Noen vinområder er så tett knyttet til sin historie at det er umulig å snakke om dem uten samtidig å snakke om menneskene som har formet dem. Alsace er et slikt sted.
Mellom Vogesene og Rhinen ligger landsbyene som gjennom århundrer har gjort regionen til en av Europas mest særpregede vinområder. Her dyrkes riesling, gewurztraminer, pinot gris, muscat og pinot noir på noen av kontinentets mest varierte jordsmonn. Resultatet er viner som ofte kombinerer friskhet, mineralitet og en tydelig følelse av opprinnelse.
Blant de mest kjente navnene i regionen finner vi Hugel.
Familien har produsert vin i den vakre middelalderbyen Riquewihr siden 1639. Gjennom nesten fire hundre år har generasjoner av Hugel-familien opplevd kriger, politiske omveltninger, skiftende grenser og store endringer i vinverdenen. Likevel har de fortsatt å lage vin på de samme skråningene som forfedrene arbeidet i for flere hundre år siden.
For noen uker siden sendte Godt Drikke en rekke spørsmål til Jean-Frédéric Hugel, representant for familiens 13. generasjon. Temaene var klimaendringer, riesling, tradisjon, innovasjon og fremtiden for Alsace-vinene.
Svarene gir et fascinerende innblikk i hvordan et av Europas mest tradisjonsrike vinhus ser på en verden i rask endring.
Alt har endret seg
Da jeg spør hva som har endret seg mest de siste ti årene, kommer svaret umiddelbart.
– Alt har endret seg, bortsett fra stedet.
Det er et svar som sier mye om både Hugel og Alsace.
Vinmarkene ligger fortsatt rundt Riquewihr. Landskapet er det samme. De historiske murene står fortsatt. Men rundt dem har verden forandret seg.
En ny generasjon har tatt større ansvar i familiebedriften. Teknologien utvikler seg. Forbrukernes vaner endrer seg. Ikke minst merkes klimaendringene stadig tydeligere.
For Jean-Frédéric Hugel handler dette ikke om å bryte med fortiden.
– Hver generasjon mottar noe, men har også et ansvar for å bidra med noe nytt før det gis videre.
Denne tankegangen har blant annet ført til lanseringen av husets første Crémant, eksperimentering med orangevin og betydelige investeringer i moderne produksjonsutstyr.
Klimaet flytter innhøstingen
Klimaendringene er et tema som går igjen gjennom hele samtalen.
For bare noen tiår siden startet innhøstingen i Alsace langt senere enn den gjør i dag. Nå høstes druene i gjennomsnitt nesten en måned tidligere enn besteforeldrenes generasjon opplevde.
Det påvirker langt mer enn bare datoene i kalenderen.
– Klimaendringene påvirker ikke bare vinmarkene. De påvirker hele produksjonen, fra innhøsting til vinifikasjon.
Varmere temperaturer betyr at druene kommer raskere inn i kjelleren. Arbeidsforholdene under innhøstingen blir mer krevende. Temperaturen på druene er høyere når de ankommer produksjonsanleggene.
Utfordringen handler derfor ikke bare om å dyrke druene, men om å bevare friskhet, balanse og identitet gjennom hele prosessen.
Likevel er Hugel langt fra pessimistisk.
Han understreker at klimaendringene også har gitt nye muligheter. Flere druesorter modner bedre enn tidligere, og enkelte årganger har oppnådd en kvalitet som ville vært vanskelig å forestille seg for bare noen tiår siden.
Riesling skal smake av stedet
Når samtalen dreier inn på riesling, blir det tydelig hvor sterkt Hugel identifiserer seg med Alsaces egen stil.
I mange deler av verden omtales riesling først og fremst som en aromatisk drue. Jean-Frédéric Hugel ser det annerledes.
– Vi ser mindre på riesling som en aromadrue og mer som en terroirdrue.
For ham handler riesling om å uttrykke voksestedet. Jordtypen. Eksponeringen. Klimaet. Historien.
Mineralitet og struktur er viktigere enn de mest åpenbare aromaene.
På dette punktet mener han Alsace står nærmere Østerrike enn Tyskland, til tross for at alle tre regionene har lange tradisjoner med riesling.
Det er en filosofi som har preget Hugel gjennom generasjoner og som fortsatt er sentral i husets identitet.
Tørre viner dominerer
Hugel forbindes ofte med tørre alsaceviner, og det er ingen tilfeldighet.
Mer enn 95 prosent av husets produksjon er tørr.
Men målet er ikke tørrhet for enhver pris.
– Målet vårt er ikke tørrhet i seg selv, men balanse.
For å oppnå dette lar de i enkelte år gjæringen fortsette lenger enn tidligere. Slik bevares den stramme og presise stilen som har gjort Hugel kjent langt utenfor Frankrikes grenser.
Resultatet er viner som kombinerer moden frukt med friskhet og struktur.
Pinot Noir vokser frem
En av de mest interessante utviklingene i Alsace de siste årene er pinot noir.
Historisk har druen spilt en beskjeden rolle i regionen, men dette er i ferd med å endre seg.
Varmere og mer stabile vekstsesonger gir bedre modning og større forutsigbarhet.
I dag utgjør pinot noir rundt 15 prosent av vinmarksarealet i Alsace, og mye tyder på at andelen vil fortsette å vokse.
Også gewurztraminer ser ut til å dra nytte av de varmere forholdene.
Ifølge Hugel kan varme perioder før innhøsting gi druen ekstra aromatisk dybde og kompleksitet.
Er Alsace undervurdert?
Mange vinelskere omtaler Alsace som en av Europas mest undervurderte vinregioner.
Jean-Frédéric Hugel er ikke helt sikker på at han er enig.
Han mener regionen har et lojalt publikum over store deler av verden.
Samtidig erkjenner han at Alsace aldri vil kunne konkurrere med Bordeaux eller Burgund når det gjelder størrelse eller internasjonal synlighet.
Dessuten er Alsace vanskelig å forklare med noen få enkle ord.
Regionen rommer et stort mangfold av druesorter, stiler og jordsmonn.
– Alsace er ikke nødvendigvis enkel å forklare med noen få ord.
Kanskje er det nettopp derfor mange entusiaster blir så fascinert av området.
Tradisjon og innovasjon
I vinverdenen fremstilles tradisjon og innovasjon ofte som motsetninger.
Jean-Frédéric Hugel ser det annerledes.
– Tradisjon er ikke det motsatte av innovasjon.
For ham er tradisjon summen av erfaringene som er samlet gjennom hundrevis av årganger.
Denne kunnskapen gjør det lettere å forstå hvilke endringer som er nødvendige og hvilke som bør unngås.
Det handler ikke om å velge mellom fortid og fremtid.
Det handler om å bruke fortiden til å navigere fremtiden.
Den undervurderte årgangen
Da jeg spør hvilken årgang han mener fortjener mer oppmerksomhet, kommer svaret raskt.
2014
– Uten tvil.
Jean-Frédéric Hugel mener noen av husets beste rieslinger ble produsert dette året, selv om årgangen aldri fikk den anerkjennelsen han mener den fortjente.
For vinelskere som fortsatt har flasker fra 2014 liggende i kjelleren, er det kanskje et godt råd å åpne en av dem.
Hva drikker familien Hugel?
Selv om familien er omgitt av egne viner hver eneste dag, stopper ikke interessen ved egne kjellere.
Jean-Frédéric Hugel trekker frem riesling fra Mosel, Østerrike og Australia som personlige favoritter.
I tillegg nevner han Loire, Burgund og Nord-Rhône.
Fellesnevneren er tydelig.
Viner med friskhet. Presisjon. Energi.
Fremtiden
Mot slutten av intervjuet spør jeg hva som er den største utfordringen for familieeide vinhus i dag.
Svaret er sammensatt.
Klimaendringer, skiftende forbruksvaner, rask kommunikasjon og mer uforutsigbare årganger påvirker hele vinbransjen.
Likevel sitter man igjen med en følelse av optimisme.
Familien Hugel har overlevd nesten fire hundre år med kriger, økonomiske kriser, politiske omveltninger og skiftende trender.
Kanskje er det nettopp derfor Jean-Frédéric Hugel kan oppsummere utviklingen med én enkel setning:
– Alt har endret seg. Bortsett fra stedet.
Og kanskje er det nettopp denne kombinasjonen av kontinuitet og evne til forandring som forklarer hvorfor Hugel fortsatt regnes blant de viktigste navnene i Alsace.
Godt Drike kommer tilbake med anmeldelser av vinene
Les også:
https://godtdrikke.net/riesling-historien-omradene-og-verdens-beste-produsenter/
https://godtdrikke.net/maximin-grunhaus-historisk-produsent-av-tysk-riesling-fra-mosel/
https://godtdrikke.net/jakten-pa-sommervinen-kloster-eberbach-baiken-riesling-trocken-2023/
https://godtdrikke.net/weingut-leitz-mesteren-bak-tysklands-beste-rose-og-riesling/
