Det er lett å tro at vinens gullalder aldri vil ta slutt. Vi som er opptatt av vin ser den overalt. På restauranter. I sosiale medier. I aviser og magasiner. På Vinmonopolet. På festivaler og smakinger.
Likevel viser tallene noe annet.
Over hele Europa faller vinforbruket.
Frankrike drikker mindre vin enn før. Italia drikker mindre vin enn før. Spania drikker mindre vin enn før. Til og med i land der vin nærmest er en del av nasjonalidentiteten, går forbruket ned.
For noen høres det dramatisk ut. For andre er det bare en naturlig utvikling. Kanskje er det begge deler. For sannheten er at vi lever annerledes enn foreldrene våre gjorde. I dag er situasjonen annerledes.
Mange unge drikker mindre alkohol enn generasjonene før dem. De trener mer. De tenker mer på helse. De er vant til å ha et langt større utvalg av drikkevarer enn det foreldrene hadde. Øl, cider, cocktails, alkoholfritt og energidrikker konkurrerer om oppmerksomheten.
Vin er ikke lenger den selvfølgelige kongen på bordet. Samtidig ser vi noe interessant. De som faktisk kjøper vin, er ofte mer interesserte enn før. De vil vite hvor vinen kommer fra. Hvem som har laget den. Hvilken drue som er brukt. Hvordan jordsmonnet påvirker smaken. Om produsenten jobber økologisk eller biodynamisk.
Kanskje drikker vi mindre. Men kanskje drikker vi også bedre. For mange av oss handler vin i dag mindre om alkohol og mer om opplevelser.
En flaske riesling kan være en reise til Mosel. En nebbiolo kan fortelle historien om Piemonte. En albariño kan bringe tankene til den spanske Atlanterhavskysten. Det er kanskje nettopp her vinens fremtid ligger.
Ikke i volum. Ikke i flere flasker. Men i historiene. I menneskene.I opplevelsene.
For vin har alltid vært mer enn bare det som er i glasset. Det er kultur. Historie. Mat. Reise. Møter mellom mennesker. Og så lenge vi fortsatt er nysgjerrige på verden rundt oss, tror jeg også det vil være plass til vinen.
Kanskje ikke på samme måte som før. Men på en ny måte.
Vin er heller ikke alene om utfordringene. Også ølbransjen merker endrede forbruksvaner, høyere kostnader og tøffere konkurranse. Tidligere i år skrev vi om hvordan flere europeiske bryggerier opplever en krevende tid i artikkelen om den europeiske ølkrisen. Kanskje er det ikke alkoholen som forsvinner, men måten vi forholder oss til den på.
Les også: Øl-krise i Europa?
