Litt brennevinshistorie og det å krydre sitt brennevin selv.

bilde.kk.noJeg har aldri vært særlig bra på brennevin.

Egentlig har jeg aldri likt det noe særlig. Det som har fasinert meg med brennevin, er krydringen. Hvordan de forskjellige brennevinene ble som de ble.

Litt historie.

Det var de gamle egypterne som først utviklet destilleringen , mens araberne var de som først destillerte alkohol. Prinsippet er ganske enkelt at Alkymisteralkoholen har et lavere kokepunkt enn vann og dermed fordamper før vannet. Man antar at vin for første gang ble destillert i Europa rundt år 900. Destillasjonsapparatene som fortsatt brukes til tradisjonelle brenneviner som eau de vie og whisky har egentlig ikke utviklet seg mye siden den gang.

Folk tilla det første brennevinet langt større betydning enn de virkelig hadde. Man hadde jo sett hvordan syke mennesker hadde blitt ”bedre” av å drikke vin og når man destillerte vin, så fikk man ut essensen  av livseliksiren som gjorde menneskene lykkelige og friskere. Med andre ord, et «livets vann». Noe som gjenspeiler seg i navn som eau de vie, aqua vita og whisky (uisghi beatha). I begynnelsen var det kun de rikeste og adelen, som hadde råd til brennevin, Mens klostrene og munkene som destillerte vinen, brukte i stor grad alkoholen til å lage uttrekk av medisinske urter som ble brukt til medisin.

Etterhvert utviklet brennevinet seg mer og mer til et rent nytelsesmiddel. Man fant ut at det var praktisk å destillere vinen før den ble transportert, det sparte frakt, og dessuten tålte svakvinen dårlig de lange sjøreisene.

Omtrent hvert eneste land i verden har i dag sitt «nasjonale» brennevin, men noen få av disse har utviklet seg til å bli internasjonalt kjent. De mest kjente er nok russernes vodka, engelskmennenes gin, franskmennenes cognac, skottenes whisky og skandinavenes akevitt.

Norsk brennevinhistorie

I Norge så begynte klostrene og munkene å brenne på 1500 tallet. En kunnskap som spredde seg raskt på gårdene.

Brennevinet ble fremstilt av korn, og i et land som Norge med hyppige uår kunne dette bli svært så problematisk for matforsyningen. Skattlegging av brennevin kom allerede i 1621, og i 1662 ble det lagt en riksdaler i toll for hvert anker brennevin som ble innført. I perioder med uår ble også fremstillingen av brennevin forbudt i hele eller deler av landet.

I 1756 kom det lovforbud mot brenning, men vertshus og gjestgiverier kunne få bevilling til å selge brennevin. Dette var den første

Brennevinsdoktor.
Brennevinsdoktor.

helhetlige rusdrikklov i Norge. Men forbudet betydde lite – lovens arm var kort, og hjemmebrenningen var utstrakt rundt på gårdene. Fortsatt var apparatene enkle og primitive, og ”oppskriften” gikk stort sett i arv fra mor til datter – for brenningen var stort sett en syssel for kvinnene på gården. Brennevinet var av ganske dårlig kvalitet, og det var derfor mange som eksperimenterte med forskjellige tilsettinger som kunne skjule fuselsmaken.

I 1814 hadde det vært forbud mot brenning i Norge i nærmere 60 år, men verken lov eller uår hadde klart å stanse hjemmebrenningen. Frihetens vinder blåste, bøndene var på frammarsj og i 1816 ble hjemmebrenning tillatt for alle som eide egen jord. Samtidig ble det vedtatt forbud mot innførsel av kornbrennevin og genever.

Hjemmeproduksjonen tok fullstendig av, og det ble brent praktisk talt på alle gårder rundt i landet. Det resulterte ofte i drikkfeldighet, vold og ulykker. I 1833 var brennevinsforbruket beregnet til 16 liter pr innbygger – 5-6 ganger så stort som i dag. Det kom derfor flere innskrenkinger i loven om fri brennevinsproduksjon i første halvdel av 1800-tallet.

Forbud

I 1919 ble salg av brennevin helt forbudt etter en folkeavstemming. Og de som ikke hadde stemt for et forbud, smuglet og brant sitt brennevin selv. Vi fikk også et helt nytt begrep i Norge, nemlig ”brennevinsdoktorer”  Leger hadde lov til å skrive ut brennevin til medisinsk bruk, og reseptblokka ble brukt flittig. I 1923 ble det skrevet ut 1,8 millioner resept. Det var utrolig hva folk behøvde behandling den gangen.

Norge fikk etter hvert også handelspolitiske problemer med vinlandene – brennevinsprodusentene i Frankrike, Spania og Italia mistet markedsmuligheter.  Myndighetene så etter hvert at forbudet skapte så store problemer at noe måtte gjøres.  Som et kompromiss ble man derfor enige om å etablere et statlig monopol som kunne få salget av alkohol inn i mer ansvarlige former.  Vinmonopolet ble derfor etablert i 1922.  Men brennevinsforbudet varte helt til 1927, da det ble opphevet etter en ny folkeavstemming.

Og på den veien er vi.

Det å krydre sitt brennevin selv, har som sagt lange tradisjoner i Norge. For de av oss som har glemt denne edle kunsten, kommer det her et par forslag. Med pærer. Tross alt er vi inne i fruktsesongen.

Pæresnaps.

Pære
Pære

Bruk modne aromatiske pærer. Hvilken sort det er, spiller ingen rolle. Den skal bare dufte og smake godt. Vask 2-3 pærer godt. Vi vil jo ikke ha med plantegifter og annet tull. Skjær dem i skiver med både skinn og kjernehus. Legg de i et norgesglass og hell over en flaske vodka. La det stå mørkt i stuetemperatur i tre måneder.

Etter tre måneder så filtrer det gjennom kaffefilter… før vi kommer til den vanskelige delen av prosessen. Lagre snapsen i tre måneder på et mørkt sted i stuetemperatur. Og gjerne lenger enn det også.

Pærelikør.

Til dette behøver du 800 gram modne pærer. Skjær de i tynne skiver. Tørk de i ovnene på 50 grader til de er nesten læraktige. Legg de i et Norgesglass sammen med 800 g sukker og hell en flaske vodka over. La det stå og trekke et lunt, mørkt sted i en drøy måneds tid før du filtrer det gjennom et kaffefilter. La den ”sette seg” en ukes tid før du serverer den kald, men uten is.

Kilde. Arcus.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.