På 1500 tallet, var Hamburg verdens øl-hovedstad. Og hamburgerne selv, drakk cirka 10 ganger så mye øl som i dag.

Det ”flytende brødet” gjorde Hamburg til verdens viktigste øl-by og til en metropol. Og drøyt  to liter øl om dagen drakk hamburgerne alene. Sånn rundt regnet 1000 liter øl per år.  Stor som liten. Øl var basis maten i alle hushold.

Til frokost spise man en søt ølsuppe, stor som liten. Middagen besto som regel av sild og øl eller grøt og øl. Og til aftens nøt man gjerne noen øl for å avslutte dagen. Nå skal det sies at det daglige ølet ikke var så sterkt. Som regel holdt det mellom 2-3 prosent alkohol. Sterkere øl ble sendt på eksport da det holdt bedre og var bedre egnet til det.

Hansaens store brygghus

middelaldre-brygg Hamburg var Hanseatenes store brygghus. Det hele begynte 1220 og fikk et riktig skubb i 1233 da humle erstatte pors som vørt i ølet. Det var munker som hadde med seg humle til de første humlebryggeriene. Og humla ga ølet fra Hamburg en bedre smak og ikke minst konserverte det ølet bedre enn pors. En viktig forutsetting for Hanseatenes eksport. En annen viktig sak som gjorde ølet fra Hamburg viden kjent, det var ikke giftig. Tidligere var det vanlig å blande Bulmeurt i surøl, først og fremst for at den hadde en konserverden virkning, men den hadde også noen kjedelige bivirkninger. Urten er nemlig psykoaktivt og ga øldrikkerne noen opplevelser man helst vil være foruten.

Kvalitetskontroll

For å sikre kvaliteten på ølet, måtte alle bryggerier i Hamburg levere inn cirka 2 liter øl pr brygg for å testes av byrådet i Hamburg. Og det var ikke hvem som helst som fikk smake og teste. Det var spesialansatte borgere som hadde denne viktige og ærefulle oppgaven. Det var spesielle ”øl-knekter” som samlet inn ølet, det ble så anonymisert, nummerert og man testet klarhet og smak. Så ble resultatet offentliggjort, gjerne på kirkedøren og den som havnet øverst på listen kunne selge ølet sitt dyrere enn konkurrentene. De som havnet lenger ned på listen, var lidenskapelig opptatt av hvordan vinneren brygget. Og den som havnet nederst kunne helle ut ølet sitt. Det var ikke lenger salgbart.

På 1400 tallet, levde cirka 2/3 av Hamburgs 12000 innbyggere av øl-industrien. Rundt 1540 brygget 527 bryggerier i Hamburg 574.000 Hektoliter øl pr år. Hvor det meste gikk på eksport til det rike Holland og Flandern. Noe gikk også til Bergen, men det var ikke riktig populært, da nordmennene hadde en lei tendens til å kapre hansakoggene når de nærmet seg norskekysten.

landauer_i_010_rTre og vann.

Selvfølgelig var det ikke bare lykke med denne enorme øl-eksporten og konsumpsjonene. Man måtte blant annet ha tre til ved og ikke minst ølfat. Et ølfat inneholdt 145 liter og et skip kunne laste 700 tønner. Det fantes mer enn 100 bøkkere som produserte 145000 tønner i året.   Og pga det enorme behovet for tre til, skip, ved, hus og tønner, ble skogene rundt Hamburg temmelig kjapt hugget ned. Senere skjedde det samme med Lüneburger Heide. Et annet problem de hadde, var rent vann. Brønnene i Hamburg slammet ganske raskt igjen av kloakk og skitt. Og det kunne man jo ikke brygge øl av. Derfor lagde man et rørsystem av tre som førte rent vann fra elven Alster gjennom noen enorme vanntårn til Hamburg og bryggeriene.

Rike Hamburg.

Det het seg at Hamburg var den rikeste byen i hele verden på 1500 tallet. Bare rundt 1540 ga ølskatter mer enn 13 Millionen Euro i Senatskassa. Og det het seg at det ikke fantes tiggere i hansastaden Hamburg, en sannhet med store modifikasjoner.

Mot midten av 1700 tallet var øl-eventyret i Hamburg mer eller mindre over. Inn kom te og kaffe og isteden for å spise øl-suppe til frokost, ble det finere med brød og kaffe. En annen minst like viktig sak, var moralister og medisinere som advarte mot den enorme øldrikkingen. Og ordet „Bierteufel“ eller øldjevelen ljomet over byen.

1800 tallet

gastwirtschaft_und_fruhstuckslokal_passel_am_rodingsmarkt_in_hamburg__fotopostkarte__um_1900__foto_shmhSiste oppblomstringen for øl i Hamburg, kom på slutten av 1800 tallet, med pils og lagerøl. Samt at medisinere og moralister hadde funnet ut at sprit var mer skadelig for sjel og legeme enn øl. Da gikk en rekke av de private småbryggeriene over til aksjebryggerier og til større enheter. Det siste av disse bryggeriene var Holsten som ble kjøpt opp av Carlsberg i 2004 og ble flyttet ut til Altona. Men heldigvis holder trenden på å snu i Hamburg. Det ene mirkobryggeriet etter det andre popper opp i byen. Godt hjulpet av Museum für Hamburgische Geschichte, som rent faktisk har sitt eget øl basert på oppskrift fra 1540. De deler villig ut oppskrifter og tipser om malt og humle som ble brukt den gang da Hamburg var verdens øl-hovedstad.

Museet har en fast utstilling om øl og ølet som de selv produserer er forbannet godt, så har du veiene forbi, så stikk innom:

  • Museum für Hamburgische Geschichte
  • Holstenwall 24
  • 20355 Hamburg
  • Tel. 040 428 132 100 info@hamburgmuseum.de

 

2 KOMMENTARER

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.