Vi går mot mørkere tider og det betyr at vi må få frem det mørkere ølet. Som for eksempel Stout.
Stout er mørk øltype, brygget på ristet malt, eller alminnelig bygg, humle, vann og gjær. Stout betyr sterk og pprinnelig brukte man betegnelsen om de sterkeste porterølene som hadde en alkoholstyrke på 7-8 prosent. Men den aller første kjente bruken av ordet stout, stammer fra Egerton-manuskriptet 1677 hvor det ble brukt om sterkt øl og ikke det mørke ølet vi kjenner i dag. Første gangen det ble brukt i den sammenhengen vi kjenner det i dag, var i 1820 da Guinness laget en Stout-Porter. Og da ble stout brukt som betegnelsen for sterk.
På midten av 1800 tallet, begynte britiske bryggerier å eksportere øl til landene rundt Østersjøen. Blant annet eksportert de Guinness varianten av stout-porter, som ble svært populær og de lokale bryggeriene overtok selvfølgelig raskt produksjon. Ølet ble opprinnelig brygget som et overgjæret øl, men da undergjæring begynte å vinne frem i disse landene, begynte de lokale bryggeriene å brygge sin porter med undergjær. Dette ga en meget frisk porter, som ikke var like søt som den konvensjonelle, og ble bare kalt Stout. Nå har jo russerne alltid vært noe for seg selv, og de var ikke fornøyd med et øl som ”bare” 
holdt 7-8 prosent alkohol. Derfor laget de sin helt egen variant, Imperial-Stout, som skulle holde minimum ti prosent alkohol.
Etter at mikrobryggeriene kom, så har både porter og stout fått en renessanse. Og i dag finnes det en rekke stout, Imperial-Stout og porter på markedet som er vel verd å botanisere i. Personlig elsker jeg både stout og porter til alt med sjokolade i. Men så er jeg også en hund etter sjokolade.
Bare sånn helt apropos øl og helse, på 1800 tallet brygget man stout og porter til medisinsk bruk. Det skulle være veldig bra og helsebringende drikke som ble drukket av idrettsutøvere, ammende kvinner og tidligere syke. Jeg tror ikke legevitenskapen vil skrive under på det i dag.
Kilde: wikipedia, godt drikke.
