Det som er det fine med øl er at det er flytende og det smaker godt. Og dessuten er det så sunt at det igjennom årtusener har blitt brukt innen medisinen.
Theophrastus Paracelsus Bombastus sa det så vist i 1520: «La vår mat være medisinen og medisinen være maten «! I dag ville vi vel kalt ham alternativlege. Men, han kan være verd å lytte til for det. Og da spesielt i forhold til øl, som han mente var en naturlig del av maten og derfor en naturmedisin.
Men, han var ikke den første som oppdaget den legende og forebyggende virkningen øl hadde på kroppen vår. Den greske filosofen Aristoteles hevdet at øl var en god, mild og ufarlig sovepille. Og den greske poeten Palladas sa: «Det er ikke uten grunn at jeg har hevdet at øl er en guddommelig drikk. Nå har jeg vært febersyk i fire dager men etter noen krus øl, ble jeg feberen kvitt.”
Hildegard av Bingen
Også abbedissen Hildegard av Bingen, den største legen i det tolvte århundre, sa visstnok i år 1150: «Cerevisiam Bibat! Drikk øl! «. Selvfølgelig mente hun det som medisiner. Og de som hevder at øl på latin er «Cervisia» skal være klar over at Hildegard av Bingen var så dannet, at hun brukte den gamle formen. Så hun anbefalte virkelig øl til medisinsk bruk.
Det gjorde man også i en epistel som ble publisert i Ulm i 1641. Jeg klarer dessverre ikke å oversette den like elegant som den er skrevet, så derfor må dere nøyes med den tyske.
» Das Bier gibt grober Feuchte viel,
stärkt’s Geblüt und mehret’s Fleisch ohn Ziel.
Es leert die Blas und weicht den Bauch,
es kühlt ein wenig und bläst auch auf. «
I 1775, skrev den saksiske legen Henckel i et større vitenskapelig arbeidet at ”det beste apoteket er kroa. For i øl finner man essenser som styrker hjerte, blodet og sinnet.”
Historie fra Schleswich
Fra byen Schleswich i Nord-Tyskland kom det en historie i 1795 som visst nok stammet tilbake fra nyttårsaften i 1768. Det var en sliten bondemann ved navnet Norbert Poch som led av akutt revmatisme og hadde hatt gikt i lange tider. Noe som gjorde at han hadde store problemer med å bevege seg. På nyttårsaften kom det noen gode naboer inn til ham for å holde ham selskap nyttårsaften. På den tiden var det kjent i hele Tyskland at ølet i Schleswich var både godt og sterkt, så snart var den godeste Norbert Poch beruset på øl. Det var jo riktig festlig, men det morsomste var at bondemannen ikke klarte å tømme ølglasset til vær sang. Men, han klarte å drikke såpass at han tilslutt mistet bevisstheten en stund. Men, da han våknet til liv igjen, var både revmatismen og gikten vekk og kom aldri tilbake. Og ifølge historien, beviser dette at øl er bra mot både revmatisme og gikt.
Mer seriøst kan man kanskje ta boken «Handbook of Nutrition» som kom i 1920. Den hevder at øl dessverre blir neglisjert altfor ofte i moderne medisin. For en god øl representerer noe av det beste ved alkoholholdige drikker og som kan forebygge en rekke sykdommer. ” Lyst øl forenet med de svake alkoholkomponentene og med svært spesifikke ernæringsmessige egenskaper, samt at øl er forfriskende, gitt av en lykkelig blanding, oppløst i alkohol, som dekstrin, maltose, bitterhet og karbonsyre. »
Jeg er ikke helt sikker på hva denne lærde boken mener, men, det er sikkert riktig og sunt.
. Kilde: Boken ”Durst wird durch Bier erst schön”
