Mosel, tidligere kjent som Mosel-Saar-Ruwer, er kanskje det mest kjente vindistriktet i Tyskland. Og det på tross av at det bare er det tredje største av Tysklands tretten vindistrikt.
Romerne og vin.
Man tror det var romerne som grunnla vindyrkingen i Mosel. Først ved byen Trier som var en stor romersk garnisonsby. Byen ble grunnlagt 16 år etter vår tidsregning og de første vinmarkene kom ca. hundre år etter da det ble for dyrt å frakte vin fra dagens Italia og til Trier. Og i det fjerde århundret blomstret vinhandelen i Mosel. Noe som beskrives i den romerske poeten Ausonius dikt om skjønnheten i Mosel i høstetidene.
Vinen ble laget av Elbling druen. En drue som fortsatt brukes i Mosel. Og den ble beskrevet som lys, fyldig og «streng». Vinen fra Mosel ble beskrevet som enklere å drikke enn andre vin i det romerske riket. Om sommeren ble den servert kald, om vinteren ble den varmet opp og servert som te. Fortsatt den dag i dag er det noen vingårder som serverer vinen varm på kalde vinterdager istedenfor den evinnelige kaffen.
Grunnen til populariteten, var sødmen som fantes i vinen. Den varme sommeren skapte mye sukker i vinen mens den kalde høsten ikke tillot fermenteringsprosessen å bli helt ferdig og derfor etterlot mye restsukker.
I middelalderen poppet det opp såkalte «vinlandsbyer» bedre kjent som «Winzerdorfs». Små sentre i den lokale vinindustrien. I sentrum av disse små landsbyene var det en vinkjeller som de fleste av vinbøndene i distriktet benyttet til oppbevaring av vinene sine.
Den mest kjente av disse landsbyene var Bernkastel som fikk kjøpstadsrettigheter i 1291.
Det var først i 1435 at de første riselingdruene kom til Mosel. Det var grev John VI Katzenelnbogen som satte de første stokkene i Rüsselsheim samt på de vinmarkene han eide i Winningen som Destil, i Burgen. Han eide den en halvdelen av byen Kochem samt mange vingårder langs Mosel. Men, det var først på slutten av 1600 tallet og begynnelsen av 1700 tallet at Mosel ble identifisert med rieslingvin. St. Maximin-klosteret i Trier eide på den tiden 74 vingårder, og i 1695 hadde de over 100.000 vinstokker med riesling druer. I dag regnes vinmarkene Maximin Grünhaus som en av de beste riesling-vinmarker i hele Tyskland.
Suksessen Mosel.
1800 tallet var en lang suksess historie for Mosel. Skapt av kongedømme Prøysen. For å fremme regionens vin, senket den prøyssiske regjeringen tolltariffene for import av Mosel vin til andre regioner i det prøyssiske kongedømme. Og for å understreke boomen, så senket den britiske statsministeren William Ewart Gladstone avgiftene på import av tysk vin, noe som åpnet opp det britiske markedet for Mosel.
Helt frem til 2. verdenskrig var Tyskland og Mosel begrepet for kvalitetsvin og hadde den samme stillingen som Bordeaux og Burgund har i dag.
Etter krigen lå den tyske vinproduksjonen i ruiner. Og i Mosel begynte man en masseproduksjon av søte viner beregnet på eksport. Først og fremst til Nord Amerika som hadde sansen for de søte vinene Blue Nun og Liebfraumilch. Heldigvis har den trenden snudd og de siste tjue årene har hele den tyske vinindustrien reversert og fokuserer på de gamle dydene for å få tilbake omdømmet sitt. I dag ligger fokus i Mosel på kvalitet og tørre viner.
Hvitvin
I Mosel dyrkes det nesten bare hvitvin. På de ca. 9000 hektar vinmarker, dyrkes det 57 prosent riesling, Müller-Thurgau har 15 prosent mens den romerske drua Elbling fortsatt har 6 prosent.
Om jeg skal velge noen vin fra Mosel, må Maximin Grünhaus være blant en av dem. Det er kanskje Ruwers mest kjente produsent og lager noen fantastiske viner.
Den udiskutabelt beste vinmarken i Saar-området tilhører vingodset Scharzhof, som eies og drives av familien Egon Müller. Deres viner er fantastiske. En utrolig balanse mellom sødme og syrlighet, et hav av aromaer og smaksinntrykk som er helt utenom det vanlige. Müllers Kabinett-viner er fra tid til annen tilgjengelig i Norge, og de beste årgangene kan holde i flere ti år.
I morgen fortsetter Godt Drikkes miniserie om hvitvin til Frankrike.
