Det er litt rart egentlig, hvordan jeg som ateist fasineres av klostre, kirker og alt det hellige. Til og med kirkehistorien og dens ondskap, fasineres jeg av. Men, mest av alt, er det produktene til visse kloster, som er det spennende.
Ikke for at Vino Santo, eller Hellig Vin, nødvendigvis har noe med kirken og klostrene å gjøre.
Vino Santo, også kjent som stråvin eller hellig vin, er en type italiensk dessert vin. Opprinnelig fra Toscana og produseres på de hvite druetypene Trebbiano og Malvasia. Sangiovese brukes til å produsere en rosé . Kanskje bedre kjent som Occhio di Pernice , eller øyet til partridge. Det lyder bedre enn øyet til ei rapphøne. En av grunnen til at man også kaller det stråvin, er de ofte produseres ved å tørke de nyhøstede druene på stråmatter i et varmt og godt ventilert rom.
Selv om vinen betraktes som en dessertvin, kan sødmen variere enormt. Fra knas tørr, som en Fino Sherry, til det helt ekstremt søte.
Som sagt, så mener man at Vino Santo opprinnelig ble ”oppfunnet” i Toscana, men den finnes i dag over hele Italia og på den greske øya Santorini. I Italia er den en autorisert type vin for flere av DOC områdene.
Hvorfor heter det hellig vin?
Helt siden tidenes morgen, eller iallfall siden man begynte å lage vin, har det blitt laget vin av tørkede druer. Men, teoriene om hvorfor akkurat denne vinen fra Italia som lages på tørkede druer skulle få 
navnet ”Hellig Vin”, er mange. En av de mest sannsynlige teoriene er at vinen ble brukt til messer i den katolske kirken. De foretrakk søte viner. En av de tidligste referansene til Vino Santo, er fra Renessansen. Der finner man i salgsloggen fra florentinske vinhandlere som markedsførte den sterke og søte vinen i Roma og andre steder. Til slutt ble begrepet Vino Santo så allment, at det ble en ”paraply” for alle viner av denne typen som ble produsert i hele Italia.
Noen andre dyktige kjøpmenn, var tyrkerne. Da den greske øya Santorini ble underlagt det Osmanske Rike, oppfordret tyrkerne de lokale vinbøndene til å produsere mer Vino Santo. I løpet av de neste hundre årene så eksportere de all vinen til den Russiske Ortodokse kirke. Og fortsatt den dag i dag, brukes Vino Santo ved feiringen av nattverden og andre religiøse høytider.
Noen andre teorier, og som jeg er veldig begeistret for, er om abbeden i Sienna som på fjortenhundre tallet brukte vinen som ble igjen etter nattverden til å helbrede de syke. Da en del av ”pasientene” mirakuløst ble friske, ble vinen betraktet som hellig. Eller Santo. Og på den måten ble Vino Santo skapt.
Den beste teorien er den om den greskortodokse patriarken Johannes Bessario som var på det økumeniske konsilet i Firenze i 1349. Etter å ha fått en lokal florentinsk vin kalt Vin Pretto , ”Ren vin,” skal han ha sagt at det var som Xanthos, som henviser til den berømte dråpen vin av Thrakia. I virkeligheten, sa han at vinen var Xantho, altså gul. Men, der det er penger involvert, hører folk hva de vil høre. Så det ble Vino Santo og salget økte markant. Og for å få den ekstra hellig, så ble gjæringen av vinen satt i gang Allehelgensdag og tappet i påskeuken.
Produksjonen.
Vinen produseres altså på tørkede druer. Druer som har blitt høstet i september og oktober. Dette for å få konsentrert sødmen i druene. Så jo lenger druene tørker, jo søtere blir vinen. Normalt så presses druene i november, men aldri senere enn sist i desember. Vinbøndene kan tilsette vingjær og som regel en del av den eldre årgang av Vino Santo. Man tror nemlig at den eldre vinen kan kick starte gjæringen og gi den nye vinen mer kompleksitet.
Etter gjæringen, modnes vinen på eikefat i minst tre år. I noen av DOC områdene opptil både fem og ti år.
Fargen på vinen kan variere fra lys gul til en nesten dyp gyllen ravfarget vin. Og smak og sødme variere som sagt fra det helt tørre til det veldig søte. Men, felles for alle er den deilige smak av nøtter, rosiner og honning.
I Italia servers vinen som regel etter middagen og etter espressoen sammen med en biscotti, en mandel kjeks, som dyppes i vinen.
Kilder: Oxford Vinleksikon, H. Johnson Vintage:
