Jul eller jól, er en av de eldste festene vi har. I dag er det en kristen høytid, men opprinnelig hadde det svært lite med Kristi fødsel å gjøre.
Juleblot, midtvinterblot, eller jól, var en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv, altså 28 dager etter vintersolverv. Noen hevder at det var en fest for sola, så den skulle komme tilbake, andre hevder at det var en fest for Odin og fruktbarhetsguden Frøy.
Det var først på 900 tallet, under Håkon den gode, at det ble en kristen feiring og at man skulle feire jul den 25. Desember. Hensikten var å stoppe det hedenske offerritualet som en del av en politisk prosess med å kristne Norge. Derfor fikk den kristne høytiden overta det gamle navnet «jul».
Juletre.
Tradisjonen med juletre, stammer fra Tyskland, som mange av våre juleskikker. Første gangen man hørte om å pynte et tre innendørs, var på 1500 tallet i Sør-Tyskland der håndverkerlaugene pyntet treet med epler og søtsaker og som medlemmenes barn fikk høste trettende dag jul. Senere spredde skikken seg til private hjem og dukket først opp i Norge og Oslo 1822 ved en viss frøken Weinschenck.
Merkur.
I dag så er det vel mer handelsstandens gud Merkur vi feirer. Undersøkelser har vist at den som regel begynner allerede i begynnelsen av oktober med julegodter og eskalerer frem mot julaften. Feiringen av handelsstandens jul avsluttes en gang i januar når de plukker ned sine skilt fra vinduene hvor det står sale, rea og salg.
