Den siste tiden har det kommet spørsmål om hva som er cava, sekt eller musserende vin. Her kommer noen svar.
Egentlig er det et enkelt svar. Musserende vin er ganske enkelt vin med kullsyre. De aller billigste musserende vinene er tilsatt kullsyre. Men, de riktige musserende vin, har blitt gjæret i to omganger. Først på fat og deretter på flaske. Det er den andre gjæringen som gjør at karbondioksid dannes i flasken og gjør vinen herlig sprudlende.
For å få i gang den andre gjæringen, tilsetter man en porsjon med sukker og gjær i hver enkelt flaske ferdigtappet vin og dermed får til en ettergjæring som danner karbondioksid i en lukket flaske. Flaskene gjennomgår en prosess der de gradvis snus opp ned slik at bunnfallet samles i toppen av flasken. Denne fryses ned og bunnfallet fjernes før ny kork settes inn.
Men, det finnes som sagt andre metoder. Tankmetoden innebærer at den samme prosessen med ettergjæring skjer i en stor tank, og den kullsyreholdige vinen tappes på flasker på vanlig måte.
Og til slutt, den billigste metoden, brusmetoden, som skjer ved at man tilsetter karbondioksid direkte til vinen i forbindelse med tappingen.
Det morsomme er at kvaliteten blir så vidt forskjellige. Champagnemetoden tar lang tid og er svært dyr, men den gir en helt spesiell kvalitet på vinen. Ettergjæringen utvikler smaksaromaer som utvikler duft- og smakskompleksiteten i vinen, og prosessen gir små bobler som varer lenge.
Tankmetoden kan også gi noe av den samme kompleksiteten, mens brusmetoden kun tilfører en kort og intens mussering og lite annet.
Hva er champagne eller cava ?
Kjært barn har mange navn. Så også musserende vin. Her er noen av dem.
Champagne.
Champagne er selvfølgelig klassikeren. Det er en musserende vin som kun kan produseres i Champagne distriktet.
Champagnedistrikte ligger 125 km øst for Paris. Altså, i den nordlige delen av Frankrike. Navnet Champagne kommer av ordet campagne… som betyr “ut på landet.” Finere enn det, er Champagne ikke.
Helt siden romertiden, har det vært dyrket vin i Champangedistriket. Men uten bobler. Boblene var det engelskmennene som fant på rundt 1660. De tilsatte sukker og gjær, for å få i gang en 2. gjæring. Bare for å få bobler i vinen. Noe som var veldig populært blant den engelske adelen.
Hva med Dom Pérignon? Han som har fått æren for musserende vin? På tross av at han blir kalt champagnens fader, så prøvd han til å begynne med og unngå boblene i vinen. Bobler i vinen var noe som lett kunne skje, da distriktet ligger så langt nord og under visse omstendigheter setter i gang en naturlig 2. gjæring. Derimot så var han viktig for utviklingen av Champagnen. Grunnen til at franskmennene først kom i gang med produksjonen på slutten av 1600 tallet, var at de ikke hadde samme kvalitet på flaskene som engelskmennene. Men når Dom Pérignon først hadde fått flaskene, så startet han den store eksperimenteringen med å blande vin fra forskjellige marker og av forskjellige druesorter. Og det igjen, førte til at vinen eller champagnen, ble som den vi har i dag. Og det er på grunn av alt dette at champagne er keiseren over alle musserende vin. Ikke bare for at den er så mye bedre enn annen musserende vin, eller for at prisen på en flaske ofte kan være urimelig høy. Den er på toppen av pyramiden på grunn av alt den representerer av image, stil og klasse. . Og ikke minst handler det om tradisjon og historie.
Crémant.
Alternativet til champagne blir gjerne en crémant. Iallfall om det må være franske bobler. De beste crémantene er på høyde med vanlig god champagne, og de er dessuten laget på samme måte med annengangs gjæring på flaske. De vanligste crémantene kommer fra Burgund, Alsace. eller Jura.
Cava.
Cava er hvitt eller rosé musserende vin fra forskjellige distrikter i Spania. Ordet Cava kommer fra katalansk og betyr kjellergrotte. Det har vært produsert Cava siden 1872. Den første som produserte cava var Josep Raventós. Grunnen til at han begynte å lage var musserende vin etter champagne metoden, var vinpesten, der de fleste rødvinstokkene ble ødelagt og som ble erstattet av hvitvinstokker.
Inspirert av champagne regionens suksess, besluttet Raventos seg for å lage en tørr musserende vin. Før var denne vinen kjent som spansk Champagne, Champaña og Xampany, noe som ble forbudt da EU innførte sin love om opprinnelsesbeskyttelse.
Rundt regnet 95 prosent av all cava produseres i D. O. Penedès i Katalonia, og totalt 75 prosent i landsbyen Sant Sadurní d’Anoia som ligger i Penedésdistriktet. Landsbyen regnes av mange som cavaens hovedstad. Det er over 200 små cavistas, mens den store produsenten er Codorníu og som produserer ca. 60 millioner flasker i året.
Spumante og prosecco
I Italia har musserende vin navnene spumante og prosecco.
Prosecco er en musserende vin fra Nord-Italia. Navnet har tidligere vært brukt som navn på en drue, men som i 2009 døpt til Glera for å unngå forveksling med vinen. Prosecco dyrkes i Veneto-regionen, nærmere bestemt i Conegliano og Valdobbiadene, i åsene like nord for Treviso .
Prosecco er produsert i henhold til Charmat hvor vinen får sin bobler fra gjæring av sukker og kulturgjærsopper i temperaturkontrollerte rustfrie tanker som ikke holder mer enn maks 20 °. Vinen lagres deretter i ståltanker 18-24 måneder før den blir fylt på flasker. Den siste lagring er forskjellig fra Champagne-metoden, hvor som sagt tidligere, den andre fermenteringen finner sted i flasken.
Prosecco finnes også som svakt boblende, men da kjent som frizzante. Det er også litt kraftigere boblende, mer som en vanlig musserende vin, da under betegnelsen spumante.
Sekt.
Sekt er den tyske eller østerriksk variant av musserende vin. Og det er i Tyskland det drikkes mest musserende vin pr skalle i hele verden.
Sekt lages på den samme måten i Champagne, flaske gjæring, eller ved produksjon på tanker.
Historisk ble sekt produsert av sekt fabrikker, såkalte Sektkellerien, men i dag så er det flere og flere private vinprodusenter som lager sekt. Såkalt Winzersekt. Noen av Winzesersektene holder en helt fantastisk kvalitet og kan konkurrere med det absolutt beste som finnes av musserende vin, men det meste av sektproduksjonen er dårligere varianter for det lokale markedet og eksporteres sjelden eller aldri.
Godt Drikke kommer med tips og anmeldelser av musserende vin den 12. Desember.
