest klassifiserte slottene ligger her og vinene herfra omtales ofte som erketypiske bordeaux. De er fyldige med moden, sjenerøs fruktighet og har mye, men god tannin og smaker gjerne av solbær, tobakk, sedertre, eksotiske kryddere og blyant. De beste er både elegante og kraftige på samme tid og kan lagres lenge.
De store, berømte slottene kjøper stadig opp mer vinmark i Pauillac. Derfor finner vi få cru bourgeois-viner herfra. De viktigste druene er også her Cabernet Sauvignon og Merlot, men med et større innslag av Cabernet Franc, Petit Verdot, Malbec og Carmenere enn i Saint-Estèphe.
Saint-Julien
Saint-Julien er den minste appellasjonen i underregionen Médoc, men har høyest andel grand cru classé-vinmarker. Det finnes ingen cru bourgeois-viner her hvor hele 80 prosent av vinmarkene tilhører et klassifisert slott. Men mens Pauillac har hele tre toppslott har Saint-Julien faktisk ingen.
Vinene fra Saint-Julien varierer fra de kraftigste med mye tannin og mørk fruktighet til de mer elegante og myke vinene. Det skyldes ofte valg produsenten gjør i vinmarken og kjelleren mer enn naturlige forutsetninger i området. Cabernet Sauvignon er viktigst her, etterfulgt av Merlot. De andre druene benyttes i mindre grad. Det kan være vanskelig å skille en saint-julien fra en pauillac i en blindsmaking. Forskjellene er vel så store innenfor appellasjonene som mellom dem.
Margaux
Margaux er navnet både på appellasjonen og det eneste toppslottet der, Château Margaux. Appellasjonen Margaux har tidligere hatt rykte på seg for ikke å utnytte dets fulle naturgitte potensial. Men de siste årene har stadig flere slott laget bedre viner enn noen gang, takket være dedikert jobbing i vinmarkene og bedre utstyr i kjelleren.
Vinene fra Margaux kjennetegnes ofte med moden tannin som gir vinen fasthet, men som ikke tørker ut munnen helt. Fruktigheten i vinen er som regel ordentlig moden. Det skyldes at Margaux er den varmeste appellasjonen i Médoc, og druene modnes derfor godt. Vinene har ofte blomsteraktige overtoner. Appellasjonen er den største av de viktige på vestbredden av fjorden Gironde. Vinene varierer derfor mye i stil og kvalitet ettersom hvor druene vokser og hvem som behandler dem. Cabernet Sauvignon er også her den viktigste druen etterfulgt av Merlot, Cabernet Franc, Petit Verdot, Malbec og Carmenere.
Rådyrt?
Nå er ikke Medoc bare vin som er rådyre. Ok, de er heller ikke billige. Men, noen av de mer ukjente slottene, produserer glimrende vin. De fleste av disse vinene er har betegnelsen AOC Cru Bourgeois. Om det står på etiketten, kommer druene fra en eller flere av appellasjonene innenfor Médoc. Dette er øverste nivå under grand cru. Fra 2008-årgangen finnes bare ett cru bourgeois-nivå mot tidligere tre. Problemet med Bordeaux og Medoc som jeg ser det, er to ting. Først og fremst prisnivået, som jeg mener ligger himmelhøyt over hva som er rimelig for en bra vin. På den annen side kan man jo si at vinen er verd det noen vil betale for den. Det andre problemet, som jeg ser det, er Robert Parker. Den klassiske vinstilen, regionens foretrukne stil og uttrykk gjennom en periode på nærmere 200 år, er i verste fall en saga blott, som det ble uttrykt på nettstedet Aperitif for noen år siden. Om vi er heldig, så står stilen på vent, inntil post-parker-effekten kommer. Og forhåpentligvis kommer den snart.
Kilde: Vinmonopolet, Oxford vinleksikon.
