Vin og mat er en hel liten vitenskap. Men egentlig er det ikke så veldig komplisert. Det finnes noen enkle kjøreregler og litt kunnskap om vin.
På slutten av 1800 tallet, da den nye borgligheten fikk makten i Frankrike, kom man opp med noen enkle regler for vin og mat da den nye overklassen ikke hadde samme kunnskap på området som de tidligere makthaverne hadde. Derfor forenklet man det gevaltig og sa hvitt til sjømat og rødt til kjøtt. Men det kreves ikke så veldig mye for å få litt mer ut av vin og mat.
Smak
Det man alltid bør ha i tankene, er smakene. Mat avslører som regel vinens svakheter, derfor bør du unngå trå tannin og syntetisk eller diffus fruktighet i vinen.
Der noen råvarer tar fullstendig livet av en rødvin, blir ikke hvitvin forringet på samme måte. Så med andre ord, det er alltid lettere å bruke hvitvin enn rødvin sammen med mat. Husk også at tørre og ganske friske viner som smaker av modne frukter og bær, og det uansett farge, fungerer bra sammen med mat.
Det er jo litt irriterende om vinen overdøver maten… eller omvendt. For eksempel vil en fyldig rødvin ta fullstendig livet av en lett og delikat salat. Så til lett og mild mat, passer det best med en lett vin uten for mye fylde. Til mat med masser av smak, fete sauser og kraftig aroma, det plukker man fram den fyldige vinen. Mat med sterk sennep, chili, eddik og mye sødme, så er det bare å droppe rødvinen. Det er klassiske rødvinsdødare. Finn heller fram en lett og elegant hvit.
Noen få regler.
Så for å koke det ned til noen få regler, så er det sånn at når aromaene i vinen minner om aromaene i maten, smaker det ofte godt sammen. Tilberedningen av maten gir svært ulike aromaer og dermed også en idé om hva slags vin som passer til. Kokt og stekt lam smaker ulikt, slik lagret og fersk mat gjør. Til lagret ost og spekemat passer vin med lagret preg fra berme, fat eller flaske. Det samme gjelder langtidsvarmebehandlet mat som kjøttgryte, skank eller stek. Ferske viner passer bedre til fersk mat som salat, kylling, fisk eller reker. Husk nå også på tilbehøret. For eksempel Honning, nøtter og kjeks smaker godt til osten brie. Da passer også sødmefull vin med tilsvarende aromaer. For eksempel en riesling auslese. Erstattes honningen med paprika, vil en tørrere vin med grønt preg passe bedre, for eksempel en vin laget av druen Sauvignon Blanc. Fet soppsaus passer til fyldig vin med soppliknende aromaer og fet munnfølelse, som for eksempel en utviklet vin på druen Chardonnay eller Nebbiolo.
Vær egoist.
Vi har alle forskjellig smak, og vi opplever smaker ulikt. Det som smaker godt for noen kan falle dårlig i smak hos andre. Derfor vær egoist. En god regel er å ta utgangspunkt i hvilke smaker og smakskombinasjoner du selv liker. Da er nemlig sjansene store for at du liker de samme typene smakskombinasjoner når det kommer til vin og mat. Så enkelt er det.
