Sveits er ikke akkurat kjent som det store vinlandet. Men, det produseres sånn rundt regnet en million hl. vin i året. Arealet der det dyrkes vin, er på cirka 15.000 ha.
Nå produseres det ikke nok vin i Sveits til at de er selvforsynte så for å dekke sveitsernes 48 liter pr år pr innbygger, må det importeres relativt store mengder. Og eksporten er ikke så mye å skryte av, 1-2 % av produksjonen. Selv om det selges noen få, temmelig bra sveitsiske viner i Norge. Og da er det først og fremst hvitvin, selv om det også finnes en enkelt rødvin på vinmonopolet. Kanskje ikke så merkelig, de røde er ikke mye å skryte av når man ser på prisen. Da er det annerledes med de hvite. Ikke at de er så mye billigere, arbeidskraften i Sveits er ikke så mye billigere enn i Norge, men vinene er tørre, lette og herlig friske. Sveitserne hevde de skal alle drikkes unge og ikke bør bli så mye eldre enn tre år. Den meste vinen blir dyrket på 500 til 1200 meter over havet på dyrt bygde terrasser. Det er vanlig med kunstig vanning da det er lite nedbør.
Historie.
Nå er ikke vindyrking i Sveits av ny dato. Allerede i romertiden, ble det dyrket vin. Selv om det ikke har vært uten problemer. Dels var ikke klima det enkleste, dels var ikke transporten av vin den enkleste. Tatt i betraktning at Alpene ikke er særlig små og tilgjengelige. Men det fungerte på et vis i mange hundre år. Og på 600 tallet nevnes sveitsisk vin med store respekt. Som mange andre steder i Europa, var det munker som grunnla de første moderne vinmarkene. Og Zisterzienser ordenen visste hvor pengene lå og grunnla klostrene i Dézaley. Det positive var at moderne vindyrking ble spredd over hele Sveits. Men hvor lenge var Adam i paradiset, eller munkene i vinmarken? Først åpnet sveitserne for fri import av vin på 1700 tallet. Og siden det var mye finere å drikke rinskvin og rødvin fra Italia, braket det meste av den hjemlige produksjonen sammen. Når vinproduksjonen kom seg på føtter igjen, etter at staten hadde innført toll på utenlandsk vin, så kom vinlusa i slutten av 1800 tallet. Og ned med nakken igjen. Så fra slutten av 1800 tallet og frem til 1960 minsket vinmarkene fra cirka 33.000 ha til cirka 12.000 ha. Men, siden midten av 1990 tallet vokser det i vinmarkene igjen og i dag så er det dyrket vin på cirka 15.000 ha.
Vin i dag.
I dag så er de mest kjente vindistriktene Geneve ,Valais, Vaud, og Tessin. Bortsett fra Tessin, så ligger de andre ved Rhônen og Genevesjøen. De dominerende druene er Gutedal eller Chasselas som franskmennene kaller. En drue som i Frankrike blir betraktet som en kvantitetsdrue men som sveitserne betrakter som en kvalitetsdrue og som brukes til hvitvin. Rødvinen blir for det meste laget på Pinot Noir og Gamay. Miksen av de to druene blir Dôle i Valais og Salvagnin i Vaud.
Det beste rødvinsdistriktet er Tessin. Det ligger nær grensen til Italia og produserer fyldig, bløt og typeriktig Merlot. Sveits har sin egen rosévin, laget av Pinot Noir-druen, kalt Oeil de Perdrix.
All sveitsisk vin har gjennomgått malolaktisk gjæring. Sveitserne liker at vinene sprudler litt. Noe som den malolaktiske gjæringen kan gi. De kan også tilsette noe kullsyre .Vinene fatlagres sjelden, men omstikking før tapping gir vinene ofte et svakt bittert preg.
I Norge har vi som sagt noen få sveitsiske viner på Vinmonopolet. De finner du her.
