Det å gå julebukk var en norrøn jule- og bondetradisjon som dessverre er i ferd med å dø ut. Særlig etter at handelsstanden innførte halloween for å selge flere produkter.
Julebukken var i følge folketradisjonen, en person som kledde seg ut, gjerne i en lodden fell og med bukkemaske. Så gikk man rundt og tigget julegodter og drikke i romjula. Det var den opprinnelige tradisjonen med «å gå julebukk».
Vi kan finne bånd tilbake til gamle skikker kjent fra middelalderen, hvor oppfatningen om oskoreia, senere på 1800-tallet romantisert til «Åsgårdsreien», der tradisjonen handlet om allslags skrømt og andre skumle figurer som var ute nattestid. Og som regel ble disse ledet av en skikkelse med horn. Senere, i mer moderne tider, kledde folk seg ut i gamle klær, som skulle symbolisere de døde, men fortsatt ledet av en skikkelse ikledd bukkemaske og dyreskinn. Og det var viktig å danse og bråke imellom gårdene i romjulen. Julebukken var en skremmende, nærgående skikkelse, som ofte krevde mer enn litt godteri. Han kunne dukke opp, helt plutselig, i juleselskaper. Selv om alle visste at det bare var en kjenning som hadde kledd seg ut med hode og horn, var det en truende skapning som skremte barna, og til og med «kunne gjøre fruentimmere med barn, uten at de visste det». Så for å stagge julebukken, så skjenket de bukken øl og senere, brennevin. Om det ble mindre med barn av det blant ”fruentimmerene”, fortelles det ikke noe om
På 1900 tallet hadde tradisjonen med å gå julebukk, utviklet seg til en lek der barn kledde seg ut i romjula. På nyttårsaften eller 13. dag jul gikk man fra dør til dør, sang julesanger og fikk godteri og julekaker som belønning.
Om du er voksen og vil ta tilbake gamle tradisjoner, finn frem et gammelt kostyme og besøk naboen i romjula. Kanskje blir det en øl eller to på deg.
