Det er straks tid for druehøsten i Tyskland. I og med at det ligger så mye lenger nord enn de andre europeiske vinlandene, så er også høsten tilsvarende mye senere.
Det er også den perfekte tiden for en aldri så liten høstferie i Rheingau. Ikke er distriktet bare spennende viner. Det er også et arnested for spennende kulturelle opplevelser. Alt fra gamle slott til Gutenbergs første trykkpresse og moderne, veldig spennende arkitektur. Her er alle de små landsbyene med sine vingårder og Straußwirtschaft. Små spisesteder hvor man kun kan drikke eierens vin og familien lager maten.
Rheingau er sammen med Mosel, et av de mest kjente av Tysklands 13 vinregioner. Regionen følger Rhinen fra Hochheim til Lorch i delstaten Hessen. Hjertet av Rheingau ligger nord for Rhinen og på det eneste stedet der elva flyter øst-vest mellom Basel og Nordsjøen og viser virkelig frem sine bratte sydvendte skråninger. Skråninger som gir ideelle modningsbetingelser for Riesling druene. Skråninger som gir beskyttelse mot den iskalde, nordlige vinden.
Historie.
I følge mytene, så var det Karl den store som grunnla vinproduksjonen i Rheinagu- Han hadde sittet i palasset sitt i Ingelheim på den andre siden av Rhinen og sett hvordan snøen smeltet i de bratte skråningene ved Johanissberg. Og det mye raskere enn andre steder. Forøvrig så må Karl den Store vært en ivrig vinentusiast, for han har visstnok også grunnlagt vinproduksjonen i Burgund og ciderproduksjonen i både Normandie og Bretagne.
Det som er helt sikkert, er romerne dyrket vin i det vi kaller Rheingau allerede rundt år 200. Det var jo selvfølgelig den berømte romerske ”vinkeiseren” Probeus som fikk fart på hele moroa. Tidspunktet for Karl den Stores observasjoner, kan passe rimelig bra, for i 817 ble de første vinstokkene plantet ved Johanissberg. Selv om det var plantet vin i Wallau allerede i 779.
Skråningene het ikke Johannisberg på den tiden, men noe så prosaisk som Bischofsberg, etter den lærde Rabanus Maurus. En erkebiskop fra Mainz som trivdes bedre i vinmarkene enn på bispegården . Navnet Johannisberg fikk skråningen da Keiser Otto den II var redd for å havne i helvete og donerte markene til Erkebiskopen Willigis fra Mainz og som fikk området som len. En donasjon som ble kjent som Veroneser donasjonen. Dermed gikk benediktinermunkene i gang med å bygge et kloster som ble viet Johannes døperen. Og da var vel navnet gitt.
På denne tiden, så vokste utbyggingen av vinmarker i Tyskland med rakettfart. Rent faktisk var det tre ganger så mye vinmark sammenlignet med dagens areal. Nesten hele 300.000 hektar. Og det var først og fremst klostrene som satt på markene og produksjonen. Men de var også utrolig dyktige på å utvikle kvalitet og teknikker innen vinproduksjonen.
Foruten om benediktinermunkene i Kloster Johannisberg, så etablerte cistercienser munkene seg på Kloster Eberbach. Og i løpet av de neste hundre årene overtok de hegemoniet fra Johannisberg og ble sentrumet for vindyrking i Europa. En av grunnene til at kloster Eberbach kunne vokse på den måten det gjorde, var at de betalte de ulike tollene på Rhinen med forbønn istedenfor mynter. Og det hjelper jo på økonomien. Og ikke minst hjelper det på når tollinnkreveren, Grafen von Katzenelnbogen, brukte Kloster Eberbach som sitt huskloster.
Riesling.
1470 plantet Greve Johann von Katzenelnbogen en helt nye druesort. Rieslingdruen. Han hadde vinmarker i Mosel samt i Rüdesheim i Rheingau og en rekke vingårder i og rundt Geisenheim. I takt med at dekadansen blomstret hos de geistlige og adelen som hadde fått sansen for det søte liv, ble etterspørselen større og større etter gode kvalitetsviner. Siden man hadde forbud mot å importere franske rødviner, så plantet man også Pinot Noir, eller Spätburunder på tysk, i en rekke områder. Som Hattenheim og Assmanshausen. Og allerede da, var begrepet Rheingauer wein, et kvalitetsbegrep. På grunn av uroligheten ved reformasjonen, gikk deler av den nye kunnskapen om vin og vindyrking i glemmeboken og det hjalp jo heller ikke så mye at svenskene plyndret distriktet og ikke minst Kloster Eberbach. Så i dag finner man store deler av det fantastiske biblioteket fra klostret, i Uppsala og Stockholm.
Små under.
Men det skjedde jo små undre etter 30 års krigen også. I 1775 forteller mytene at biskopen i Fulda var temmelig sein på å gi beskjed om at druene skulle høstes. Og på Schloss Johannisberg, var det ingen som turte å høste før biskopen hadde gitt klartegn. Så da beskjeden endelig kom, var de fleste av druene på markene mer eller mindre råtten. Men hadde en av guds stedfortredere gitt beskjed om å høste, så gjorde man det. Og som alle gode munker, så lagde de vin av det. Den store overraskelsen for munkene kom våren etter. Det hadde blitt en fantastisk vin. Spätlese var skapt og Botrytis cinerea var oppdaget. Og det var ikke bare Spätlese og Botrytis cinerea. De oppdaget også de Auslese, Beerenauslese og Trockenbeerenauslese.
På slutten av 1700 tallet, var det også slutt med klostrenes dominans av vinproduksjonen i Rheingau. Først ble de angrepet av franskmennene. Og General Adam-Philippe de Custine krevde inn ekstreme skatter. Da munkene ikke klarte å innfri, ble de slått i hjel og noen av klostrene ble gjort om til lasaretter, mens andre ble brent ned. Samtidig så ble deler av befolkningen i Rheingau tatt som gisler og ført til Frankrike. Et sted de oppholdt seg til 1801. Også klosterskatter ble ført til Frankrike, blant annet den berømte Maria statuen fra 1420 som man i dag kan ses på Louvre i Paris. Med Napoleons sekulariseringen i 1803, var det definitivt over for de store klostrene og Rheingau fremstår mer som vi kjenner det i dag.
Rheingau i dag.
Den største forskjellen på Rheingau og Mosel, er jorden. I Mosel domineres jorden av skifer og muslingkalk, mens ved Rhinen er det ofte en dyp, kalkholdig jord, sand, løss, og av og til grus og sandstein. Jordbunden preger naturligvis vinens karakter. De store forskjellen i terroir, gjør at Riesling-vinen fra Mosel er lett og fruktig, mens vinene fra Rheingau er mer elegante og har mer karakter. De blir heller aldri så kraftfulle som Riesling fra Alsace eller Østerrike.
Med 1999 årgangen så skjedde det store endringer i Rheinagu. Klassifiseringen av vin fra vitenskapelig klassifisert områder med betegnelsen Erstes Gewächs ble innført. Det er kun Riesling og Spätburgunder som får ha denne betegnelsen. Og det er litt som i Bordeaux med sine Grand Cru viner. Det er kun de beste markene og en helt bestemt jordbunn som får bruke betegnelsen. Litt morsomt er det at i 2011 fant man et kart fra 1867 som viser de samme klassifiseringene på de samme markene, laget av Friedrich Wilhelm Dünkelberg. Helt uten vitenskapelige analyser men kun med smaksløker som plukket de beste vinene.
673 vinbønder.
Det finnes i dag 673 vinbønder i Rheingau. Av disse er det 344 som har mer enn 1 hektar mark. Blant disse igjen har 64 mer enn 10 hektar.
Den største vingården er Kloster Eberbach med sine 250 hektar og over 70 ulike viner. Den er også en av de eldste gårdene sammen med Baron von Knyphausen. Mens den desidert eldste vingården er Schloss Vollrads som også er verdens eldste, drevene vingård.
De beste vingårdene i Rheingau, er etter min subjektive mening, Robert Weil ,Georg Breuer, Künstler, Leitz, August Kesseler, Schloss Schönborn, Schloss Johannisberg, Prinz, Prinz von Hessen, Kloster Eberbach og mange flere.
Om du legger høstferien til Rheingau, er det mange muligheter til å besøke både store og små vingårder. For en billig penge, har du muligheten til å smake et hav av gode viner.
Alle de vinbøndene som jeg har nevnt ovenfor, finner du også på Vinmonopolet. Og mange av dem er ”billige” i innkjøp.
