Det er litt rart, egentlig – hvordan jeg som ateist fascineres av klostre, kirker og alt det hellige. Ikke bare arkitekturen og ritualene, men også historien. Selv ondskapen i kirkehistorien kan være fascinerende. Men mest av alt, er det klosterproduktene som virkelig fanger meg.
Ikke at Vino Santo nødvendigvis har så mye med kirken og klostrene å gjøre. Eller – kanskje har den det?
Hva er Vino Santo?
Vino Santo – også kjent som stråvin eller hellig vin – er en italiensk dessertvin, opprinnelig fra Toscana. Den lages hovedsakelig på de hvite druene Trebbiano og Malvasia, mens Sangiovese brukes for å lage en rosévariant kalt Occhio di Pernice, eller «rapphøneøye» – et navn som definitivt høres bedre ut på italiensk.
Navnet stråvin kommer av produksjonsmetoden: Druene tørkes på stråmatter i godt ventilerte rom, noe som konsentrerer sukkeret og smaken.
Søt, men ikke alltid
Selv om Vino Santo regnes som en dessertvin, varierer sødmen kraftig – fra knusktørr, à la Fino Sherry, til ekstremt søt og fyldig. Det gir vinen en bred appell, og ikke minst en spennende historie.
Hvorfor kalles det hellig vin?
Vin laget av tørkede druer har eksistert siden oldtiden, men hvorfor akkurat denne italienske vinen fikk navnet Vino Santo– hellig vin – finnes det flere teorier om.
En av de mest anerkjente er at vinen ble brukt under messer i den katolske kirken, hvor søte viner var foretrukket. Allerede under renessansen ble Vino Santo markedsført i Roma og andre byer som «sterk og søt vin», og begrepet ble etter hvert en samlebetegnelse på viner laget på denne måten over hele Italia.
En annen fascinerende historie kommer fra den greske øya Santorini, der tyrkerne under det osmanske riket oppfordret lokalbefolkningen til å produsere mer Vino Santo – for eksport til den russisk-ortodokse kirken. Den brukes fortsatt ved nattverd og religiøse høytider i dag.
Så er det legenden om en abbed i Siena på 1400-tallet som brukte restene av nattverdsvin til å kurere syke. Da flere av pasientene ble friske, ble vinen erklært hellig – og navnet ble stående.
Min favoritt-teori, derimot, handler om den gresk-ortodokse patriarken Johannes Bessarion, som under det økumeniske konsilet i Firenze i 1349 smakte en lokal vin kalt Vin Pretto – «ren vin». Han skal ha sammenlignet den med Xanthos, en berømt vin fra Thrakia. Eller kanskje sa han bare «xantho» – gul. Uansett: Ryktene gikk, navnet Vino Santo festet seg, og salget eksploderte. For sikkerhets skyld satte man gjæringen i gang på Allehelgensdag og tappet vinen i påskeuken.
Slik lages Vino Santo
Druene høstes i september og oktober og tørkes for å konsentrere sødmen. De presses gjerne i november, og aldri senere enn desember. Deretter tilsettes vingjær – og ofte også litt eldre Vino Santo, som både gir kompleksitet og hjelper gjæringen i gang.
Vinen modnes på eikefat i minst tre år – og noen steder i fem til ti år.
Fargen varierer fra lys gul til gyllen rav, og smaken fra tørr til søt. Felles for alle er noter av nøtter, rosiner og honning – en perfekt avslutning på et måltid.
I Italia serveres Vino Santo gjerne etter espressoen, sammen med biscotti – en sprø mandelkjeks som dyppes i vinen. En liten seremoni i seg selv.
Isole e Olena Vin Santo del Chianti Classico 2010. Italia, Toscana, Pris kr: 628,00 (37 cl) Poeng: 95/100 Importør: Moestue Grape Selections AS
En «hellig» vin laget på Trebbiano 35% og Malvasia 65%. Vakker gyllen farge. Dufter av aprikos, appelsin, mandler og tørket frukt. Fyldig og intens smak. En perfekt syre og sødme. På tross av sødmen blir den aldri klissete eller kvalmende. Lever opp til duften. Konsentrert ettersmak. Passer fint sammen med de fleste desserter og oster. Eller hvorfor ikke bare bruke den som en liten dessert i seg selv?
