Det finnes vinområder som lever på myten. Og så finnes det vinområder som plutselig våkner – og minner oss om at historien aldri egentlig forsvant.

Kutjevo i Slavonia, nordøst i Kroatia, er et slikt sted. Her har det blitt laget vin siden middelalderen. Men det er først de siste 15–20 årene at regionen virkelig har begynt å markere seg internasjonalt. En av de viktigste drivkreftene bak denne moderne bølgen er Vinarija Galić.

Slavonia – Kroatias kjølige hjerte

Mens mange forbinder kroatisk vin med solstekt kyst og dalmatiske øyer, ligger Slavonia i innlandet – nærmere Ungarn enn Adriaterhavet.

Klimaet er kontinentalt:

• Kald vinter
• Varm sommer
• Store temperaturforskjeller mellom dag og natt

Det gir:

• Frisk syre
• Struktur
• Presisjon
• God lagringsevne

Jordsmonnet består av leire, kalk og løss – ideelt for både hvite og røde druer.

Fra tradisjon til presisjon

Vinarija Galić representerer en ny generasjon kroatiske produsenter:

• Moderne arkitektur
• Stram vinifikasjon
• Internasjonal presentasjon
• Ambisjon om eksport

Dette er ikke rustikk folklore. Dette er gjennomtenkt, teknisk kontrollert og stilrent.

Men fundamentet er fortsatt slavonsk tradisjon.

Druene – lokal identitet og internasjonal dialog

🍇 Graševina (Welschriesling)

Slavonias stolthet.
Galić lager flere uttrykk:

• Friske, ståltanksutgaver med sitrus og grønne epler
• Mer strukturerte fatlagrede versjoner
• Konsentrerte seleksjoner med lagringspotensial

Graševina her kan minne mer om seriøs østerriksk stil enn enkel balkansk hverdagsvin.

🍷 Babić – som i Ego Babić “Fjaka”

Selv om Babić tradisjonelt forbindes med Dalmatia, viser Galić at druen også kan få en moderne tolkning i Slavonia.

Typisk stil:

• Mørke kirsebær
• Tørre middelhavsurter
• Fast tanninstruktur
• Markant syre

Ego Babić “Fjaka” har fått solide brukervurderinger internasjonalt og ligger rundt 90-poengsnivå i Parker-terminologi – en indikasjon på tydelig kvalitet.

Internasjonale sorter

Galić arbeider også med:

• Cabernet Sauvignon
• Merlot
• Pinot Noir

Men de mest interessante vinene er ofte de som kombinerer lokal identitet med teknisk presisjon.

Arkitekturen – signalet om ambisjon

Vineriet i Kutjevo er moderne og nærmest minimalistisk. Glass, betong og rene linjer.

Det er et tydelig signal:
Kroatisk vin er ikke lenger en kuriositet. Den vil være del av det europeiske kvalitetskartet.

Hvor står Galić i dag?

Kroatisk vin er fortsatt underrepresentert i Norge. Det betyr:

• Lav konkurranse i hyllene
• Ofte høy kvalitet i forhold til pris
• Spennende oppdagelsespotensial

Galić er blant produsentene som kan fungere som inngangsport til Kroatia for norske vininteresserte.

For en blogg som Godt Drikke, med din forkjærlighet for å løfte frem mindre opplagte vinland, er dette nesten ideelt stoff:

• Historie
• Identitet
• Geopolitikk
• Klima
• Modernisering

Alt i én flaske.

Konklusjon

Vinarija Galić viser at Kroatia ikke bare er et ferieland med sol og sjø – men et seriøst vinland i utvikling.

Slavonia kan bli en av Øst-Europas mest spennende regioner det neste tiåret. Og Galić er blant produsentene som leder an.

Spørsmålet er ikke om Kroatia kan lage kvalitetsvin.

Spørsmålet er hvor lang tid det tar før resten av Europa virkelig oppdager det.

Galic Ego Fjaka Babic. Kroatia, Dalmacija. Pris kr. 286,30 Poeng 91/100 Importør: Dalmatin AS

Noen viner er laget for å behage. Andre er laget for å markere territorium.

Ego Babić “Fjaka” fra Vinarija Galić hører hjemme i den siste kategorien.

Dette er ikke en internasjonal, glattpolert rødvin designet for å ligne på noe annet. Den er laget på Babić, en av Kroatias mest egenrådige druer – og den bærer det med en viss stolthet.

Druen som nekter å bli global

Babić forbindes først og fremst med Dalmatia og de steinete skråningene rundt Šibenik og Primošten. Den trives i kalkrik jord, under hard sol, med lave avlinger. Resultatet er druer med tykk skallstruktur og markant fenolisk kraft.

Det gir vin med:

• Mørk, tett frukt
• Tydelig syre
• Fast tanninstruktur
• Urte- og krydderpreg

For dem som forventer noe i retning av Zinfandel eller Primitivo, kan dette være en liten overraskelse. Babić er strammere, tørrere og mindre sødmefull i uttrykket.

Stil og uttrykk

I glasset fremstår Ego Babić “Fjaka” dyp rubinrød. Duften åpner med mørke kirsebær og bjørnebær, før tørre middelhavsurter og et hint av lakris og krydder melder seg.

Smaken er strukturert. Syren er tydelig, men ikke aggressiv. Tanninene er merkbare, men kontrollerte. Det finnes en ryggrad her – noe som gir vinen både matvennlighet og lagringspotensial.

Fatbruken er til stede, men ikke dominerende. Den tilfører dybde, ikke sødme.

Hva betyr “Fjaka”?

“Fjaka” er et dalmatisk uttrykk som beskriver en tilstand av ro – nesten en meditativ, varm passivitet. En slags solvarm apati.

Ironien er interessant.

For dette er ikke en apatisk vin. Den har energi. Den har struktur. Den har vilje.

Mat og bruk

Dette er en vin som:

• Liker lam
• Tåler vilt
• Fungerer til grillet storfe
• Matcher harde oster

Den fungerer best ved 16–18 grader og tåler gjerne litt luft i karaffel.

Her finner du mer om vinlandet Kroatia 

Det finnes vinland som roper høyt.
Frankrike trenger ingen introduksjon. Italia heller ikke.

Kroatia har valgt en annen strategi. Landet har ligget der, langs Adriaterhavets blå stripe, med sine bratte vinmarker, sine øyer og sine små familieprodusenter – og ventet.

Nå begynner flere å lytte. Og det er ikke tilfeldig. Det er et tegn på at noe er i ferd med å skje. Kroatisk vin dukker oftere opp, både på Vinmonopolet og hos spesialimportører. Spørsmålet er om dette er en kortvarig trend – eller om vi står foran et reelt gjennombrudd. For å forstå det, må vi begynne med historien.

Et vinland som overlevde imperier

Kroatias vintradisjon er eldre enn de fleste liker å tenke på. Grekerne plantet vin på øya Vis allerede flere hundre år før Kristus. Romerne utviklet vinproduksjonen videre. Senere kom Venezia, Østerrike-Ungarn og til slutt Jugoslavia.

Hver periode satte spor.

I Istria finner man fortsatt venetiansk arv i arkitektur og druestil. I Slavonia merker man den sentraleuropeiske innflytelsen, med strukturerte hvitviner og en mer kontinentalt preget stil. Under Jugoslavia ble mye vin produsert kooperativt, med volum viktigere enn kvalitet.

Det var først etter selvstendigheten på 1990-tallet at en kvalitetsrevolusjon begynte. Små produsenter tok tilbake familiens vinmarker. Moderne teknologi ble kombinert med gamle druer. Identiteten ble gjenoppdaget.

Det er denne fasen vi nå ser resultatet av.

Istria – Kroatias hvite ansikt

Istria, nordvest i landet, grenser mot Slovenia og Italia. Landskapet er bølgende, nesten toskansk i uttrykket. Her dominerer kalkholdig jordsmonn og et klima moderert av Adriaterhavet.

Den viktigste druen er Malvazija Istarska.

Den gir hvitvin med friskhet, sitrus, ofte et mineralsk preg og – i de beste utgavene – struktur og dybde. Noen produsenter jobber også med skallkontakt og mer ambisiøse, lagringsdyktige varianter.

Istria lager også rødvin, særlig på druen Teran, men regionens internasjonale kort er Malvazija.

Hvis Kroatia skal få et gjennombrudd i Norden, kan det fort skje via denne druen.

Dalmatia – bratt, varmt og kompromissløst

Reiser du sørover langs kysten, kommer du til Dalmatia. Her blir landskapet dramatisk. Vinmarkene ligger bratt, ofte på terrasser vendt mot havet. Solen er intens. Jordsmonnet steinete.

Dette er hjemmet til Plavac Mali.

Plavac Mali er Kroatias stolthet. Druen gir mørke, kraftige viner med høy alkohol, modne bærtoner og ofte markant struktur. Den trives særlig på Pelješac-halvøya og på øyer som Hvar og Brač.

Genetisk er Plavac Mali en slektning av Zinfandel (som igjen kan spores tilbake til en kroatisk drue). Historien om hvordan kroatiske gener vandret til California og ble ikonvin, er i seg selv en fascinerende fortelling.

Dalmatia representerer det maskuline, solvarme ansiktet til kroatisk vin.

Slavonia – det kontinentale Kroatia

Lengst øst, mot Ungarn og Serbia, ligger Slavonia og Donauregionen. Klimaet er mer kontinentalt, med kaldere vintre og tydeligere årstidsvariasjon.

Her er Graševina (også kjent som Welschriesling) den viktigste druen.

Den kan være enkel og frisk, men i de beste vinmarkene får den struktur, syre og lagringsevne. Dette er kanskje Kroatias mest undervurderte drue – og den som mest minner om sentraleuropeisk tradisjon.

Hva kjennetegner kroatisk vin?

Noen fellestrekk begynner å tegne seg:

• Mange små produsenter
• Sterk lokal identitet
• Gamle, stedegne druer
• Ofte tydelig alkoholnivå i sør
• En kombinasjon av middelhav og Sentral-Europa

Kroatisk vin er ikke standardisert. Den er ikke glattpolert på samme måte som mye internasjonal masseproduksjon. Det kan være både styrke og svakhet.

Men det gir karakter.

Et vinland som må velge retning

Kroatia står ved et veiskille.

Landet har historien, druene og klimaet. Det har dramatikken i landskapet og stoltheten i tradisjonen. Det mangler ikke identitet – tvert imot kan den være så sterk at den blir en hindring.

Spørsmålet er om kroatiske produsenter vil satse kompromissløst på kvalitet og særpreg, eller om de lar turismen og volumet definere fremtiden.

For det finnes to retninger Kroatia kan ta.

Den ene er å gjøre vinene rundere, mer polerte, mer umiddelbart tilgjengelige for et globalt publikum.

Den andre er å stå fast ved Plavac Malis kraft, ved Malvazijas saltpreg og ved Graševinas kjølige struktur – selv når det ikke passer inn i en internasjonal mal.

Hvis Kroatia lykkes internasjonalt, skjer det ikke fordi landet kopierer Italia eller Frankrike. Det skjer fordi det tør å være Kroatia. Jeg håper på det siste.