En ny europeisk analyse viser at flertallet av europeere nå drikker mindre alkohol enn før – og mange unge har sluttet helt. For vinbransjen kan dette bli en stille revolusjon, der smak, identitet og livsstil teller mer enn promille.
En ny tid for drikkekultur i Europa
Vin, øl og brennevin har lenge vært en del av Europas kulturelle DNA. Men ifølge en fersk rapport fra analysebyrået Circana, publisert i oktober, har 71 % av europeiske forbrukere redusert sitt alkoholkonsum det siste året.
Den største nedgangen finner man i Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland – land som tradisjonelt har hatt sterk vin- og ølkultur. Samtidig vokser segmentet for «no/low alcohol» i rekordfart.
«Vi ser et strukturelt skifte, ikke en midlertidig trend,» sier Circana-analytiker Sarah Lemoine.
«For første gang siden 1970-tallet oppgir et flertall av europeere at de ønsker å drikke mindre alkohol, ikke fordi de må – men fordi de vil.»
Ungdommen snur ryggen til alkohol
Tallene viser at én av fire mellom 25 og 35 år har sluttet helt å kjøpe alkohol. I flere land, som Tyskland og Nederland, er andelen enda høyere.
Det handler ikke bare om helse. Mange unge peker på økonomi, livsstil og sosialt press som viktige grunner. Alkohol passer ikke lenger like naturlig inn i en hverdag preget av trening, bærekraft og digital tilstedeværelse.
«Det er ikke lenger kult å være full,» sier en 28 år gammel tysk respondent i undersøkelsen. «Vi vil heller huske kvelden – og stå opp tidlig dagen etter.»
Vekst i «no/low» – og nye forretningsmodeller
Mens alkoholforbruket faller, vokser markedet for ikke-alkoholiske drikker med over 5 % i verdi på ett år, og har nå passert 97 milliarder euro i Europa.
Til sammenligning falt verdien av alkoholholdige drikker med 1,8 %, til rundt 68 milliarder euro.
Dette er mer enn en statistisk detalj – det er et tegn på at hele drikkemarkedet er i ferd med å omdefineres. Bryggerier lanserer alkoholfrie IPA-er og vinprodusenter satser tungt på dealkoholiserte cuvéer.
«Vinverden må lære seg å fortelle nye historier,» sier vinjournalisten Matteo Rossi til WineNews.it.
«Det handler ikke lenger bare om opprinnelse og druetype, men om balanse, helse og sosial kontekst.»
Helse, ansvar – og smak
Ifølge rapporten er de viktigste grunnene til redusert alkoholinntak:
- Helse og velvære(67 %)
- Økonomi og prisnivå(41 %)
- Sosialt ansvar og klima(28 %)
Samtidig er ikke dette nødvendigvis et farvel til vinens kultur og tradisjon – snarere en modernisering av forholdet mellom smak og samvittighet. Flere forbrukere søker «lettere», «renere» og mer «bevisste» drikkevalg, uten å gi avkall på kvalitet.
Hva betyr dette for vinelskere og produsenter?
For vinbransjen betyr dette at kvalitet, kommunikasjon og kontekst blir viktigere enn alkoholprosent.
Vinprodusenter som klarer å formidle en historie om bærekraft, naturlighet og smak – fremfor styrke – vil stå sterkere.
For forbrukeren betyr det et større mangfold av alternativer, fra lettvin og naturvin til fullverdige alkoholfri-alternativer.
En ny drikkekultur vokser frem
Europa er i ferd med å skrive et nytt kapittel i sin lange drikkehistorie. Den klassiske «vin til alt»-mentaliteten er ikke borte – men den har fått selskap av en yngre generasjon som drikker smartere, langsommere og med større bevissthet.
Kanskje handler det ikke lenger om å drikke mindre – men å drikke bedre.
