Litt mer fylde, litt mer varme, litt mer av alt passer godt når temperaturen igjen er på vei nedover.
Av Linn Johnseen.
Chateau Musar er vel både berømt og beryktet, litt ettersom hvem du spør, men her i Norge ser entusiasmen ut til å være endeløs for denne libanesiske produsenten. Huset sier selv at de fortsatt baserer seg på gamle og naturlige produksjonsmetoder med økologisk druedyrking, spontangjæring og lavsvovling.
Linn Johnsen er en av Norges beste vinbloggere. Du kan lese mer av henne på hennes egen blogg, Linn Johnsen vinstudinen, eller følge henne på Facebook.
Aana 2013
Jeg skal ikke akkurat påberope meg noen inngående kunnskap i libanesisk geografi, men Aana er laget på druer fra en enkeltmark utenfor landsbyen Aana, derav navnet. Hvem vet om det er grusen og det kalkholdige jordsmonnet på omtrent 1000 meter 
over havet, som gir vinen litt ekstra dybde utover de modne fruktige tonene som kler det myke, men nokså tydelige eikepreget godt. Dette smaker jo av frukt og mørke bær som har fått seg en skikkelig cowboystrekk i tønna. Krydret og lett eksotisk avslutning med antydning til fersk lakris.
I motsetning til husets toppcuvé er det i Aana her cinsault som gjør jobben og assisteres av cab sauvignon og grenache. Så klassisk – og likevel så spennende.
Dette er en flaske du godt kan ta en tur i karaffelen eller annen gjenstand med samme formål og aller helst en tut for å minske arbeidsbyrden for husets ryddehjelp. Litt luft er rett og slett magisk for denne vinen.
Om du må spise noe til…
Kanskje er det den eksotiske klangen ved en libanesisk vin, men jeg får lyst på grillet lam med bakte rotgrønnsaker og couscous. Men en hvilken som helst litt rustikk kjøttrett kan fungere godt til dette, vil jeg tro.
Aana lander på 245 kroner hos Vinmonopolet, og er en utmerket flaske når du skal unne deg litt ekstra.
