Den siste tiden, har jeg fått mer og mer smak for vin fra Cahors i Frankrike. Opprinnelig, når man snakket om vindistriktet Cahors, så sa man nesten på automatikk de ”svarte vinene.” Og en gang i tiden var det ikke ment som noe positivt.
I dag er det en urettferdig betegnelse, da svarte viner knapt nok eksisterer lenger. Cahors ligger sør for Bordeaux og vest for Midi. Tett på ligger skogen Les Landes som en beskyttende mur mot vinden fra Atlanterhavet. På samme måte som de andre vindistriktene i området, ligger Cahors ned mot en elv, Lot. Og akkurat som de andre vinområdene fra ”høylandet”, ble Cahors vinen holdt vekk fra havnen i Bordeaux.
Og så kom vinlusa.
Cahors var på mange måter isolert med sine bratt skråninger ned mot elven. Ikke for at det gjorde så mye, for i beskrivelser av Cahors, står det at de ikke behøvde noe fra noen. De hadde alt. Vin, trøfler, tobakk og frankrikets beste svin og fjærkre.
Som for mange av de andre vindistriktene i Frankrike, var det var mye som endret seg da vinlusen kom. Vinmarker grodde igjen og vingårder ble forlatt. Og da man hadde lært seg å bekjempe vinlusen, var det ikke så mange som hadde lyst til å starte på nytt. Det var først etter 2. Verdenskrig at vindyrkingen skjøt fart i Cahors. Først med Vinkooperativet ”Les Cotes d´Olt ” som så dagens lys i 1947. Noe som fikk en stor betydning for distriktet. Ikke bare som vinprodusent, men også som rådgivere og inspiratorer for vinbøndene i området. Og fortsatt den dag i dag, er over halvdelen av vinbøndene medlem av kooperativet.
Ny start.
Etter den ekstreme frosten i 1956 da mange av vinstokkene ble sprengt av kulden, ble det produsert 600.000 liter vin i Cahors. Tretti år senere var produksjonen 8.millioner liter vin og i dag er den på over 20 millioner liter.
Druen i Cahors har alltid vært Malbec. I gamle dager, ble den dyrket oppe i den høytliggende kalkholdige jorden. Det førte til et kraftig, rødt vin som ble kalt den sorte vinen med sin ekstreme garvesyre og tilsvarende dårlig rykte. I dag så dyrkes druen langs med de flate markene nede ved floden. Noe som gir et helt annet resultat. Man kan kun bruke 70% Malbec i vinen resten skal være Merlot eller Tannat. Og det er blandingsforholdene og lagringen, som skaper de ”nye” vinene fra Cahors. Men heldigvis så er det noen som gir blanke i påbud og lover og bruker hundre prosent Malbec.
Vill og vakker.
Det dyrkes primært rødvin i Cahors, selv om noen av slottene også dyrker noe hvitvin og rosé. Når rødvinen fra Cahors er som best, så er det en vill, muskuløs vin mens den er ung. Når den har fått ligge i en sju, åtte år, blir den en kraftig, mjuk spennende vin som virkelig kan bli en klassiker man snakker om lenge etter at den er drukket. Med andre ord, vin fra Cahors har et riktig bra lagringspotensiale. For å få maksimalt ut av en vin fra Cahors, dekanter den før den nytes. Og man vil få en riktig bra opplevelse. Av produsenter i Cahors som lager noen viner som virkelig verd å drikke, vil jeg nevne produsentene Cosse Maisonneuve og ikke minst, Château Haut-Monplaisir.
Ch. Haut-Monplaisir Prestige 2014. Frankrike, Sørvest, Cahors. Pris kr. 225,- Poeng 89/100
Drua er Malbec. Fargen er mørkerød, nesten det man kommer på en «svart» vin. Meget bra duft av mørke bær, plommer og med hint av krydder. Smaken er fyldig, god og rund. Godt balansert syre og sødme. Stor tannin, men ikke dominerende. En lang, litt fruktig ettersmak. En vin som passer til storvilt. Denne vinen vil jeg gjerne smake igjen om seks, sju år. Løp og kjøp.
