Berliner Weisse brygges på hvete og byggmalt og er en typisk Berliner spesialitet.
Berliner Weisse drikkes mer som en drink enn som øl. Grunnen er at ølet blir servert blandet med bringebærsaft eller myske for å få bort den litt syrlige smaken og som gir ølet sin spesielle farge.
Historie.
Ølet ble til på 1500 tallet. Da Hannover bryggeren Cord Broihan kom hjem til hjembyen sin etter et besøk i Hamburg i 1526, prøvde han å kopiere det berømte Hamburgerølet. Noe han mislyktes med. Men resultatet kalte han «Halberstädter Broihan», et moteriktig hveteøl. Da ølet dukket opp i Berlin, endret de lokale bryggerne noe på oppskriften og brygget et hveteøl som smakte bedre og var lettere å drikke. Og med det var «Berlinische Weitzbier” født. Ølet var så bra at legen J.S. Elsholz brukte det som medisin til stort sett alle former for sykdommer.
Under trettiårskrigen, ble det stor mangel på hvete så det ”sunne” ølet «Berlinische Weitzbier” ble brygget på bygg og noe hvete. Det var så ille, at Albrecht von Wallenstein klaget i et brev til sin underordnede Kaptein Arnim von Botizenburg at han ikke kunne få slukket tørsten, da han ikke likte smaken av ”folkelig” øl. Den snarrådige kapteinen svarte at den stakkars Albrecht von Wallenstein skulle blande snaps eller saft i ølet. Og dermed var Berliner Weisse født. I løpet av 1800 tallet, ble Berliner Weisse den mest populære drikken i Berlin.
Blander man saft i ølet, kalles det ”Weiße mit Schuss.” Bruker man korn eller snaps, kalles det ”Weiße mit Strippe.” I dag så brygges drikken ferdig blandet fra bryggeriene og kommer både på flaske og i boks. En ekte Berliner Weiss, skal ha 7-8 grader Plato stamvørter og en alkoholprosent på mellom 1-2,6 alkohol. Den ideelle serveringstemperaturen skal ligge på mellom 8-10 grader.
Kilde. DDB og Wikipedia
