Flere og flere vinkjennere dropper den klassiske Bordeaux vinen. Argumentene er at vinen er for dyr og at det brukes for mye kjemi. Men det å avskrive Bordeaux, blir for dumt. De organiske vinbøndene oppfinner nemlig Bordeaux på nytt.
Alt var klart for innvielsen av den prestisjebygget ”Cité du Vin» i vinhovedstaden Bordeaux i mai 2016. President François Hollande og en rekke prominente gjester var tilstede da en hodeskalle med gassmaske poppet opp den futuristiske fasaden på bygget til nesten en milliard kroner. Underteksten på bildet var «Stopp Plantevernmiddlene.» Grunnen til at «Les Amis de la Terre» eller ”Venner av Jorden” kjørte dette lysstuntet, er at «Cité du Vin» har en enorm symbolsk betydning i Frankrike. «Dette nye «Cité du Vin» har en så sterk symbolsk makt , og bør derfor aldri bli misbrukt. Og spesielt ikke til å benekte for den skadelige effektene på helse og miljø ved bruk av plantevernmidler.»
Effekten av stuntet var så sterkt, at den franske miljøministeren måtte gå ut og beklage den massive bruken av plantevernmidler i Bordeaux. Men det er ikke bare miljøministeren som har klaget over kjemibruken og prisene på bordeauxvinene. Flere og flere europeiske vindrikkere venner de tradisjonelle bordeaux vinene ryggen og søker seg dels mot andre vinregioner og mot de organiske vinene fra Bordeaux. Ikke for at de store vinslottene i Bordeaux har brydd seg så veldig mye inntil nå.
Hvorfor
90 prosent av vinene fra de store slottene går på eksport. 70 prosent av disse har gått til Russland og Kina. Resten har blitt fordelt på resten av verden og da først og fremst velstående ”spekulanter” som regner med at vinen skal kunne selges videre senere med god fortjeneste.
«Noen av de store Bordeauxene blir betraktet som rene investeringsobjekter som du uansett ikke har råd til , » sier den unge vinmakeren Valérie Godelu til den tyske avisen Die Welt. Hun driver den lille organisk vingården » Les Trois Petiotes » sammen med sin mann Denis.
”Det vin opplever, er at yngre vindrikkere dropper de klassiske Bordeaux vinen og vender seg mot sånne som oss.”
Grunnen tror hun at det er flere og flere unge som vender seg mot bruken av kjemikalier og den økende industrialisering av vinen som vi har sett frem til i dag.
”Og ikke minst de svimlende prisene. De vinene overlater de til de rike kineserne og russerne.»
Markedet synker
Etter at den kinesiske regjeringen startet sin antikorrupsjonskampanje, har det kinesiske markedet skrumpet betydelig. Men de er fortsatt det nest største markedet for de klassiske bordeauxslottene. Rett etter det kinesiske fastlandsmarkedet, følger Hong Kong, USA og Tyskland. Det russiske markedet har skrumpet inn betraktelig etter den økonomiske krisen. Det man ser i USA og Tyskland, er at etterspørselen etter organiske viner øker betraktlig, mens kineserne ikke bryr seg om disse vinene. Tvert imot- der blir organiske viner betraktet som vin av dårligere kvalitet.
«Parkerisiering» av Bordeaux
Mange mener at imageproblemene til Bordeaux startet på nittitallet med vinskribenten Robert Parker. Denne mektige vinskribenten og hans lesere krevde at vinene fra regionen skulle være på en bestemt måte. Og kort tid etterpå , smakte noen av de mest prestisjetunge vinene fra Bordeaux tette, fruktige og overdådige. Alt for å nærme seg Parkers 100 poeng. Det fikk også følgene at Primeur vinene ble smakt og prissatt lenge før de ble tappet på flaske. På den måten skapte Parker et spekulasjonsmarked på linje med kunst og prisene steg til uanede høyder. Men noe gikk tapt. «Samtidig mistet vinen sin originalitet. Noen av de store vinprodusenter mistet respekten for tradisjoner, altså sin base, de mistet også respekten for naturen, essensen av selve vinen , » sier Valérie Godelu.
Det vi ser i dag, er at flere og flere av vinprodusentene i Bordeaux søker seg mot det organiske og tilbake til de opprinnelige Bordeaux vinene. Dels for at det er mange som er lei av de ensartete vinen som ble prediket av Parker, men også for at flere og flere av stjernerestaurantene rundt i verden går mer og mer over til organiske viner. Og problemet for Bordeaux, er at disse stedene har droppet Bordeaux på vinkartet. Derfor har noen av prestisje slottene begynt å legge om produksjonen sin. Blant annet Château Palmer i Margaux. De begynte allerede i 2009 å legge om produksjonen og søke seg tilbake til det som gjorde slottet berømt en gang i tiden. Mens andre slott som eies av de store luksusmerkene, fortsetter å selge sine viner på samme måte som tidligere. Så lenge det finnes penger i Kina og Russland, skal det nok gå.
