For meg, er Riesling den beste vindruen som finnes. Selvfølgelig er det en fullstendig subjektiv bedømmelse og det er sikker mange som vil protestere.
Den første store vinopplevelsen var med en Riesling fra Rheingau og siden har jeg vært solgt. Så derfor var gleden stor da jeg forleden ble invitert til Tysklands viktigste vinsmaking.
Et arrangement av VDP, Verband Deutscher Prädikatsweingüter. VDP er en organisasjon for de rundt regnet 200 beste vinbøndene i Tyskland. Og det er ikke en organisasjon for hvem som helst. Dette er organisasjonen man blir invitert til.
I Wisebaden arrangerte VDP smaking av Grosse Gewächs, Tysklands Grand Cru viner. Og visstnok er det en ære å bli invitert til å smake disse 400 vinene. Så der satt vi, journalister fra hele verden og tre fra Norge. Foruten om Godt Drikke, var det Jørn G. Broll fra Mat og Vinnett og Heidi Jaksland Kvernmo fra Vinforum. Begge virkelig verd å lese.
2015 årgangen.
Det man kan konstatere, er at 2015 årgangen for GG viner er virkelig spennende og kanskje den beste på mange år i en del av distriktene. 400 viner på en dag er umulig å gå igjennom. Derfor ble det å plukke og smake på det man var nysgjerrig på. Den vinen som imponerte meg mest, var fra Weingut Wittmann i fra Rheinhessen. Nå skal det sies at vinene til Wittmann har imponert meg i flere år, men da jeg smakte Wittmanns, Kirchspiel, Westhofen, 95 poeng, så må jeg bare innse at det er den beste riselingen jeg har smakt så langt i år. Gulgrønn på fargen. Fin duft av pære, sitrus og en anelse blomst. Smaken er frisk fruktig. Veldig konsentrert med en prefekt syre og sødme. Lang, frisk ettersmak. En vin som kommer til å utvikle seg og leve lenge. Jeg ber til alle vinguder at den vil dukke opp på polet.
Men for å få litt styr på tilværelsen, så må vi ta smaksnotatene distrikt for distrikt og kun nevne de vinene som virkelig falt meg på leppen. Og det var mer enn Riesling.
Franken
Bare for at jeg er en Riesling nerd, så begynner vi med Silvaner. Forøvrig de vinene som imponerte mest fra Franken. Og for å være ærlig, så levde ikke Riselingene opp til det man forventer av frankenviner.
Det finnes noen legendariske vingårder i Franken. To av dem er Juliuspital og Bürgerspital zum Heiligen Geist. Og begge leverer noen helt fantastiske Silvanere. Juliusspital Würzburg, Stein 92 poeng med sin duft av fersken, epler og blomst, var en sjelden god opplevelse. Med sin perfekte balanse og lange ettersmak, så er det noe som lover godt for ettertiden. Det samme kan man si om Bürgerspital zum Heiligen Geist, Stein-Harfe. 90 poeng.
Det var virkelig en nytelse av en duft med epler, modne pærer og et aldri så lite hint av blomst. Smaken levde virkelig bra opp til duften, med bra fylde og friskhet. En lang ettersmak med hint av pære.
Mosel.
Mosel er et av verdens mest berømte vindistrikt. Og vinene som kom i 2015 holder virkelig høy klasse. Jeg fant ingen som ikke hadde over 86 poeng. Så derfor kommer det bare med de fire som jeg virkelig falt totalt for. To av vinene var fra Geheimrat J. Wegeler som leverer på veldig høyt nivå år etter år. Noe som ble bevist med Geheimrat J. Wegeler, Sonnenuhr, Wehlen 94 poeng. En fantastisk duft av epler, sitrus og hint av urter. Frisk og fruktig. På tross av sin ungdom så har den alt man drømmer om av en moselvin. Epler, sitrus, blomster. En syre og sødme som er tett på det perfekte. En lang og god ettersmak. At denne ikke finnes i Norge, forundrer meg. Også med Geheimrat J. Wegeler, Doctor, Bernkastel 93 Poeng lykkes de som få. Med elegant duft av jord, urter og pære. Smaken er som duften, elegant med urter, litt pære og en fin sitrus. Bra balansert. En lang og fin ettersmak. Et av de andre vinhusene som bør smakes fra Mosel, er Schloss Lieser. Schloss Lieser, Sonnenuhr, Wehlen 93 poeng. Her var det duft av skifer og epler. På tross av sin ungdom var den veldig konsentrert, frisk med flott eleganse. Det beste er kanskje at den vil fortsette å utvikle seg i årene som kommer. Man kommer ikke utenom S. A. Prüm. En av de beste produsentene i Mosel. Bevist med S. A. Prüm, Domprobst «Prevot», Graach 92 poeng.
Gulgrønn på fargen. Lekker duft av grønne epler, litt sitrus og noe blomst. Duften går igjen i smaken, men frisk og frodig. Bra syre og sødme og en virkelig lang ettersmak.
Rheingau.
Rheingau levde ikke helt opp til den standarden som jeg er vant til og forventer. Men det kom noen virkelig superviner derfra også. En av de som levde opp til alle forventninger var Weingut Künstler. Jeg vil si han leverte et ekte hattrick med vinene fra Kirchenstück 92 poeng Hölle, 90 poeng og Berg Schlossberg, 93 poeng. Felles for alle tre er den klassiske elegansen, elegante duftene av epler, sitrus, blomster og en syre som er så perfekt at det nesten gjør vondt.
Også Domdechant Werner’sches Weingut har en man må smake. Vinen fra Kirchenstück 92 poeng, var en sann fryd. Her var det aprikos og vinbergfersken. Fantastisk balanse mellom syre og sødme. Ettersmak som kunne gå til evigheten, En klassiker og en sann fryd.
Den siste fra Rheingau som levde opp til mine forventninger var Weingut Kesseler. Med sin vin fra Berg Schlossberg 93 poeng, får man en opplevelse av de sjeldne. Med duft av aprikos, en forfriskende sprølig syre og en ettersmak som varer og varer. En vin jeg gjerne smaker igjen om fem, seks år.
Nahe.
Fra Nahe, fant jeg bare en som var verd pengene. Og det var selvfølgelig fra Weingut . Dönnhoff. For noen få år siden kåret til Tysklands beste vingård. Og med vinen fra Dellchen 94 poeng, så presenterer han en av de absolutt beste vinene på hele smakingen. Her er det både aprikos og sjasmin på duften. Noe sitrus og en lett fruktig smak. Men så begynner moroa. For vinen er som en løk med lag på lag av opplevelser og smak. Og alt ender i en etterklang som er en Martin gitar verdig.
Rheinhessen
Rheinhessen er allerede omtalt med vinen fra Wittmann. Men det fantes en til som virkelig bemerket seg. Weingut Gunderloch med Pettenthal, 94 poeng var det flere på smakingen som mente var arrangementets beste. Men jeg er ikke enig. Det er en fremragende vin, med en nydelig dempet floral duft og litt fersken. Smaken var like elegant som duften med en slank og frisk undertone. Perfekt syre og sødme samt en ettersmak som jeg nok er enig i er den beste jeg har smakt på det jeg huske.
Pfalz
Pfalz fikk etter hva jeg forstår, ødelagt mye av høsten på grunn av ekstrem varme. Så for meg ble 2015 årgangen til Bassermann-Jordan og Knipser litt skuffende sammenlignet med de andre vinene på smakingen. De som kom best ut av vinene fra Pfalz, var brødrene Rings som du kan lese om her.
Fra vindistriktene Mittelrhein og Württemberg fant jeg ingen Riselinger som var verd å snakke om. Nå smakte jeg ikke alle, så selvfølgelig kan det ha vært noen i mellom. Der imot var det noen Lemberger fra Württemberg som var riktig så spennende og som vil bli omtalt sammen med resten av rødvinene i morgen.