En tørr hvitvin fra Piemonte.

19. juni 2014

Hvitvin er ikke det første man tenker på, når man sier Piemonte, Italia. Og spesielt ikke en tørr hvitvin laget på den lokale drua erbaluce.

For meg var drua og vinen en helt ny opplevelse. Og la meg si det først som sist, Erbaluce di Caluso 2013 er ikke noen dårlig opplevelse. Tvert i mot.

Azienda Agricola, drives av Bruno Giacometto som holder til i byen Caluso og overtok driften av eiendommen etter sin far i 2001. Det dyrkes i dag vin på 6 ha med vinmarker, hvorav 4 ha er plantet med erbaluce. I tillegg til den tørre utgaven av Erbaluce di Caluso lager han også en Spumante og en Passito samt rødvinene Canavese Rosso og Canavese Nebbiolo. Total produksjon fra denne adressen er på beskjedne 25 000 flasker årlig. Erbaluce di Caluso 2013 er ueiket og gjæret ved lav temperatur (13-14 °C) for å bevare frukt og friskhet.

Erbaluce di Caluso 2013 87 poeng.

Og hvordan er Erbaluce di Caluso 2013? Fargen er lyst gul med et grønt skjær. Duften har en nydelig sitrus og grønne epler. Og duften følger smaken med en tørr, friskhet og fin fyldighet som balanseres veldig godt av en elegant syre. Ettersmaken er god med et lite snepp av bitterhet på slutten som tiltalte meg.

Denne her vil passe glimrende både til samtaler og skalldyr. Godt kjøp.

Kilde om gården fra Vinforum.

Hvitvin fra Frankrikes hage, Loire.

Vidar Pedersen

19. juni 2014

Det er ikke bare på grunn av vinen Loire ligger på Unescos verdensarvliste.

Loire er et av de vakreste stedene i hele Frankrike. Og det er ikke uten grunn at Loire blir kalt Frankrikes hage. Foruten om vin, så er det over trehundre vakre slott, spennende grotter der det dyrkes sopp og lagres vin og ikke minst produserer de mat som passer som hånd i hanske til de lokale vinene.

Loiredalen strekker seg fra byen Nantes ved atlanterhavskysten og femti mil østover til byen Sancerre- og denne strekning er igjen delt inn i fire regioner, Nantais, Anjou-Saumur, Touraine og øvre Loire. Og for å bli riktig forvirret så er disse igjen delt opp i underliggende appellasjoner. De mest brukte druene er muscadet, chenin blanc, sauvignon blanc til hvitvin og gamay og cabernet franc til de røde.

14366451-vineyards-near-to-sancerre-in-the-loire-valley Det å beskrive de hvite vinene fra Loiredalen med et ord, er kav i havet umulig. Der er altfor mange varianter og stiler til det. Men, noe fellestrekk finnes det. Blant annet har alle vinene har en frisk fruktsyre, noe som gjør at de er tett på perfekte til lagring.

Nantais

I Nantais ligger Muscadet-Sevre-et-Maine. Druen er muscadet, eller mélon de bourgogne som det kalles lokalt. Står det «Sur Lie» på etiketten, har vin vært på bunnfall i det minste over vinteren.

I dag så ser man at det blir mer og mer økologisk landbruk i området. Samt at man satser mer og mer på kvalitet enn kvantitet. Derfor prøver man å få mer karakter av jord og mineral i muscadetvinen.

Anjou-Saumur.

Anjou-Saumur produserer alle typer vin- rosé, musserende, rød, tørr hvit og søt hvitvin.

I Saumur har man spesialiserer seg på musserende vin laget på Champagne-metoden, med en andre gjæring på flasken. Druene er chenin blanc, chardonnay, sauvignon blanc, men også de blå druene cabernet sauvignon, cabernet franc, malbec, Gamay, Grolleau, Pineau d’Aunis og pinot noir er tillatt. Man lager også da hovedsakelig på Chenin Blanc..

Søt vin med karakter

I Anjouregionen produseres søte hvite viner fra Coteaux du Layon, Bonnezeaux og Quarts de Chaume. Chenin Blanc druer blir i blant angrepet av Botrytis cinerea, også kjent som «edle råte». Disse vinene er proppfulle av karakter og har en fantastisk aroma og smak av mandler, våt ull og honning.

Savennières.

Savennières derimot, har spesialisert seg på tørre hvitviner av chenin blanc. Produksjonen er i en liten skala – appellasjonen er bare 145 hektar.

– Økologisk vingårdsarbeid blir stadig vanligere, vi høster for hånd og bruker sjelden nye fat, eller fat i det hele tatt. Vinene bør reflektere appellationens terroir, sier Evelyne de Pontbriand, på Domaine du closel, til Le Figaro.

Domaine Baumard er i følge Le Figaro, et godt eksempel på den dynamikken. De pløyer og sår gress vekselvis for å redusere skadeangrep. Siden begynnelsen av 2000 tallet, bruker de bare skrukork i på vinflaskene. Bare for å beholde vinens fruktighet og ikke ødelegge drue- og opprinnelseskarakteren i vinen. Noe som naturkorken visst nok ikke gjør.

Touraine er mest kjent for sine røde viner, men det produseres også en rekke bra hvitviner også. Først og fremst produsert på chenin blanc og sauvignon blanc, som de kan blande inn opp til 20 prosent chardonnay i. Den mest kjente appelasjonen er Vouvray. Herfra kommer det sofistikerte musserende viner, som enten er perlende (petillant) eller helt musserende (Mousseux). Men, det lages også langlivede tørr eller søte hvite viner av Chenin Blanc.

Øvre Loire.

Her dominerer den grønne og aromatisk drua sauvignon blanc. Sancerre og Pouilly-Fumé er de mest kjente områdene, men den typiske druekarakteren og sitrusfriske syra, kan du også finne i viner fra Menetou-Salon, Quincy og Coteaux du Giennois.

Også her prøver man nå å tilpasse seg forbrukerne og den klassiske duften av ”kattepiss på stikkelsbærbusker” er kraftig på vei tilbake. Nå høstes det senere og vinen heller nå mer mot mineraltoner, sitrus og tropisk frukt. Grunnen til denne endringen er at det er en yngre generasjon som nå tar over, og akkurat som i Muscadet, Anjou-Saumur og Touraine er det ”den grønne bølgen ” som dominerer i vinmarkene samt kvalitet foran kvantitet.

Kilder: Oxford vinleksikon, Le Figaro, Systembolaget.

Andy Loudon vant Havana Club Cocktail Grand Prix

Vidar Pedersen

18. juni 2014

Det var den britiske bartenderen Andy Loudon som vant den 10. utgaven av Havana Club Cocktail Grand Prix. I år ble bartendere fra hele verden utfordret i å delta i Cubas tradisjonsrike cocktailarv ved å skape den neste Cubanske, klassiske cocktailen.

Deltakerne ble bedt om å lage en enkel, høykvalitetscocktail inkludert lokale ingredienser som deltakerne selv handlet inn gjennom det ukelange oppholdet på Cuba. Ved å hente inspirasjon fra verdenskjente cocktails som Mojito og Daiquiri, var det Loudon, fra Satan’s Whiskers i Øst-London, som vant konkurransen med sin Jose Marti Especial cocktail, basert på Havana Club 3 Años, fino sherry og pastis, med lime, sukkerlake og nelliker.

Andre plass gikk til Tysklands Indika Bandula Silva med sin Doña Isabel cocktail bestående av Havana Club 3 Años, Cubansk cordial, rosa grapefrukt, fersk limejuice og Angostura bitters. På tredjeplass finner vi El Cantinero cocktail, skapt frem av Alessandro Palumbo fra Cayman Islands, basert på Havana Club 7 Años, honning, kaffebønner og mynte.

Chris Grøtvedt, Norges deltaker og best blant de nordiske, endte på en fantastisk 8.plass, noe som setter Norge høyt opp på listen som en stor cocktailnasjon.

Finalen fant sted forrige uke (5. juni 2014) på det legendariske hotellet Habana Riviera hvor deltakerne deltok på seminarer og workshops som omhandlet blant annet Cubansk cocktailkultur, kultur og miljø og selvfølgelig også Havana Club. Seminarene ble holdt av noen av verdens dyktigste innenfor brennevin, som Dave Broom, Naren Young, Jared Brown, Anistatia Miller og Maestro Ronero Asbel Morales.

-Som bartender er jeg godt kjent med Cubas gode rykte innen cocktails, så å bli utfordret i å komme opp med en ny Cubansk verdensklassecocktail som vil bestå tidens test slik som Mojito, Daiquiri og El Presidente var ekstremt spennende. Det intensive programmet på Havana hjalp meg i å forstå Cubansk rom og landets cocktailkultur, mens strendene i Havana og Malecon inspirerte meg til å skape Jose Marti Especial, som gikk godt hjem hos dommerne. Jeg er veldig spent på å se hva kundene hjemme i London syntes om cocktailen og jeg krysser fingrene for at den blir like populær rundt om i verden slik som Mojitoen!, sier Andy Loudon

-Jeg oppfordrer alle bartendere til å delta i Havana Club Grand Prix – Det er en unik mulighet til å få ordentlig innblikk i historien og kvaliteten på Cubansk rom, og å oppleve den autentiske, unike kulturen i Havana.

Vinnercocktailen i Havana Club Grand Prix:

#1: Jose Marti Especial

Ingredienser:

40 ml Havana Club 3 Años
4 nelliker
2 ml Ricard
20 ml limejuice
15 ml Tio Pepe sherry
20 ml sukkerlake

Loudon vant over 47 bartendere fra 42 land. Hans vinnercocktail, José Marti Especial, vil bli server i de beste barene i Havana, inkludert La Guarida i tillegg til at den vil bli promoter rundt om i verden.

Havana Club Grand Prix har vært en av de mest respekterte konkurransene blant bartenderne over de siste 20 årene, mye takket være kvaliteten på dommerne som i år inkluderte den globale rom ambassadøren Ian Burrel, El Floriditas’ Alejandro Bolivar, og verdenskjente miksologist, Tony Conigliaro.

-Standarden på konkurransen er ekstrem høy hvert eneste år og dommerne ble igjen imponert over egenskapene til årets finalister, men det var Andrew’s cocktail og hans klare forståelse av Cubansk rom og cocktailkultur gjorde ham til den verdige vinneren., ifølge Marketing Director of Havana Club, Nick Blacknell

Kilde Pressmelding.

Chardonnay er fra Burgund

Vidar Pedersen

18. juni 2014

Har du spekulert på hvilken vin man mener i amerikanske filmer når de spør om man vil ha en Chardonnay? Vel, det kan være en vin fra Burgund. Det er de som ”skapte” Chardonnay.

Det har vært dyrket vin i Burgund helt siden romertiden. Frem til den franske revolusjonen var det kriken og adelen som eide all vinmarken i Burgund. Men, etter at jorden ble frigitt og fordelt blant bøndene, har Burgund blitt et herlig lappeteppe av marker som er fordelt på kryss og tvers. Noe som i og for seg var Napoleon sin skyld, da han besluttet at alle søsken skal arve likt. Og ingen steder ble det tatt mer bokstavelig enn i akkurat Burgund der markene ble delt i like parseller generasjon etter generasjon. Noen eiendommer er blitt så små at det kan stå en enkelt rad med vinstokker. Og det er også derfor man ikke finner noen gårder som er like store som i f.eks Bordeaux.

I dag så dyrkes noen av verdens beste røde og hvite viner i Burgund. Blant de fremste hvitvinsområdene, finner vi først og fremst Chablis som er det området folk flest kjenner til. Men, sør for byen Beaune, i Côte de Beaune, finnes noen av verdens mest berømte hvite vinregioner, og som produsere Chardonnay viner i en helt annen stil enn i Chablis. Gjerne med klare preg av eikefat lagring. Områdets dyreste og mest berømte hvite viner, kommer fra appelationen Montrachet og som bare er 7 hektar og er delt inn på en rekke forskjellige produsenter. De små landsbyene Puligny og Chassagne er plassert på hver sin side av de syv hektarene, og kalles derfor Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet. Begge disse landsbyene, og i landsbyen Meursault, produserer klassisk hvit burgunder i flere prisklasser under betegnelsen Montrachet.

Chablis.

Chablis-distriktet, som er et av de nordligste i Frankrike. Druene har derfor problemer med å bli helt modne. Vinene fra Chablis skiller seg vesentlig fra andre hvitviner fra Burgund. De er alltid tørre, er lyse og uten det minste hint av tropiske frukter. Chablis er alltid laget på Chardonnay.

Chablis ligger bare 30 km. sør for Champagne, hvor forøvrig Chardonnay er nesten udrikkelig, om det ikke var for at de ble brukt til musserende vin.

De beste vinene i Chablis kommer fra 7 Grands Crus vingårder, som alle ligger i sørvestvendte skråninger og derfor får alle solen, som nå engang kommer i området. Det samme gjelder for de beste Primiers Crus markene, men så går det bokstavelig talt, nedoverbakke. Vanlig Chablis kommer fra de markene som ikke får like mye sol som de beste markene – så druene blir meget grønnere, hvor mye grønnere de blir, avhenger av været. Likevel, selv de lavest rangerte vinene er dyre. Først og fremst for at det ikke dyrkes så mye Chablis, og så lenge det står Chablis på etiketten, så vinen er verdifull. Nå skal det sies at de beste Grands Cru- og Premiere Cru vinene er verd pengene.

Klassifikasjoner i Chablis.

Chablis Grands Crus – 7 marker.
Chablis Premiers Crus
Chablis
Petit Chablis

Druer i Chablis

Chardonnay

Kjente produsenter:

Domaine Vincent Dauvissat
Domaine Francois Raveneau

Noen av de andre hvitvins områdene i Burgund.

Mâconnais

Herfra kommer de enkleste hvite vinene i Burgund. Vinbøndene i området har siden slutten av 1990 tallet jobbet hardt på å forbedre kvaliteten på vinene sine, noe som også merkes. Men, fortsatt kan man finne virkelige prisverd vin herfra.

De beste vinene kommer fra

Mâcon Villages, spesielt da fra La Roche Vineuse, Lugny, Milly-Lamartine og Uchizy.
St Véran.
Pouilly Vinzelles og Pouilly Loché..
Viré Clessé.
Pouilly Fuissé

Côte Chalonnaise

Noen av vinene fra Côte Chalonnaise er produsert for å kunne lagres lenge, men, det er mange spennende viner til en mye billigere penge som er beregnet på å drikke i løpet av to, tre år. De beste hvite vinene kommer fra :

Bouzeron her lages kun vin på Aligoté druen
Rully – De best vingårdene innkluderer Clos St Jacques, Gresigny, La Pucelle, Rabourcé.
Montagny – Beste 1er crus er Les Coères, Les Jardins.

Côte de Beaune

Dette er kjerneområdet for hvit burgunder med sine tre store landsbyer, Meursault, Puligny-Montrachet og Chassagne-Montrachet. Her har klassifiseringssystem virkelig kommet til sin rett.

På de flateste markene, vil vinene bli klassifisert som Bourgogne Blanc: Der hvor skråningene begynner får vinene navn etter landsbyen og i selve skråningen er de fineste vingårdene, hvis viner vil bli tappet for seg, er klassifisert som Premier Cru, f.eks Meursault Charmes eller Grand Cru, f.eks Le Montrachet.

Hvite viner produsert som AOC Bourgogne utgjør den store andelen av Burgund viner. Disse nytes best i løpet tre år eller så, og er svært rimelig i forhold til sine ”finere” kolleger.

Meursault

Mersault vinene er vanligvis veldig velsmakende Selv om området er betydelig større enn sine sørlige naboer, Chassagne og Puligny, har Meursault ingen Grand Crus. Dens tre beste Premier Crus, Les Perrieres, Les Genevrières og Les Charmes – produsere noen av regionens største hvitviner. De er runde, kraftige og aldrer svært bra. Spesielt Perrieres kan produsere noen viner av Grand Cru kvalitet, et faktum som ofte gjenspeiles i prisen.

Mange av vingårdene under Premier Cru, bedre kjent som «landsby» viner, er også vel verdt å se på. Mange av vinbøndene lager sine viner selv, noe som sjelden skjer i Puligny eller Chassagne. Slike viner kan være merket med ‘lieu-dit’ vingården navn, men i mindre type, sammen med Meursault navnet.

Premier Cru Meursault bør drikkes i alderen 5 til 15 år, selv om de kan vare enda lenger. Landsbyvinene er vanligvis på sitt beste mellom 3 til 10 år.

Chassagne-Montrachet

Når det kommer til verdens største hvite viner, ligger de på grensen mellom Chassagne og Puligny . Det hevdes at det er et x som markerer stedet og er skatten ved enden av regnbuen. Bare på noen få hundre meter, ligge fem fantastiske Grand Crus, tre av dem er i Chassagne.

Både Montrachet og Bâtard Montrachet er delt mellom Chassagne og Puligny. Den velduftende, veldig fine og sjeldne Criots-Bâtard-Montrachet derimot, ligger helt innenfor Chassagne grenser. Grand Cru vinene har sine egne appellasjonene, noe som er grunnen til at verken Chassagne eller Puligny navnene ikke vises på etiketten.

Til tross for et vell av svært god Premier Crus, er de ikke like bra eller berømte, som Meursault og Puligny. Grand Cru vinene bør ikke åpnes før i 8 års alder og kan vare i 20 år eller mer. Premier Crus er på sitt beste fra 5 til 15 år; landsbyvinene i 3-8 år.

Puligny-Montrachet

Klemt mellom det større Chassagne og Meursault, produserer Puligny viner som er bedre enn noen i Côte d’Or, viner med eleganse og fantastisk konsentrasjon. De er veldig annerledes Meursault: mer raffinert og delikat, og mindre rike. Omdømmet til Puligny-Montrachet er basert på de fire Grand Cru vinene. Mange mener til og med at Montrachet er den største hvitvin i verden. Og på sitt beste har de en intensitet, kompleksitet og eleganse som gjør at man lurer på hvordan en slik vin kunne være laget av bare druer.

Det luksuriøse Chevalier-Montrachet er ikke fullt bra, ikke det at de er dårlige på noen som helst måte, de er sannsynligvis den nest beste i verden. Bare marginalt mindre imponerende, og heller mer konsekvente enn Montrachet.

En rekke fantastiske Premier Cru vinmarker med Grand Cru kvalitet, finnes i gangavstand fra hverandre. Fylt til randen med smak og intensitet, Le Cailleret og Les Pucelles, som begge ligger over veien fra Le Montrachet, er førsteklasses kandidater, sammen med Les Demoiselles, Les Combettes og Folatières.

Kilde: Les Appellations d’Origine Contrôlée de Bourgogne og Oxford Vinleksikon.

Vin til sommervarmen som forsvant.

Vidar Pedersen

17. juni 2014

Sommeren kom et øyeblikk her nord, før den forsvant igjen. Her er noen viner som kan minne oss på hva som var og kanskje, bare kanskje, kommer tilbake før denne årstiden går over i høst.

Vi begynner med to hvite.

Almalarga Godello 2012 86 poeng.

Almalarga betyr sterk i troen og det skal man så sannelig være om man tror på sommer i nord. Denne vinen har en litt lys, men fin gulgrønn farge. Dufter av sommerens blomster og litt honning. Smaken er tørr, fruktig og en god syre. En god ettersmak. Jeg mener denne skal gå godt sammen med skalldyr og lyst kjøtt. Godt kjøp.

José Pariente Sauvignon Blanc 2013 88 poeng.

Fargen er vakker lys gulgrønn. Nydelig, litt intens duft som tiltaler meg av sommereng, stikkelsbær, sitrus og urter. Smaken har en elegant syre, nydelig moden sitrus, fruktig. En lang ettersmak. Passer til fisk og kylling. En ekte løp og kjøp vin.

Så til en rødvin.

Masi Costasera Amarone Classico Riserva 2008 88 poeng.

En tett mørkerød farge. Duft av kjøtt og moden frukt. Konsentrert, rund på smak med moden frukt og en fin syre. En lang, nydelig ettersmak. Dette er vinen til de kraftige kjøttrettene fra grillen. Holder godt de neste fire, fem årene. Godt Kjøp.

Alsace.

Vidar Pedersen

17. juni 2014

Frankrike regnes som en av de aller viktigste vinprodusentene i verden. Noen av de viktigste druesortene har sitt utspring i Frankrike. Akkurat som noen av de dominerende vinstilene har det.

Noen av de viktigste hvitvinsområdene i Frankrike, er Alsace, Burgund, Loire og enkeltviner fra Bordeaux. Selv om det dyrkes hvitvin i andre regioner, mener jeg at det er disse som er de dominerende og har de beste hvite.

Alsace

Vin fra Alsace dyrkes mellom byene Strasbourg och Mulhouse, og vi deler området inn i to. Bas-Rhin i nord og Haut-Rhin i sør og det er i sistnevnte at de kjente gårdene ligger. Totalt så dyrkes det vin på 15230 hektar, fordelt over 119 landsbyer. Og det er jo ikke så lite.

Den største forskjellen på de hvite vinene i Alsace og de tyske slektningene på den andre siden av Rhinen, er at i Alsace får vinene gjære helt ut og det er lite eller ingen restsødme i vinen. Men, de siste årene så har man også i Alsace begynt med noe restsødme i rieslingvinene.

Druene

Til min store glede, så dyrkes det mest en-drues viner i Alsace. Unntakene er Edelzwicker og Gentil, som er blir laget på en blanding av druesorter. Den viktigste drua er Riesling og på den dyrkes det noen helt fremragende viner. En annen viktig drue er selvfølgelig Gewürztraminer som gir de velkjente krydderi vinene. Men, vi kommer heller ikke utenom vinen som er laget på Pinot Gris, fram til 2005 kalt Tokay-Pinot Gris, Pinot Blanc, Sylvaner, Muscat og Pinot Noir.

Klassifisering

Klassifiseringene i Alsace er AOC Alsace, AOC Alsace Grand Cru samt AOC Crémant d’Alsace.

For hver kategori, er det fastsatt strenge regler om beskjæring metoder, maksimal avkastning og minstekrav på modenhetsnivå, altså sukker i drua, ved innhøsting. AOC Alsace og AOC Crémant d’Alsace er tillatt minimum 80 hl / ha, mens produksjonen av viner som vil bli klassifisert som AOC Grand Cru er normalt begrenset til 55 hl / ha.

For søte viner er det to spesielle betegnelser:

Vendange tardive eller «sen høst» og tilsvarer den tyske Spätlese.

Selection de grains nobles er også sen høst, men oftest med edelråte druer.

Disse to kategoriene kan kun være laget på Riesling, Gewurztraminer, Muscat og Pinot Gris og det under streng kontroll av Inao.

AOC Alsace Grand-Cru

Det er 51 vinprodusenter i Alsace som kan selge vin under betegnelsen Grand Cru. De første 25 fikk sine rettigheter i 1983, og i 1990 ble det lagt til ytterligere 25. Først i 2006, fikk Kaefferkopf (Ammerschwihr) status som Grand Cru. For å få bruke betegnelsen AOC Alsace Grand-Cru på etiketten, må vinen produseres utelukkende på druer som er godkjent av Inao samt et ekspertpanel. Så det er ikke bare bare å få lage Grand Cru vin. Druetypene man kan bruke er Riesling, Gewurztraminer, Muscat og Pinot Gris. Etikettene skal vise hvilken drue som er brukt, årgangen samt, selvfølgelig, navnet på vingården.

De beste Grand Cru markene, er etter min ringe mening:

Kastelberg (Andlau), Altenberg (Bergheim), Geisberg (Ribeauville), Rosacker (Hunawihr), Schoenenbourg (Riquewihr), Furstentum (Kientzheim), Schlossberg (Kientzheim/Kaysersberg), Pfersigberg (Eguisheim), Zinnkoepfle (Westhalten/Soulzmatt) og Rangen (Thann).

De mest kjente produsentene er :

Domaine Marcel Deiss (Bergheim)
Trimbach (Ribeauvillé)
Hugel (Riquewihr)
Domaine Paul Blanck (Kientzheim)
Domaine Weinbach (Kaysersberg)
Schoffit (Colmar)
Domaine Zind Humbrecht (Turckheim)
Muré/Clos St Landelin (Rouffach)

Kilder Oxford vinleksikon, Conseil Interprofessionel des Vins d’Alsace, Wikipedia.

Mosel, den tyske vinvugge. Hvitvin del 4

Vidar Pedersen

16. juni 2014

Mosel, tidligere kjent som Mosel-Saar-Ruwer, er kanskje det mest kjente vindistriktet i Tyskland. Og det på tross av at det bare er det tredje største av Tysklands tretten vindistrikt.

Romerne og vin.

Man tror det var romerne som grunnla vindyrkingen i Mosel. Først ved byen Trier som var en stor romersk garnisonsby. Byen ble grunnlagt 16 år etter vår tidsregning og de første vinmarkene kom ca. hundre år etter da det ble for dyrt å frakte vin fra dagens Italia og til Trier. Og i det fjerde århundret blomstret vinhandelen i Mosel. Noe som beskrives i den romerske poeten Ausonius dikt om skjønnheten i Mosel i høstetidene.

Vinen ble laget av Elbling druen. En drue som fortsatt brukes i Mosel. Og den ble beskrevet som lys, fyldig og «streng». Vinen fra Mosel ble beskrevet som enklere å drikke enn andre vin i det romerske riket. Om sommeren ble den servert kald, om vinteren ble den varmet opp og servert som te. Fortsatt den dag i dag er det noen vingårder som serverer vinen varm på kalde vinterdager istedenfor den evinnelige kaffen.

Grunnen til populariteten, var sødmen som fantes i vinen. Den varme sommeren skapte mye sukker i vinen mens den kalde høsten ikke tillot fermenteringsprosessen å bli helt ferdig og derfor etterlot mye restsukker.

I middelalderen poppet det opp såkalte «vinlandsbyer» bedre kjent som «Winzerdorfs». Små sentre i den lokale vinindustrien. I sentrum av disse små landsbyene var det en vinkjeller som de fleste av vinbøndene i distriktet benyttet til oppbevaring av vinene sine.

Den mest kjente av disse landsbyene var Bernkastel som fikk kjøpstadsrettigheter i 1291.

Det var først i 1435 at de første riselingdruene kom til Mosel. Det var grev John VI Katzenelnbogen som satte de første stokkene i Rüsselsheim samt på de vinmarkene han eide i Winningen som Destil, i Burgen. Han eide den en halvdelen av byen Kochem samt mange vingårder langs Mosel. Men, det var først på slutten av 1600 tallet og begynnelsen av 1700 tallet at Mosel ble identifisert med rieslingvin. St. Maximin-klosteret i Trier eide på den tiden 74 vingårder, og i 1695 hadde de over 100.000 vinstokker med riesling druer. I dag regnes vinmarkene Maximin Grünhaus som en av de beste riesling-vinmarker i hele Tyskland.

Suksessen Mosel.

1800 tallet var en lang suksess historie for Mosel. Skapt av kongedømme Prøysen. For å fremme regionens vin, senket den prøyssiske regjeringen tolltariffene for import av Mosel vin til andre regioner i det prøyssiske kongedømme. Og for å understreke boomen, så senket den britiske statsministeren William Ewart Gladstone avgiftene på import av tysk vin, noe som åpnet opp det britiske markedet for Mosel.

Helt frem til 2. verdenskrig var Tyskland og Mosel begrepet for kvalitetsvin og hadde den samme stillingen som Bordeaux og Burgund har i dag.

Etter krigen lå den tyske vinproduksjonen i ruiner. Og i Mosel begynte man en masseproduksjon av søte viner beregnet på eksport. Først og fremst til Nord Amerika som hadde sansen for de søte vinene Blue Nun og Liebfraumilch. Heldigvis har den trenden snudd og de siste tjue årene har hele den tyske vinindustrien reversert og fokuserer på de gamle dydene for å få tilbake omdømmet sitt. I dag ligger fokus i Mosel på kvalitet og tørre viner.

Hvitvin

I Mosel dyrkes det nesten bare hvitvin. På de ca. 9000 hektar vinmarker, dyrkes det 57 prosent riesling, Müller-Thurgau har 15 prosent mens den romerske drua Elbling fortsatt har 6 prosent.

Om jeg skal velge noen vin fra Mosel, må Maximin Grünhaus være blant en av dem. Det er kanskje Ruwers mest kjente produsent og lager noen fantastiske viner.

Den udiskutabelt beste vinmarken i Saar-området tilhører vingodset Scharzhof, som eies og drives av familien Egon Müller. Deres viner er fantastiske. En utrolig balanse mellom sødme og syrlighet, et hav av aromaer og smaksinntrykk som er helt utenom det vanlige. Müllers Kabinett-viner er fra tid til annen tilgjengelig i Norge, og de beste årgangene kan holde i flere ti år.

I morgen fortsetter Godt Drikkes miniserie om hvitvin til Frankrike.

Mer Masi fra Italia.

Vidar Pedersen

15. juni 2014

Det er ikke mye italiensk mas i Masi. (Kunne ikke la være) Derimot er det mye harmoni, eleganse og nytelse i vinene fra Masi.

Masi Masianco 2013 84 poeng.

Laget på delvis tørkede druer. Det vil si, Pinot Grigio, Verduzzo hvorav deler er tørket. Fargen er lys gulgrønn, fin duft av frukt og sitrus. Smaken er sødmefull med en riktig god syre. Bra fylde og en fin ettersmak med preg av grønne epler. Godt kjøp.

Denne vinen passer med, siden det er den hysteriske grillsesongen, lyst kjøtt og grillet fisk.

Masi Brolo Campofiorin Oro 2009 88/89 poeng.

Akkurat som med hvitvinen, er deler av druene tørket før de presses. Og akkurat som med sin slektning Masi Osar, er dette et virkelig godt bekjentskap. Fargen er dyp mørkerød. Duften er preget av steinfrukt og kirsebær samt blomster og som jeg elsker, noe fat. Smaken lever opp til duften, med smak av bær, fat og urter. Er rund, veldig behagelig. En lang ettersmak med bær. Vinen oppleves fortsatt litt ung og kan trygt lagres i seks, sju år til. Om ikke entrecoten og biffen fra grillen danser lystig sammen med denne vinen, har du bomma totalt på grillingen. En riktig løp og kjøp vin.

Bryggerienes tippeliga 2014

Vidar Pedersen

15. juni 2014

Tippeligaen 2014 har sommerpause. Noen kaller det også VM pause. Hvorfor lille Norge skal ha en VM pause, vet jeg ikke. Det er kun de store fotballnasjonene som Iran, Bosnia osv. som deltar i VM. Heldigvis har vi vår egen øl-liga og tabellen så langt ser spennende ut.

Molde, byen uten bryggeri, topper ligaen. Hvordan det er mulig, strides de lærde på de ulike forskningsstasjonene som også kalles mikrobryggerier.
Strømsgodset er i rute. På tross av at treneren forsvant til whiskylandet Skottland. Både Aass og Haandbryggeriet skal nok sørge for skummende øl-fotball langs Drammenselva.
Odd har gjort Godt Drikkes visdomsord til skamme og Lundetangen flyter villig i Oddland. Hvem hadde vel trodd at Odd skulle ligge på tredje så langt i sesongen?
Rosenborg er tradisjonen tro en stor krise. Ringnes krymper E.C Dahls bryggerier i sann Carlsberg ånd. Laget krangler om trenere, enmanns streik og følsomme styreledere som kanskje skulle satt seg på Trondhjem Mikrobryggeri og druknet tåpelige ord i godt øl isteden. Men, men… Nå er det pause og time out i Trondheim.
Vålerenga høyt på tabellen? Er det mulig ? Er pærebrusen byttet ut med rock and roll øl på Enga Pub? Eller har de byttet fra Ringnes til Oslo Mikrobryggeri midt i sesongen? Godt Drikke skal komme tilbake til denne underlige saken.
LSK ligger bedre til enn på lenge. De vinner til og med viktige kamper. Grunnen er at laget har beveget seg vekk fra Roma og Asina og nå dilter mot Sundbytunets glimrende brygg. Men, det kreves nok mer styrkedrikk fra Sundbytunet om dette skal holde. Og Godt Drikke liker ikke sånne uanstendigheter som gjøres mot en kjernekar som Frank G. Laget behøver både elgen og riktig øl.
Viking fortjener ikke Lervig. Det Viking har prestert med denne plasseringen er ikke en IPA fra Lervig Aktiebryggeri verdig. Mer er det ikke å si om den saken.
Bodø Glimt. Mack var dømt nedenom og hjem før sesong start. Men, Isbjørnen fra nord har vist hvordan en debutant i årets sesong skal smake og danse. Det kommer mer fra nord.
Sogndal, saftbygda preger fortsatt laget. Det er lite malt over laget. Ikke noe styrke eller noe annet spennende. Men, man kan si hva man vil om laget, det er vakkert i Sogndal.
Stabæk er virkelig tilbake. Bærumsbreie i kjeften og tvinger anstendige mennesker til å tro de skal overleve i ligaen. De bøtter ned øl med de store og alt på grunn av Wettre Bryggeri AS. Er det amerikansk humle og ipa?
Sarpsborg 08 og Hansa Borg narret alle ved å komme med et utmerket sommerøl, Om en enkelt treffer er nok til å redde laget, er vel tvilsomt.
Start og menigheten sliter, som vanlig. Det holder ikke med evige bønnemøter. Kanskje man skal drikke mer av CB sitt juleøl. Juleøl kan drikkes hele året og det passer glimrende til røkt makrell. Om de ikke skjerper seg, så raser CB ut av vår eksklusive liste.
Aalesund. Der har de fortsatt Ringnes. Og pærebrus. Og en svensk trener. Og noen fryktelig stygge drakter. De har slutta med å spille bra fotball og spillerne har dratt på ferie. Det eneste spennende i Aalesund er om de kommer hjem fra ferien.
I Haugesund er puppen tom. Det eneste som er tilbake er noe dovent skvip fra Hansaland. Og det kommer man ikke langt med.
Sandnes Ulf fortjener ikke det fantastiske ølet fra Lervig Aktiebryggeri. Personlig mener jeg bryggeriet er langt bedre enn klubben og det er et bryggeri som så absolutt fortjener en plass i toppen. Og det kan man med beste vilje ikke si om Sandnes Ulf.
Brann. Er ikke mye fyr og flamme igjen i Bergen og over Hansa. Hva skjer med ølet i sommervarmen? Hva skjer i Bergen? Er de blitt smittet av coladrankeren på TV2? Går kjeften for fort i byen så de ikke har tid til humle? Mange spørsmål og få svar.

En vin til nytelse.

Vidar Pedersen

14. juni 2014

Masi Osar 2006 89 poeng.

En rødvin som man bare kan elske. Det er det Masi Osar 2006 er. Den er laget på den antikke druesorten Oseleta. Gjenoppdaget og plantet av Masi. Druene kommer fra åsene i Marano og San Ambrogio der de vokser i steinrik jord. Oseletadruvorna får gjerne henge igjen på stokkene, lenge etter normal høste tid. Dels for å modne, dels for å få opp alkohol og konsentrasjon. Osar lagres i 24 måneder på, nye harde, ristet eikefat fra Allier.

Og hvordan er nå denne moroa?

Fargen er helt fantastisk med en tett, mørk rød farge. Duften er fylt av bær som både bjørnebær og blåbær. Og det ligger noe mokka og krydder i bakgrunnen. Smaken er fyldig og imponerende. Med bær, frukt og vakkert supplert av krydder og sjokolade. Ettersmaken er lang og helt nydelig. Om man skal spise noe til denne vinen er det de tunge kjøttstykkene fra grillen.

Vinen kan gjerne drikkes nå, men jeg tror den vil gjøre seg i kjelleren de neste 16-17 årene. Det er bare 5600 flasker av denne vinen.

1...581582583...638 Side 582 av 638