Da jeg begynte å drikke vin, så var vin fra Valpolicella noe man kjøpte når man var tett på blakk. Det meste av vinen var dårlig bordvin og temmelig billig.
Men fra slutten av 1990-tallet har vinene fått en solid kvalitetshevning. Det som har gitt Valpolicella sin økte berømmelse rundt omkring i verden, er vinene Amarone og Ripasso . Noe som ikke nødvendigvis var bare av det gode at volum og vingårdsarealer økte markant. Amarone har gått fra 5 400 hektar og 7 millioner flasker per år i 2001 til nesten 8 300 hektar og 17 millioner flasker i 2019. Produksjonen av Ripasso vokst eksponentielt og nådd 30 millioner flasker. Mens Valpolicella Doc har dessverre forsvunnet litt i bakgrunnen.
Denne kvantitetsøkningen har ikke vært av det gode. La det være sakt, amarone var og er fortsatt til en viss del, noe av det beste italiensk vinverden kan tilby. I dag, så oppleves en rekke amaroneviner som noe søtt sukkervann. Da ripassovinene kom på markedet med betegnelser som «mini-amarone» eller «billig-amarone,» uten at de hadde det minste med amaronevin å gjøre, eksploderte markedet med billig sukkervann. Og min lille teori, er at en del av amaronen produsentene begynte å lage vin som lå tett på de populære ripasso vinene. Med et resultat at mange av amarone i dag ikke er amarone, men «mini ripasso.»
Derfor var jeg lenge skeptisk til amarone- ripassoviner. Syntes de ble dårligere og dårligere og alt for søte. Men for en stund siden, skjedde det noe. Jeg falt over en produsent som lager helt fantastiske viner.
Brigaldara
Stedsnavnet «Brigaldara», «Bragadara» eller «Bragaldara» har eksistert i tusener av år. Første gangen man finner noe skriftlig om området, er på 1200-tallet i noen salgsbrev i Verona og der folkene i området blir omtalt som «innbyggere». I samme brev, blir det fortalt at området ligger ved foten av Monte Masua, mellom San Floriano og Valgatara, midt i Marano-dalen. Og at det var en gård som i uminnelige tider var kjent for dyrking av vinstokker, oliventrær, frukttrær og korn. Og siden området var temmelig vellykket, ble det på 1300 tallet overtatt av det augustinske klosteret Sant’Eufemia i Verona. Det positive ved overtagelsen, er at man gjennom dokumentasjon fra klosteret kan følge gårdens lange historie. Det jeg syntes var mest spennende var at gården var et «arativa cum vineis et olivis» med andre ord, et sted man dyrket vinstokker og oliven. Noe som dagens eiere fortsatt lever opp til.
I 1653 kunngjorde regnskapsføreren i Verona at Brigaldara hadde skiftet hender. Det var Fontana-brødrene, en adelsfamilie fra Verona,som overtok gården fra klostret. .Det som er mest interessant er at regnskapsføreren beskriver vindyrkingskarakteren til eiendommen i San Fiorano kommune, «kalt Bragaldara, med hus til eiere og arbeidere, tretti åkermarker med vingårder og enger». Jordene rundt ble godt vedlikeholdt, var fruktbart og godt dyrket-Noen år senere, i 1682, fortalte Fontana at inntektene fra Brigaldara var 120 dukater, mens de noen år tidligere bare var 70.
1714, tynget av gjeld, solgte Giacomo Fontana eiendommen til «Signora Margherita» Fontana, som fortsatt står i gjeld til klosteret Sant’Eufemia, vil noen år senere bli tvunget av munkene til å levere et «tønne med vakre og i god kvalitet druer, for egen regning, inkludert avgifter». Dette er en viktig opplysning, fordi det gir en indikasjon på at vindyrking blir sett på som en stadig mer spesialisert og kvalitativt verdsatt disiplin.
På begynnelsen av 1800 tallet, beskriver det østerrikske landregisteret, eiendommen slik vi den i dag. Nemlig som en herregård fra det 16. århundre omgitt av enger, skog, oliventrær og fremfor alt de «flate vingårdene i åssiden»
Cesari
I 1928 kjøpte Renzo Cesari , Brigaldara. Sammen med sønnen Lamberto spesialiserer han seg på vindyrking. Men det viktigste for Valpolicella og Brigaldare, skjer på 80-tallet, da regien går over i hendene på Stefano Cesari, Renzos barnebarn, som starter et langvarig samarbeid med Roberto Ferrarini. Kanskje en av de viktigste innovatørene i historien til Amarone og Valpolicella.
Stefano Cesari og sønnene Lamberto og Antonio setter i gang en fornyelse av produksjonsmetodene og av kjelleren. De gjør en rasjonell ordning av vingårdene, og spesialiserer hver og en av dem i henhold til de best egnede variantene for hvert område. I tillegg til eiendommene rundt gården i San Floriano, har de vingårdene i Marano, hvor Corvina og Corvinone dyrkes; Case Vecie-vingården, i Grezzana, dedikert til en spesiell «Amarone Vigne Alte – Amarone med høy bakke»; Cavolo-vingården, også i Grezzana, blir det produsert en Amarone med blomstertoner; og de nye vingårdene i Marcellise, hvor de urdruene fra Valpolicella blir dyrket. Nemlig:Corvina, Corvinone, Rondinella og den gjenoppdagede innfødte varianten av Oseleta.
Stefano Cesari, en viktig mann for Valpolicella
Den som kanskje er viktigst for Valpolicella og vinene de siste tjue årene, er Stefano Cesari. Da han opplevde kvalitet senkningen av vinen fra Valpolicella, startet han det vanskelige arbeide med å få andre produsenter til å snu. Han jobbet steinhardt for å redusere utbyttet per hektar .
«Fra 2003 til 2011 gikk vi fra 5 719 hektar med vinstokker, hvorav 2 917 i det klassiske området og 2 802 i DOC-området, til 7 247 hektar hvorav 3 291 i det klassiske området og 3 966 i det utvidede området. Dette har ført til en produksjonsøkning der det utvidede området dominerer som igjen er dominert av de kooperative vingårdene,»forteller Stefano Cesari til den italienske avisen L’Arena, «og det sammenlignet med den originale klassikeren Amarone ».
«Det er ikke et spørsmål om å skille det klassiske området fra det utvidede», presiserer Cesari, «men om å skille mellom vingårder som er mer eller mindre egnet for produksjon av Amarone. Å redusere utvalget over hele linja og uten forskjell betyr å oppmuntre, eller i alle fall ikke motsette seg, overproduksjonen som har skjedd siden 2005/2006 som har ført til over 13 millioner flasker Amarone.»
Tidlig begynte Cesari å minsket produksjonen ved å selektere druene steinhardt. Noe som har gitt helt fantastiske kvalitet på både Amarone, Ripasso og ikke minst Valpolicella Doc. I dag har Brigaldara ca. 120 hektar land, hvorav 47 er beplantet med vinstokker, mens resten hovedsakelig er olivenlunder, korn, beitemark og skog.
Dessverre finnes ikke vinen fra Brigaldara i Norge, men jeg har hatt gleden av å smake en rekke av deres viner.
Hvitvin
Brigaldara Soave 2020. Italia, Veneto, Soave. Poeng 90/100
Drua er Garganega. Gulgrønn på farge. God duft av sitrus og fersken med hint av blomster. Smaken er frisk og fruktig. Lever veldig bra opp til duften. Fruktig fylde. Fin syre og en fin ettersmak. Kanskje en av de beste soave vinene jeg har smakt.
Rødvin
Brigaldara Valpolicella Doc. 2020 Italia, Veneto, Valpolicella. Poeng 88/100
Druene er Corvina 55%, Corvinone 25%, Rondinella 20%. Vakker rubinrød farge. Duft av røde bær, bjørnebær og hint av krydder. Rund og fyldig på smak. En bra fruktighet. Lever opp til bærene i duften. Fin tannin. Lang og god ettersmak. Langt fra 80 tallets mediokre viner.
Brigaldara Recioto della Valpolicella Docg 2018 Italia, Veneto, Valpolicella Poeng 90/100
Drua er Corvina 55%, Corvinone 25%, Rondinella 20%. Klar rød farge. Duft av mørke kirsebær, plommer og hint av krydder. Mjuk, fyldig smak. Lever opp til duften med sine bær og krydder. Meget bra balansert syre og sødme. Bra tannin. Lang og god ettersmak.
Brigaldara Valpolicella Superiore Ripasso Doc 2019. Italia, Veneto, Valpolicella Poeng 90/100
Corvina 55%, Corvinone 25%, Rondinella 20%. Mørk rubinrød farge. Duft av mandler, plommer og bitte litt salt. Fruktig og frisk på smak. Bra syre som balanserer sødmen. Lever opp til duften. Bra tannin. God fruktig ettersmak. Endelig en Ripasso som ikke smaker sukkervann.
Brigaldara Cavolo Amarone della Valpolicella Docg 2016 Italia, Veneto Poeng 92/100
Corvinone 21%, Corvina 59%, Rondinella 17%, Andre druer 3%. Mørkerød. Duft av mørke bær, kirsebær og med hint av rosiner og litt krydder. Fløyelsmjuk, rund og kompleks. Samme bær som i duften. God syre og sødme. Fin tannin. En elegant ettersmak. Nydelig…
Brigaldara Amarone della Valpolicella Docg Classico 2017 Italia, Veneto Poeng 92/100
Corvina 47%, Corvinone 39%, Rondinella 6%, Andre druer 8% Mørk rød. Duft av kirsebær og andre mørke bær med et lite hint av blomster. Rund på smak med litt sødme som temmelig hurtig balanseres av bitte litt bitter smak. Bra balansert. Godt med tannin. Klassisk tørr ettersmak med en morsom varme som kommer fra den høye alkoholen. 16,5% alkohol er temmelig høyt, men akkurat her fungerer det bra.
Brigaldara Case Vecie Amarone della Valpolicella Docg 2016 Italia, Veneto Poeng 94/100
Corvina 39%, Corvinone 30%, Rondinella 31%. Mørkerød farge. Meget god duft av røde bær, modne kirsebær og med hint av fiken og urter. Stor, rund smak med en god fruktighet. Smaken lever opp til duften. Meget godt balansert. Fin tannin. Meget god ettersmak. En amarone som er virkelig amarone.
Godt drikke kommer tilbake med fler anmeldelser av vin fra Brigaldara.
