Fra tulipanmanien i Nederland til dotcom-boblen og dagens kunstige intelligens. Mennesket har en bemerkelsesverdig evne til å tro at akkurat denne gangen er alt annerledes. Men mens økonomiske bobler sprekker, finnes det produkter som har overlevd både imperier, kriger og økonomiske sammenbrudd. Tre av dem er olivenolje, vin og tørrfisk.
For noen dager siden satt jeg og funderte over den voldsomme utviklingen innen kunstig intelligens. Ikke fordi jeg tviler på teknologien. Tvert imot tror jeg AI vil forandre samfunnet på måter vi ennå ikke helt forstår. Men jeg begynner å lure på om de enorme investeringene, særlig i datasentre, minner litt for mye om tidligere tiders økonomiske eventyr.
Det fikk meg til å tenke på tulipanløkene i Nederland på 1630-tallet. På jernbanemanien i Storbritannia på 1840-tallet. Og selvfølgelig dotcom-boblen rundt årtusenskiftet.
Historien er full av mennesker som har vært overbevist om at de har funnet veien til evig rikdom.
Noen ganger har de til og med hatt rett når det gjelder teknologien. Jernbanen forandret verden. Internett gjorde det samme. Men det betydde ikke at alle som investerte i dem, ble rike.
Og kanskje er det akkurat her vi finner forskjellen mellom det som er moderne, og det som virkelig varer.
For mens investorer har jaget den neste store revolusjonen, har mennesker fortsatt med tre ganske enkle ting: presset oliven, gjæret druer og hengt fisk til tørk.
Olivenoljen – Middelhavets flytende gull
Oliventreet har fulgt menneskene rundt Middelhavet i tusenvis av år. Grekere, fønikere og romere dyrket oliven, presset olje og handlet med den over store avstander.
Olivenoljen var ikke bare mat. Den ble brukt til belysning, kroppstell, religiøse ritualer og medisin.
Romerne utviklet et omfattende handelssystem der olivenolje ble fraktet i amforaer fra blant annet Hispania til Roma og andre deler av imperiet.
Keisere kom og gikk. Vestromerriket falt. Handelsveier ble ødelagt og nye oppsto.
Men oliventreet fortsatte å bære frukt.
I dag kan vi gå inn i en butikk og kjøpe olivenolje fra områder der mennesker har dyrket oliven siden antikken. Produksjonen er blitt modernisert, men prinsippet er fremdeles det samme.
Man høster oliven og utvinner oljen.
Det er nesten provoserende enkelt i en verden som stadig jakter på nye teknologiske løsninger.
Vinen – sivilisasjonens trofaste følgesvenn
Vinens historie er enda eldre enn mange forestiller seg. Arkeologiske funn fra dagens Georgia viser at mennesker laget vin for rundt 8 000 år siden.
Siden har vinen fulgt oss gjennom praktisk talt hele den dokumenterte historien.
Egypterne drakk vin. Grekerne diskuterte filosofi over vinkrateret. Romerne utviklet vinproduksjon og handel i store deler av Europa. I middelalderen bidro klostrene til å videreutvikle vindyrkingen, samtidig som generasjoner av vinbønder fortsatte arbeidet på markene.
Selv vinlusen phylloxera, som ødela enorme deler av Europas vinmarker på 1800-tallet, klarte ikke å ta knekken på vinen.
Og det er kanskje det mest fascinerende.
En vinbonde i Burgund arbeider fortsatt med mange av de samme grunnleggende utfordringene som forfedrene gjorde. Været, jordsmonnet, druene og tidspunktet for innhøstingen.
Selvfølgelig har moderne teknologi gjort vinproduksjonen langt mer presis. Men ingen datamaskin kan bestemme at solen skal skinne akkurat når druene trenger det.
Og ingen kunstig intelligens kan erstatte tiden det tar for en vin å utvikle seg.
Det finnes ingen snarvei til en virkelig god årgang.
Tørrfisken – Nord-Norges bidrag til verdenshistorien
Og så har vi tørrfisken.
Kanskje det mest undervurderte av de tre produktene, i hvert fall når vi snakker om verdenshistorie.
I mer enn tusen år har tørrfisk vært en av Nord-Norges viktigste handelsvarer. Allerede i vikingtiden ble tørket fisk fraktet sørover, og i middelalderen ble handelen en viktig del av forbindelsen mellom Nord-Norge og Europa.
Tørrfisken var med på å skape velstand langs kysten. Den bidro til Bergens betydning som handelsby og knyttet norske fiskere til markeder langt utenfor landets grenser.
Det geniale med tørrfisk er at produksjonen bygger på noe så enkelt som naturens egne forutsetninger.
Fisk, vind, kulde og tid.
Ingen kunstige tilsetningsstoffer. Ingen avanserte maskiner er nødvendige for selve tørkingen.
Og resultatet?
Et produkt som kunne fraktes over enorme avstander og oppbevares lenge uten kjøling.
I Italia har norsk tørrfisk vært en del av matkulturen gjennom århundrer. Også i andre europeiske land har tørket torsk spilt en viktig rolle, selv om metodene for konservering har vært forskjellige. Portugisernes berømte bacalhau er for eksempel vanligvis saltet og tørket torsk, ikke den usaltede tørrfisken vi kjenner fra Lofoten.
Det er egentlig ganske utrolig å tenke på at fisk som henger på hjell i Lofoten, er en del av en handelstradisjon som er eldre enn de fleste europeiske nasjonalstater.
Når fremtiden blir en boble
Og dermed er vi tilbake til kunstig intelligens.
I dag investeres det astronomiske summer i datasentre, databrikker og energiforsyning. Selskaper prises ut fra forventninger om en fremtid som ennå ikke eksisterer.
Jeg tror kunstig intelligens er kommet for å bli. Den vil sannsynligvis bli like selvfølgelig som elektrisitet og internett.
Men jeg er langt mer usikker på om alle investeringene som gjøres i dag, vil vise seg å være fornuftige.
For det er en vesentlig forskjell mellom en teknologi som forandrer verden, og en investering som gir avkastning.
Jernbanen var en revolusjon. Likevel tapte mange investorer formuer da jernbaneboblen sprakk. Internett forandret nesten alt ved måten vi lever og arbeider på, men det reddet ikke investorene i alle dotcom-selskapene som forsvant rundt årtusenskiftet.
Kanskje vil vi om noen år oppleve at utbyggingen av datasentre bremser kraftig opp. Kanskje vil verdsettelsene falle til mer normale nivåer. Og kanskje vil noen av dagens mest omtalte selskaper være glemt.
Det betyr ikke at teknologien har mislyktes.
Det betyr bare at økonomien igjen har oppdaget forskjellen mellom forventninger og virkelighet.
Og det er en oppdagelse menneskeheten har gjort ganske mange ganger før.
Tre produkter og én viktig forskjell
Det er selvfølgelig ikke slik at olivenolje, vin og tørrfisk aldri har opplevd økonomiske kriser. Prisene har svingt, produsenter har gått konkurs, og handelen har blitt rammet av både krig og politiske konflikter.
Men produktene har overlevd.
Kanskje fordi de dekker behov som er eldre enn økonomiske teorier og finansmarkeder.
Vi trenger mat
