De evige utsagnene om at man ikke drikker ”butikkøl,” da det ikke er riktig øl, begynner jeg å bli lei av.
Øl handler ikke om alkohol, men smak og opplevelse. Det er riktig at alkohol er smaksbærer. Det er blitt et vinens dilemma, med høyre og høyre alkoholinnhold. Og på et eller annet tidspunkt blir smaksbæreren det dominerende istedenfor smak og opplevelse. Noe av det samme begynner vi å oppleve med øl. Og ikke en kjeft skal fortelle meg at Armageddon med 63 prosent alkohol smaker bedre enn hvilken som helst pilsner.
For å komme tilbake til det såkalte ”butikkølet”, så kommer det tre veldig bra forslag av typen her.
Det første er fra Drammen. Brygget på Haandbryggeriet. Vil du lese mer om bryggeriet, klikk på denne lenken.
Den ølen jeg hadde gleden av å plukke opp på Kjeller 5, var Pale Ale. En av de første klasse D ølene som Haandbryggeriet brygget. Pale Ale er klassisk engelsk øl. Brygget på engelsk malt og en lett grumset og gyllen farge med tendenser mot det røde. Det har et fantastisk skum. Smaken er en smule fruktig med en bitterhet som passer min gane glimrende. En øl i toppen av skalaen.
De neste to ølene jeg fant på Kjeller 5, var fra det amerikanske Flying Dog Brewery. Og ølene deres har ikke mye ”Bud” over seg. Dette komplett vanvittige bryggeriet ble startet i Aspen Colorado som et pub bryggeri. Ikke så veldig lenge etter, flyttet bryggeriet til Fredrick , Maryland. Og med god grunn fikk de veldig fort et godt rykte. I dag produserer de 100.000 fat, uten at det har forandret ideen bak bryggeriet særlig mye.
Det første ølet fra Flying Dog In Heat Wheat Hefeweizen, er veldig tysk i dufte, fin, gyllene farge som det forrige ølet tenderer mot det røde. Skummet er flott og det har en rund, behagelig smak. Ettersmaken er middels lang. Eneste problemet med dette ølet, er at det er veldig lett å drikke… og da går man fort tom.
Det neste er en lager, en Under Dog, Atlantic Lager.
Ølet er en fin duft. Litt sitrus. Smaken er mild og behagelig og passer utrolig bra til den gyllene fargen. Skummet er høyt og hvitt. Allikevel, så havner den litt mitt på treet. Det er først og fremst prisen som trekker den ned. For det finnes norsk pilsner som holder en tilsvarende kvalitet til en billigere penge. Men det er ingen som kan konkurrere med designet på Flying Dog sine etiketter. De er så stygge at jeg bare kan elske dem.