Walluf blir kalt porten til Rheingau og her har det vært dyrket vin siden 779. Iallfall som man kan dokumentere. Og det er her Hans Josef Becker driver vingården J. B. Becker.
Hans Josef Becker er på en snarvisitt i Oslo denne uken hvor han holder vinkurser og en større pressekonferanse i det Norsk-Tysk Handelskammer.
Hans Josef Becker driver vingården J. B. Becker i Rheingau, grunnlagt i 1893av Jean Baptist Becker som beplantet de absolutt beste vinmarkene i Walluf, nemlig Walkenberg.
Hans Josef Becker, født 1945, er kjent for sine knusktørre viner og for viner med lang levetid. Helt siden han overtok familiegården sammen med sin søster Maria, på begynnelsen av 70-tallet, har han vært trofast mot sin egen stil. Familien har dyrket klassiske viner av riesling siden 1893 og spätburgunder siden 1904, og det som en av pionerene i området.
Druene dyrkes uten bruk av sprøytemidler. Med et lavt utbytte i vinmarkene og nøye seleksjon, håndplukker de sunne, modne druer. Vinene er alle spontanfermentert og fremstilles med forsiktig hånd på tradisjonelt vis med lagring på store, gamle fat i kjelleren før de tappes på flaske. Hans Josef følger økologiske prinsipper fra vinmark til kjeller, men han nekter å la seg sertifisere. Han slipper ingen byråkrat innpå seg.
Som sagt, er vinene deres kjent for sin tørre stil. Vinene er mineralske, friske og krystallklare med smak av nydelig fruktpreg og innslag av hvit rips, rabarbra, sitrus og hyll – og med et fyldigere modent preg. De har en antydning av petroleum når vinene drar på årene. Ettersmaken er lang og forfriskende. Han lager også søtere viner, med og uten preg av botrytis. Samme lengde, samme friskhet, samme kvalitet.
Alle hans viner har et stort lagringspotensial. Etter 2-3 år begynner vinene å utvikle sin karakter og fulle smaksprofil med klar adresse til vinmarkene. Under J.B.Beckers motto «Wein braucht Zeit» lager Hans Josef klassiske rieslinger.
Men, det er ikke bare som ønolog at Hans Josef Becker er kjent. Han er en markant skikkelse i Rheingau. Viden kjent for sine kompromissløse standpunkter, både når det gjelder vinstil og når det gjelder lokal politikk. Blant annet har han markert seg kraftig med sitt kulturpolitisk engasjement. Blant annet mot utbygging i kjente, klassiske vinmarker i Rheingau. Så kraftig og med så mye lokal autoritet at partipolitikere i Hessen har prøvd trekke han inn i politikken. Noe de visst nok ikke lykkes med. Byråkrater er ikke hans ”cup of tea”.
