Av en eller annen grunn er jeg litt hekta på Vin Santo. Og man skulle jo ikke tro at en gammel ateist henger seg opp i «hellig vin.» Ikke for at Vin Santo nødvendigvis har noe med kirken og klostrene å gjøre.
Vin Santo ble opprinnelig «oppfunnet» i Toscana, men finnes i dag over hele Italia og på den greske øya Santorini. I Italia er den en autorisert type vin for flere av DOC områdene.
Helt siden tidenes morgen, eller iallfall siden man begynte å lage vin, har det blitt laget vin av tørkede druer. Men, teoriene om hvorfor akkurat denne vinen fra Italia som lages på tørkede druer skulle få navnet ”Hellig Vin”, er mange. En av de mest sannsynlige teoriene er at vinen ble brukt til messer i den katolske kirken. De foretrakk søte viner. En av de tidligste referansene til Vin Santo, er fra renessansen. Der finner man i salgsloggen fra florentinske vinhandlere som markedsførte den sterke og søte vinen i Roma og andre steder. Til slutt ble begrepet Vin Santo så allment, at det ble en ”paraply” for alle viner av denne typen som ble produsert i hele Italia.
Dyktige kjøpmenn.
Noen andre dyktige kjøpmenn, var tyrkerne. Da den greske øya Santorini ble underlagt det Osmanske Rike, oppfordret tyrkerne de lokale vinbøndene til å produsere mer Vin Santo. I løpet av de neste hundre årene så eksportere de all vinen til den Russiske Ortodokse kirke. Og fortsatt den dag i dag, brukes Vin Santo ved feiringen av nattverden og andre religiøse høytider.
Andre teorier
Andre teorier om hvorfor Vin Santo ble vin santo, og som jeg er veldig begeistret for, er om abbeden i Sienna som på 1400 tallet brukte vinen som ble igjen etter nattverden til å helbrede de syke. Da en del av pasientene mirakuløst ble friske, ble vinen betraktet som hellig. Eller Santo. Og på den måten ble Vin Santo skapt.
Den beste teorien er den om den greskortodokse patriarken Johannes Bessario som var på det økumeniske konsilet i Firenze i 1349. Etter å ha fått en lokal florentinsk vin kalt Vin Pretto , «Ren vin,» skal han ha sagt at det var som Xanthos, som henviser til den berømte dråpen vin av Thrakia. I virkeligheten, sa han at vinen var Xantho, altså gul. Men, der det er penger involvert, hører folk hva de vil høre. Så det ble Vin Santo og salget økte markant. Og for å få den ekstra hellig, så ble gjæringen av vinen satt i gang Allehelgensdag og tappet i påskeuken.
Stråvin
Vinen kalles også stråvin på grunn av at de tørker de nyhøstede druene på stråmatter i et varmt og godt ventilert rom. Druene blir høstet i september og oktober. Dette for å få konsentrert sødmen i druene. Så jo lenger druene tørker, jo søtere blir vinen. Normalt så presses druene i november, men aldri senere enn sist i desember. Vinbøndene kan tilsette vingjær og som regel en del av den eldre årgang av Vin Santo. Man tror nemlig at den eldre vinen kan kick starte gjæringen og gi den nye vinen mer kompleksitet.
Etter gjæringen, modnes vinen på eikefat i minst tre år. I noen av DOC områdene opptil både fem og ti år. Fargen på vinen kan variere fra lys gul til en nesten dyp gyllen ravfarget vin. Og smak og sødme variere som sagt fra det helt tørre til det veldig søte. Men, felles for alle er den deilige smak av nøtter, rosiner og honning.
I Italia servers vinen som regel etter middagen og etter espressoen sammen med en biscotti, en mandel kjeks, som dyppes i vinen.
Fattoria di Lucignano
Og nå hvorfor alt dette om Vin Santo? Jo, for en stund siden kom jeg over en Vin Santo som var noe uten om det vanlige. En vin laget av Fattoria di Lucignano. Nå har de jo litt erfaring på å lage vin for familien har holdt til i Val Pesa sånn cirka 900 år. I dag har de sånn 150 hektar land hvor 34 hektar brukes til olivenolje produksjon.
Fattoria di Lucignano Vin Santo 2006. Italia, Toscana, Vin Santo del Chianti. Pris kr. 299,90 (37,5 cl) Poeng 94/100
Druene er Malvasia 65%, Trebbiano 35%. En fantastisk gyllen farge. Duften er fylt av nøtter, tørket frukt, kjeks og små hint av blomster. Smaken har en fantastisk fylde og sødme uten at den blir klissen av den grunn. Mest på grunn av den perfekte syren. Man finner igjen smakene fra duften. Intens og med perfekt frukt. En ettersmak som kan gå over i evigheten. Vist kan man bruke den til ost og visse desserter, men den passer aller best til kos. Jeg kan forstå hvorfor denne vinen er hellig. Bare så det er sakt, dette er nektar for guder. Løp og kjøp dere gudommelige.
