Av og til blir man totalt forvirret av alle begrepene som øko-, bio og naturvin. Det har nesten blitt helt umulig å skille på hva som er fakta og hva som er markedsføring.
Det er ikke mange år siden at økologisk vin var nesten synonymt med skjellsord. Vinkjennerne rynket på nesten av økologisk vin og betraktet det som et dårligere vin og var stort sett forbehold hippienes etterkommere og andre raringer. Og det kom vel som et lite sjokk for mang en vinkjenner da de fant ut at det var stort sett bare druene som var øko-sertifisert og at arbeidet i kjellerne var stort sette det samme som for alminnelig vin. Så derfor lærte man på et tidspunkt å omtale vinen som ”vin fremstilt på økologiske druer.” Men fortsatt betraktet man vinen som noe bare raringene drakk.
Sakte men sikkert, ble økovinen stuerent. Og etter som årene gikk ble de til og med riktig trendy. Og til slutt var de så utbredt og alminnelige at EU så seg tvungen til å fastsette noen regler for fremstilling av økologisk vin. Mest for å supplere de eksisterende reglene for dyrking av økologiske druer. Så siden 2012 har man kunne produsere en sertifisert økologisk vin. Og det er det etter hvert veldig mange som gjør. Så mange at det i dag knapt nok finnes en vinimportør i Norge som ikke har minst en øko-vin på prislista si.
Etter som øko-vin var blitt ”besteborgerlig” og kjedelig, var det biodynamisk vin som overtok plassen som vinenes ”Bad ass”. Nå er ikke biodynamisk landbruk, eller Rudolf Steiners tanker akkurat noe nytt, men i vinverden som fulgte det vanlige landbruket hakk i hel gjennom hele det tjuende århundret og blitt gjennom kommersialisert, var biodynamisk vin både sjokkerende og den neste store trenden. Og snart snakket vinjournalistene og vinforståsegpåerne om månefaser, kvarts og fanden og hans oldemor. Men intet varer evig, heller ikke det å være vinverdens bad ass. Så i dag er det naturvin som har overtatt tronen som det nye hippe og spennende.
Naturvinen skiller seg fra både økologisk og biovin ved å ha en klarere profil. Selv en utrent nese og gane kan gjenkjenne og forholde seg til naturvin.
Forrvirret?
Begynner du å bli forvirret over alle begreper? Fortvil ikke, forvirringen blant de fleste av oss er total. Men, la oss prøve å se litt på forskjellene.
Mange tror at økologisk vin er helt fri for tilsetningsstoffer, men det er den ikke. Det er for eksempel tillatt å sprøyte vinmarkene med svovel. Det er tillatt å sprøyte med den såkalte bordeauxblandingen som består av kobber, kalk og vann. I kjelleren er det tillatt med en rekke forskjellige stoffer. Alt fra gelatin til askorbinsyre. Det som ikke er tillaltt i økologisk vin, er å bruke pesticider og kunstgjødsel på markene. Samt at økologisk vin er sertifisert.
Biodynamisk vin
For bio-vin finnes det ikke noen offisiell sertifisering. Men det finnes en rekke forskjellige organisasjoner som tilbyr kontroll og godkjenning av bio-vin. Den største organisasjonen er Demeter. Hos biodynamikkene suppleres en grunnleggende økologisk tankegang med anvendelses av biodynamiske produkter samt anvisninger for optimale tidspunkter når man bør beskjære vinstokkene, når man bør høste samt når man bør stikke om vinen. Også her er det tillatt med svovel og kobbersulfat, men svovelmengden i den ferdige vinen er mye mindre enn i øko-vinene. Hos biodyrkerne er lista med tilsetningsstoffer ennå kortere enn hos de som kun dyrker økologisk.
Naturvin.
For naturvin, er grensene ennå mer flytende enn hos de to andre gruppene. Det vil si at det ikke finnes grenser i det heletatt. I prinsipp kan alle kalle vinen sin naturvin. Men det er sjelden eller aldri at begrepet misbrukes. Grunnfilosofien hos naturvinprodusentene, er for å si det enkelt, å holde fingrene vekk og intervenere minst mulig i prosessen fra vinmark til flaske. For de fleste betyr det fravær av alle former for sprøytemidler og ingen eller nesten ingen tilsetningsstoffer i vinkjelleren. Det betyr på den annen side, at det er mye hardt arbeide. Druene høstes for hånd og ingen kjemiske plantevernmidler får benyttes i vingården. For eksempel mener de fleste av produsentene at du bare kan bruke naturlige gjærstammer, altså villgjær, funnet i vingården og i kjelleren. Sammenlignet med øl, betyr det at de får et spontangjæret produkt. For holdbarhetens skyld, tillater de fleste av produsentene bruk av svovel. Dels den som kommer naturlig under gjæringsprosessen, men også tilsatt en begrenset mengde. Noen produsenter bruker ikke svovel i det heletatt, men de sliter mer med oksidert vin.
Personlig er jeg veldig glad i de såkalte naturvinene. Ofte har de en mer fruktbetonet opplevelse og man kommer nærmere råvaren, altså druemosten eller druene. Jeg er begeistret for at det som det etablerte vinetablissementet hevder er feil, fremheves av og oppleves som positivt av naturvin entusiastene. Og man kommer ikke utenom at noen av verdens beste vinprodusenter, lager øko-vin, bio-vin og ikke minst, naturvin.
Kilde: Politiken, m.fl.
