Verdens beste øl og «flytende brød.»

Fasten er her- og da er det vel naturlig å skrive litt om trappistøl og klosterøl.

Tross alt var øl svært så akseptert under fasten i de fleste kloster da øl er ”flytende brød”, og øl var tryggere å drikke enn vann, som i tidligere tider ofte kunne være svært så forurenset. Munkene brygget et relativt svakt øl som de drakk under måltidene og serverte til gjester. Sterkere øl solgte de for å skaffe klosteret inntekter.

Trappistøl blir betraktet som det ypperst som finnes i ølverden. Og det var Trappistordenen,  en gren av cistercienserne som blir betraktet som den strengeste munkeordenen i den katolske kirke, som ”skapte” ølet.  Begrepet ”trappist” stammer fra ”moder- klosteret” La Trappe i franske Normandie. I hundrevis av år har tause, arbeidsomme munker i Mellom-Europa produsert øl, ost, brød og andre varer som de selger utenfor murene og som igjen gir inntekter til driften av klostret og ikke minst, til veldedig arbeide.

I 1860 ble Chimay det første trappistbryggeriet som utelukkende brygget øl for å selge det på kommersiell basis. Og det må man jo si at de har gjort med stor suksess. Så frem til i dag i dag, har munkenes øl blitt en populær og ettertraktet i hele den  ølinteresserte verden. Og alt som blir populært, blir selvfølgelig kopiert. Så er rekke kommersielle bryggerier kommer med øl som heter ”abbey beers”, og har gjerne ordet ”Abdij” eller ”Abbaye” i navnet. Men det er bare det ”ekte” trappistølet med den sekskantede merke som er den ekte varen og som blir betraktet som verdens beste øl. Og det er ikke bare, bare å få merket. For å bære det sekskantede trappistmerket, må klosteret være medlem av den internasjonale trappistorganisasjonen ITA, og søke om tillatelse til å bruke merket hvert femte år. Ølet må brygges innenfor murene til et trappistkloster, enten av munkene selv eller under munkenes oppsyn.

Bryggeriet skal ikke være det viktigste i klosteret, og forretningsdriften skal ikke bryte med normen for hvordan livet i klosteret skal leves.

Bryggeriet skal ikke ha som oppgave å tjene penger. Overskuddet skal brukes til å dekke munkenes nødvendige utgifter, samt vedlikehold av bygninger og eiendommer. Eventuelle gjenværende midler doneres til veldedige formål, sosialhjelp og mennesker i nød.

Reklame og annen kommunikasjon skal kjennetegnes av ærlighet, edruelighet og måtehold, og stå i stil med de religiøse omgivelsene ølet brygges i.

Trappistøl har følgende fellestrekk:

• De er overgjæret (gjæret på relativt høy temperatur, 15 – 20 grader, gir mer fruktig øl enn undergjæret pils).
• De er upasteurisert og uten tilsetningsstoffer.
• De modnes på gjærrestene, i flasken.
• Det tilsettes sukker til vørteren – ikke for å søte ølet, men for å hjelpe gjæringsprosessen og bidra til konsistens/skum og aroma- er som kan minne om rom.
• Det er rike, komplekse, fyldige øl.
• Det er relativt sterke øl.

Et krav til trappistøl er at bryggingen må skje under oppsyn av klosterets munker, men i dag har flere av klostrene så stor produksjon at de bruker ansatte bryggerimedarbeidere utenfra. Ølet må brygges innenfor klosterets murer, og inntektene skal gå til drift av klosteret og veldedige formål.

Trappistøl har ofte stor smaksrikdom, og bør serveres ”kjellerkaldt”, på mellom 10 og 16 grader. Aromaene kommer best frem i et bredt og stort glass, gjerne med stett.

Vi kan grovt sett dele trappistølet inn i fem kategorier:

HUSØL: Et relativt lett, lyst og alkoholsvakt øl som munkene tradisjonelt brygget til eget bruk og for å ha noe å servere klosterets gjester. Flere bryggerier tilbyr dette «husølet» som en mer eller mindre offisiell salgsvare.

BLOND: Relativt lette, lyse øl, preget av fruktig- het fra gjæringen. Ferske fruktaromaer. Ofte også lett, blomsteraktig humlearoma. 6 – 7,5 prosent alkohol.

DUBBEL: Kraftige, mørke øl– ofte med noe sødme. Maltpreget, fruktig og komplekst, med toner av sjokolade og kaffe. Det brukes som regel en andel karamellmalt. 6 – 7,5 prosent alkohol.

TRIPEL: Lysere, tørrere øl enn dubbel, men ofte minst like rikt og komplekst. Preg av fersk frukt og lyst malt. Mye smak, men lysere stil. Det brukes mer humle, og ølet har gjerne mer bitterhet enn en dubbel. 7,5 – 9,5 prosent alkohol.

BELGIAN DARK STRONG ALE: Mange trappistøl har navn som indikerer styrken, som ”8”, ”10” eller ”12”. I mangel av et entydig navn har øl-nettstedet BJCP (http://www.bjcp.org/) etablert samlekategorien ”Belgian dark strong ale” om de mørke, sterke ølene. Betegnelsen brukes ikke på flaskene. Dette er kraftig, rikt og alkoholsterkt øl. Som en dubbel, men med rikere maltpreg, mer kompleksitet og høyere alkohol. 8 – 11 prosent alkohol.

Begreper som Enkel, Dubbel og Tripel (ett bryggeri lager også en Quadrupel), samt ”6”, ”8”, ”10” og så videre, har ingen fast sammenheng med mengden malt og/eller alkohol, men er først og fremst historiske betegnelser uten sikkert opphav. Likevel indikerer de, grovt forenklet, ulike nivåer av maltmengde, fylde, alkohol og smaksrikdom.

Bryggeriene

I verden finnes det i dag 11 klosterbryggerier som får lov til å sette trappistordenens merke på sine øl:

• Westmalle (Belgia)
• Westvleteren (Belgia)
• Chimay (Belgia)
• Orval (Belgia)
• Achel (Belgia)
• Rochefort (Belgia)
• La Trappe (Nederland)
• Engelszell (Østerrike)
• Zundert (Nederland)
• Spencer (USA)
• Tre Fontane (Italia)
• I tillegg selger det franske klosteret Mont des Cats et trappistøl, men dette brygges hos Chimay og får dermed ikke bære det sekskantede trappistmerket.

Kilde: Vinmonopolet. Wikipedia