Det er med vin, som med mennesker. Noen var det hyggelige å være sammen med en kveld, andre vil man helst glemme så fort som mulig. Og atter andre glemmer man aldri.
En vin som jeg aldri vil kunne glemme, er Aldo Conterno Barolo Cicala 2009. En italiener fra Piemonte. Det var den første og inntil nå, den eneste vinen jeg noen sinne har gitt 96 poeng. Selv om den er en stund siden jeg smakte den, kan jeg fortsatt se den vakker runbinrøde fargen. Kjenne den fantastiske duften av kirsebær, lær, fat og alt den man ikke klarer å definere, men som ligger i bakgrunnen et eller annets sted som et eventyr man aldri riktig får høre. Smaken gjør ord fattige. Hvordan skal man kunne fortelle om lykkefølelsen når man får vinen i munnen. Den fantastisk fylden, den elegante og silkes lene smaken av mørkfrukt? Hvordan skal man beskrive den fantastiske balansen mellom syre og sødme? Gi en beskrivelse av tanniner som blir rettferdig? Og hvordan skal man kunne fortelle om den lange, gode ettersmaken som først gjør en lykkelig og etterpå litt trist for at dette øyeblikket vil man aldri kunne oppleve igjen? En sånn vin var Aldo Conterno Barolo Cicala 2009.
Aldo Conterno
Og det er Aldo Conterno på vingården Poderi Aldo Conterno som har skapt denne fantastiske vinen. Aldo Conternos familie har en lang vinhistorie bak seg. Helt tilbake til 1770 har de holdt til i Piemonte, nærmere bestemt i den lille landsbyen Monforte d’Alba. Men de ville ikke være en ekte vinfamilie om de ikke hadde brutt ut og kommet tilbake igjen. I begynnelsen av 1900 tallet emigrerte en av Aldo Conternos forfedre til Argentina. Og for at de returnerte tilbake fedregården etter noen år, så ble grunnlaget til noen fantastiske viner og en vingård lagt. Giovanni Conterno og hans familie flyttet inn på den lille gården til sin far Giuseppe. I og med at det ble fler munner å mette, ble de enig om å øke produksjonen. De solgte vin på fat i hele Italia. Og ikke bare i Italia, men helt til USA solgte de sine viner. Som et svar på etterspørselen av vinene deres, besluttet de seg for å skape ennå bedre kvalitet og det skulle være en Barolo som ingen andre kunne konkurrere med. Den skulle lages av de aller beste årgangene med en riktig lang vinifikasjonsperiode og en vin som skulle vare over tid. Og på tjuetallet var den første Barolo reserve klar og ble tappet. Og man kan vel trygt si at vinen var en suksess.
På trettitallet overtok Giacomo gården og han fortsatt i samme spor som sin far. Det viktigste han gjorde, var kanskje å utvikle vinene og å skape en merkevare basert på deres berømte Barolo viner. Det var også på denne tiden at brødrene Aldo og Giovanni begynte å følge med faren for å lære fra bunnen av hva det vil si å drive vingård. Akkurat det er kanskje ikke så spesielt. Det er jo noe man ser på de fleste gårder. I 1954 reiste Aldo til California, nærmere bestemt til Napa Valley. Meningen var å starte en vingård sammen med to onkler, men hvor lenge var Aldo i paradiset? Han ble innkalt til den amerikanske hæren og fikk to års tjeneste i Korea. Så det var kanskje ikke så rart at han snudde snuten hjem igjen til Italia.
I 1961 overtok de to brødrene driften av gården. Det var en blomstrende og prestisjefylt virksomhet de overtok med stor annerkjennelse over hele Italia. Mens storebror Giovanni ville følge de tradisjonelle sporene, opptråkket av faren, var Aldo mer ”modernistisk” og ville utvikle og prøve nye veier. Men med basis i de lokale tradisjonene. Og i 1969 fungerte ikke de to ulike filosofien lenger mellom de to brødrene. Og de brøt med hverandre. Aldo kjøpte gården eller slottet ”Favot” og grunnla «Poderi Aldo Conterno»
Poderi Aldo Conterno
Aldos viner ble tidlig legendariske. Han klarte det få andre hadde gjort før ham, å finne en balanse mellom den tradisjonelle og den moderne stilen. Og ganske raskt fikk han ry på seg for å være en av Piemontes og Italias beste vinmakere. Og det var slettes ikke ufortjent. Som mange andre Barolo produsenter, foretrakk Aldo Conterno en lang lagring før vinen ble presentert for publikum. Ofte ble de lagret i tre år i store slovenske eikefat, etterfulgt av to år i tanker av rustfritt stål. Og som om det ikke var nok, så ble de oppbevarte et år på flasken før vinen fikk se markedet. Til forskjell fra mange andre ”modernister” kunne han ikke fordra små eik barriques. Men han forkortet maserasjonen ved gjæringen og pressingen av druene tidligere enn de andre produsentene. Og en av grunnene til at han ville bruke de store ”botti” og ikke små franske eiketønner, er at de ikke hører hjemme i Piemonte. Botti har alltid blitt brukt, vanlige små bønder hadde ikke råd til franske eiketønner og det var det bare overklassen som brukte som et statussymbol. ”Og toast, vanilje, urter og søte tanniner, er ikke noe som hører hjemme i Barolo,” skal han visst nok ha sagt en gang.
I dag så er det de tre sønnen til Aldo, Giacomo, Franco og Stefano som driver gården. Og det å etterfølge en legende som Aldo Conterno er aldri lett. Men de har hatt en fantastisk læremester
– Vi er alle i slutten av 30-årene eller tidlig i 40-årene, og har samme filosofi. Det er ingen sjef i vår familie, uttalte Giacomo til DN en gang. Så det skal nok fortsette å komme fantastiske viner fra «Poderi Aldo Conterno.»
Aldo Conterno døde i 2012. 81 år gammel.
Alle vinene fra Aldo Conterno i Norge finner du her.
Kilde: DN, wikipedia, Poderi Aldo Conterno.
