Et av de mindre kjente vindistriktene i Frankrike, er Jura. Det ligger mellom Brugund og Sveits. Det er kanskje ikke så rart de ikke er så kjent, de har knapt en prosent av den franske vinproduksjonen.
At man dyrker vin i Jura, er ingen nyhet. Den begynte med romernes erobering av området i år 58 f.kr. Omtrent 30 år senere var det allerede en markant dyrking av vin. Så i stedet for å importere viner fra Italia begynte, den første eksporten på dette tidspunktet. Iallfall om man skal tro skriftene til Plinius den yngre.
På begynnelsen av 1800 tallet, var det over 20.000 hektar med vinmarker i Jura. I dag er det knapt 1500 hektar igjen. De fleste vinmarkene ligger i skråningen mellom Bressesletten og Jurafjellene på ca. 200 til 400 meters høyde. De lavtliggende områdene er leirholdige mens de som ligger høyre oppe er primært kalkstein. Klimaet i Jura kan være barskt, med iskalde vintre og kjølig sommer. Noe som får bøndene i område til å høste druene så sent som mulig. Gjerne i slutten av oktober. Mens de går rundt og frykter at frosten skal komme før druene er høstet.
Vin Jaune
Jura er mest kjent for sine Vin Jaune «Det gule vinen» som lages på den lokale druen Savagnin. Dette er et tørt vin som lages på en lignende måte som Sherry. Men den er ikke som sherryen, en sterkvin. Etter gjæringen, blir vinen lagret i gamle Burgund fat i minimum seks år. Fatene blir ikke fylt helt opp og de tillates å fordampe. Noe som danner en lomme helt øverst i fatet. Mens vinen fordamper og oksiderer, danner det seg en film av gjær på toppen. En gjær som minner om den som kommer fra Jerez, sherryens hjemstavn, men er ikke av samme gjærstamme. Når vinene er klar, har den en intens smak som passer helt fantastisk til de lokale ostene. Vinen tappes så på 62 cl clavelin flaske. Husk, denne vinen må du dekantere før du serverer den.
En annen lokal spesialitet, er Vin de Paille, eller stråvin på godt norsk. Etter druehøsten legger man druene ut på stråmatter og lar de tørke til de nesten er rosiner. Selvfølgelig gir de mye mindre vin pr drue enn normalt. Men, man får en vin som er meget mer intens i smak. På grunn av det høye sukkerinnholdet i druene, får du en vin som har lang lagringsmulighet og ofte et alkoholinnhold på godt over 14 prosent. De mer berømte slektningen til Vin de Paille, er for eksempel Amarone.
De viktigste stedene
Arbois er en betegnelse d’Origine Controlee for viner laget rundt byen Arbois. For øvrig var det den første appellation som ble delt ut i Frankrike og det allerede i 1936. Appelationen innebærer at røde- og rosé viner kan produseres av Poulsard, Trousseau og Pinot noir druer, mens de hvite vinene av Chardonnay og Savagnin druer
I og rund Château-Chalon får man bruke betegnelsen Château-Chalon AOC. Den eneste hvite vinene som får bruke betegnelsen, er Vin Jaune, gul vin, laget av Savagnindruen. Men, vinbøndene gir til en viss del blanke i påbudet og lager også en rekke andre hvite viner hvor de ikke bruker AOC betegnelsen. Hvite viner som er kjent for sin lange holdbarhet og kan modne i årtier.
L’Étoile er også beæret med betegnelsen AOC. De produserer hovedsakelig hvite viner av Chardonnay, Savagnin og Poulsard druer.
I Norge.
De siste årene, har det kommet en rekke bra viner fra Jura. På Vinmonopolet finner man etterhvert et riktig bra utvalg. Først og fremst musserende vin, med blant annet min favoritt, Ganevat Crémant du Jura Nature Non dosé, men også en rekke andre spennende viner. Så som André et Mireille Tissot Crémant du Jura Rosé og BBF Crémant du Jura. Av de hvite, så er som regel Vin Jaune utsolgt nesten før den kommer inn på lager. Det samme med Vin de Paille. Men fortvil ikke, det finnes godbiter som Tissot Amphore Savagnin 2015, dyr, men veldig god. Det samme kan man vel si om Dom. Macle Côtes du Jura 2011, men til en langt rimeligere pris.
Av rødvin så er det ikke tvil i min sjel. Da er det Dom. du Pélican Arbois Trois Cépages 2014 som gjelder.
