Den raskest voksende hobbyen i Norge, er hjemmebrygging. Det å lage sitt eget øl er ikke noen ny oppfinnelse her i Norge. Det var først da vi flyttet til byene og så øl-flaskene som sto på rekke og rad i butikkene at de fleste av oss, sluttet med moroa.
Nå skal jeg ikke påberope meg å være noen ekspert på hjemmebrygging. Så det meste av denne teksten har jeg stjålet fra Tom Young, en tidligere glimrende øl-skribent og nå markedssjef på Nøgne Ø.
Den enkleste måte å brygge øl på, er å stikke innom Europris eller bestille et ferdig Beer-kit fra Nøgne Ø. Der har de alt du trenger for å komme i gang. Jeg forutsetter da at du har en stor kjele og vaskemiddel for desinfeksjon (f.eks klorin). Du trenger et ølsett, et gjæringsfat, gjærlås, flasker, korker og korkpåsetter. Og alt kan du få for langt under tusenlappen. Ølsettet inneholder flytende maltekstrakt, som oftest tilsatt humle. Ølgjær følger med i form av en pose tørrgjær. Fremgangsmåten er enkel: Legg tørrgjæren i en kopp lunkent vann, kok opp vann og hell ølsettet og vannet i et gjæringskar. Ønsker du et sterkere øl kan du bruke to ølsett eller kjøpe et par poser med tørket maltekstrakt. Fyll på med kaldt vann og kjøl ned til du når gjæringstemperatur, ca 20 grader. Tilsett gjæren, sett på lokket og gjærlåsen, og la ølet stå ca 2 uker. Du får rundt 20 liter øl fra et slikt ølsett. Dette er bare det første steget på veien til å bli avhengig. Ikke av øl, men selve bryggingen. For på denne måten kan du lage helt OK øl, men for de fleste er dette bare et steget til videre utforsking av ølbryggingens mange muligheter.
Brew-In-A-Bag
Med denne metoden tar man et steg videre fra å brygge med ølsett, og her bruker man poser med knust malt (korn) som man lar trekke i varmt vann. Man «mesker» altså akkurat som bryggeriene gjør ved å trekke sukkerstoffene ut av malten ved å holde en jevn temperatur på vannet (60-70 grader) i en times tid. Ofte tilsetter man her ekstrakt i tillegg til malten. Dette fordi metoden kan gi mindre kontroll over temperatur, og dermed lavere andel gjærbart sukker, og fordi en gjerne ønsker et større volum enn BIAB-gryten gir. Deretter kokes vørteren og humle tilsettes ved intervaller for å få aroma og bitterhet i smaken. Som med ølsett/ekstrakt finnes det også her ferdige bryggesett som inneholder alt man trenger for å lage et godt øl. Disse er enten basert på tilgjengelige øl man kan kjøpe i butikken, slik som Nøgne Øs hjemmebryggerkit, eller sett sammensatt for forskjellige øltyper slik bryggebutikkene nå tilbyr. Et annet sted man kan finne malt og humle, er i Kjeller 5 i Tromsø.
Maltbrygging («all grain»)
All grain eller maltbrygg er tilsvarende den metoden som bryggeriene brygger på, men i mindre skala, selvfølgelig. Kornet (maltet) knuses, og man varmer opp vann i en kjele. Når vannet har nådd ønsket temperatur, has maltet oppi. Dette kalles mesken. Temperaturen i mesken varierer med hvilken type øl du lager. Deretter kokes vørteren i rundt en time (avhengig av oppskrift), humle tilsettes ved ønskede intervaller og det hele kjøles deretter raskt ned til ønsket gjæringstemperatur. Med andre ord er prinsippene ganske like uansett hvilken bryggemetode du bruker. Her finnes det en rekke forskjellige utstyrsnivåer for å letter bryggingen. Og det er her hobbyen blir dyr. For utstyr kan man kjøpe fra noen tusenlapper til flere hundretusen.
Gjæring
Det heter seg at man ikke lager ølet selv. Det er gjæren som lager ølet. Gjæren er utvilsomt den viktigste bestanddelen i prosessen. Uten gjær, intet øl! Gjæren spiser opp sukkerstoffene i vørteren og omdanner dem til CO2 og alkohol. Desto mer sukkerstoffer vørteren inneholder, desto høyere alkoholprosent vil det potensielt være i det ferdige ølet. Potensielt fordi gjæren må få riktige arbeidsforhold for å gjøre (gjære!) jobben sin. Det innebærer riktig og forholdsvis stabil temperatur, arbeidsro og en vørter som hverken er for sukkerholdig i forhold til gjærens kapasitet eller for stor i forhold til antall tilgjengelige gjærceller.
Renslighet
Renslighet er essensielt når man brygger øl. Ved nedkjøling av vørteren er den full av sukkerstoffer, og følgelig et paradis for villgjær og bakterier. Får du dette i ølet ditt kan du bare forberede deg på å helle det i sluket.
Et infisert øl smaker faen. Mildt sagt. Derfor er det viktig at du rengjør og desinfiserer alt du bruker til ølbryggingen og ikke minst som skal komme i kontakt med vørteren. Renslighet er et mantra blant hjemmebryggere, og det med god grunn. Du finner neppe en hjemmebrygger som aldri har hatt infeksjon i en batch eller en flaske eller fler. Selv store, industrielle bryggerier har opplevd dette. Rengjøringsmetoder kan du lese alt om på norbrygg.no, og du kan kjøpe forskjellige rengjørings- og desinfeksjonsmidler på de fleste bryggerbutikkene.
Flasking
Når ølet er ferdig gjæret må man lagre det på flasker eller fat. Det tilsettes ekstra sukker ved flaskingen for at ølet skal danne naturlig karbonering. Det tar 1-2 uker fra du flasker til du kan forvente at ølet er ferdig. Som oftest lønner det seg å vente lenger, slik at ølet får «satt seg». Flasker er det enklest å kjøpe som pant, altså kasser med 0,33-flasker i dagligvarebutikken. Forskjellige typer flasker kan også kjøpes i bryggebutikkene. Men, husk nå å rense flaskene mer enn grundig.
Fat
Mange velger å lagre ølet på såkalte Corneliusfat for enkel tapping av øl, og dette er også den mest bekvemme måten å gjøre det på. Men det krever altså en liten engangsinvestering. Ikke bare til fatene, CO2-beholderen og slanger/tappekran, men også til et eget kjøleskap med utførsel av slanger.
Som sagt, jeg er ingen spesialist på hjemmebrygging. Men, jeg har venner og bekjente som er. Så har du spørsmål vedrørende brygging så ikke vær redd for å spørre.
