Om du trodde at alkoholavgifter og ølskatt er av ny dato og noe man bare praktiserer i Norge og Sverige, tror du virkelig feil.

Tyskerne har også hatt skatt på øl igjennom uminnelige tider. Rent faktisk er skatt på øl noe så gammelt at man ikke vet hvem det var som skattla øl første gangen. Men det er sikkert at det fantes en vørtavgift på Karl den Stores tid. En avgift eller skatt som eksisterte fra år 800 til cirka år 1000. Neste gang man hører om skatt på brygging og øl, er i den vakre Riksstaden Ulm som innførte en desidert skatt på alle former for øl i 1220. Begrunnelsen var at man skulle finansiere et av de utallige korstogene.

Verre var det i 1388 da Greve Friedrich VI i ergret alle bryggerne i Kulmbach og områdene rundt med en avgift som ble kalt ” Zapfenpfennig” eller tappe pfennig samt at det også kom en skatt som ble kalt noe så fint som ”Tranksteuer”. Med andre ord, for hvert fat øl måtte man betale en Gulden. ”Die herrschaft in der stat und auff dem lande nuemet von iglichem futer pires ein gulden zu ungelt« forordnet han. En Gulden var verdt sånn cirka tre arbeidsdager a 13,5 timer. Så det var ikke noen lav skatt. Og når man kom så godt i gang i de andre fyrstedømmene, så var det vel ikke mer enn rimelig at man også ville ha ølkatt i Hamburg og i Bayern. I 1543 gikk det løs begge steder. I og for seg var det ikke noe nytt å betale skatt på drikke i München. Der hadde man betalt skatt for vin siden 1385. Akkurat i Bayern var det jo litt spesielt å skulle betale skatt på øl. Det var tross alt Hertugene Wilhelm og Ludwig som hadde innført Reinheitsgebot, eller Renhetsloven av 1516. Men, de herrer hertuger behøvde penger for å kjøpe de svebiske byene Gundelfingen, Lauingen og Höchstädt. Først innførte de toll på alt utenlandsk øl, så på all vin og tilslutt kom altså skatten på det elskede bayerske ølet. Nå ble det aldri til at de kjøpte disse stedene. Og skatten betalte man aldri tilbake. Men, de hadde endelige penger nok til å starte en krig mot tyrkerne isteden. Skatten pr spann øl var 2 Kreuzern. Noe som tilsvarer en dagslønn for en vanlig arbeider. Senere steg den til hele 64 Silberpfennigen. Men da var krigen mot tyrkerne slutt. Det eneste man satt igjen med, var det tyske uttrykket Bierpfennig« som brukes den dag i dag om skatt på øl. Under Trettiårskrigen, ble den såkalte Bierpfenning høyd hele fire ganger. Da man skulle høye den for femte gangen i 1749 klaget bryggerlauget at hele 37 bryggere med hustruer hadde død av frykt og nød på grunn av disse forskrekkelige skattene. Men, den beste skatten, synes jeg, sto Bismarck for. Han la 1 mark skatt på hver flaske sekt for å bygge den tyske marinen. Og den skatten har man den dag i dag. Og det på tross av at marinen har blitt både bygd og senket.

Om man ser på ølskatten i Tyskland i dag, så er den basert på vørten i ølet. Lettøl koster bare halvdelen av pilsner og pilsner koster bare halvdelen av sterkøl. Store bryggerier betaler mer skatt pr liter en mindre bryggerier og mikrobryggerier betaler ikke skatt i det heletatt. Det siste er for å beskytte de små bryggeriene. Og det var litt om øl og skatt igjennom historien.

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.