Det er lett å bli lurt av etiketter. Står det Burgund på flasken, forventer de fleste noe med tyngde. Noe som smaker penger, tradisjon og selvfølelse. Helst laget på Chardonnay, gjerne med litt eik og et navn som får deg til å senke stemmen når du sier det høyt. Så åpner du en Aligoté. Og får noe helt annet.
En vin som ikke spiller med på forventningene. Som er lysere, skarpere, mer direkte. Nesten som om den ikke helt bryr seg om hva du hadde tenkt deg. Det er her mange setter glasset litt forsiktig ned igjen. Det er også her noen av oss begynner å bli interessert.
Aligoté har vært i Burgund i flere hundre år. Den er sannsynligvis en krysning mellom Pinot Noir og en gammel, nesten glemt sort kalt Gouais Blanc. Med andre ord: den har adelige røtter.
Likevel har den aldri fått den statusen Chardonnay har. Den ble lenge plantet på de mindre attraktive vinmarkene – de kjøligere, flatere områdene hvor de “finere” druene ikke trivdes like godt. Resultatet? En vin som ofte ble enklere, skarpere, mer rustikk. Men det er også her historien begynner å bli interessant.
Syre, nerve og et lite spark i siden
Aligoté er en drue med høy syre. Det er dens signatur. I en tid hvor mange viner blir rundere, bløtere og mer publikumsvennlige, står Aligoté der og sier: nei takk, jeg vil heller være meg selv.
Den kan være sitruspreget, med toner av grønt eple, urter og noen ganger en nesten saltaktig mineralitet. Ikke sjelden litt kantete i ungdommen, men med en friskhet som gjør den ekstremt anvendelig til mat. Dette er ikke en vin som prøver å imponere deg. Det er en vin som fungerer.
Kir – en klassiker med et dårlig rykte
Mange kjenner Aligoté – uten å vite det – gjennom drinken Kir. En blanding av hvitvin og crème de cassis, oppkalt etter borgermesteren i Dijon, Félix Kir. Problemet er bare at Kir, slik den ofte serveres i dag, har gitt Aligoté et litt ufortjent rykte som “blandingsvin”.
En god Aligoté fortjener bedre enn som så. Eller kanskje ikke. For en skikkelig, klassisk Kir laget med en frisk Aligoté og en god solbærlikør – det er faktisk en av de mest undervurderte aperitiffene som finnes.
En renessanse i det stille
De siste årene har Aligoté begynt å røre på seg. Ikke i de store vinhusene nødvendigvis, men hos små, ambisiøse produsenter. Folk som leter etter identitet, ikke bare prestisje. I appellasjoner som Bouzeron – den eneste i Burgund dedikert til Aligoté – får druen endelig vise hva den kan. Gamle vinstokker, lav avkastning og mer presis vinifikasjon gir viner med dybde, struktur og kompleksitet som få forbandt med Aligoté for bare et par tiår siden. Dette er ikke lenger bare en “enkel hvitvin”. Dette er en vin med personlighet.
Hva skal du spise til?
Aligoté er en matvin. Punktum. Den skjærer gjennom fett, løfter sjømat og fungerer glimrende til:
- Østers og skalldyr
- Røkt fisk
- Enkle kyllingretter
- Salater med syrlig dressing
- Geitost
Eller bare et glass på en varm dag hvor du ikke trenger noe mer komplisert enn nettopp det.
En vin for de nysgjerrige
Aligoté kommer neppe til å bli den nye Chardonnay. Den mangler glamouren, tyngden og – ikke minst – markedsføringsmaskinen. Men kanskje er det nettopp derfor den er interessant. Dette er en vin for de som har drukket seg gjennom det meste og begynner å lete etter noe annet. Noe med litt mer nerve. Litt mindre polert.
Noe som ikke roper. Men som likevel blir værende.
Les også på Godt Drikke
Vil du gå videre i samme landskap, kan du lese mer her:
