Vin har blitt betraktet som vidundermedisin igjennom alle tider. Men, er den nå egentlig det?
Fra gammelt av, så har man brukt vin til å behandle alle former for sykdom. Til og med de gamle sumererne og egypterne brukt vin i behandlingen og det flere tusen år før vår tidsregning. Hippokrates, legekunstens far, brukte vin som søvnmiddel og for å berolige urolige pasienter. Også mot øyen- og tarmsykdommer mente han vin var et bra middel å bruke. Den romerske legen Galenus, brukte vin som mirakel medisin ved forbrenninger og sårskader. Men, først i middelalderen skjøt bruken av vin som medisin, riktig fart. På Kloster Eberbach i Rheingau, fikk pasientene i klostret, fire liter vin om dagen. Og det var ikke den ting som ikke vin kunne helbrede. Munkene som arbeidet innendørs og som blant annet pleiet pasientene, drakk fem liter vin om dagen. Kanskje det var under inntaket av vinen at de kom opp med ideen om at vin kunne kurere alt.
På 18 og første halvdel av 19 hundre tallet, ble vinterapi, eller «Oinotherapie» betraktet som en selvfølge blant tyske leger. Vin og først og fremst ”rhinsk vin” ble brukt til å behandle en rekke forskjellige sykdommer. I 1753 kom det et 100 siders kompendium med det glitrende navnet «Weinarzt» eller vinlegen på godt norsk, som inneholder oppskrifter på medisin som virker mot alt fra sinnesyke til forstoppelse og feber. Vin var så populært i medisinen at Professor Ernst Horn skrev i sitt store verk fra 1803, «Handbuch der praktischen Arzneimittellehre für Aerzte und Wundärzte» , at ”vin er det mest virksomme middel i behandling av pasienter som noen sinne er skapt.”
En av de siste store ”vinlegene”, Ferdinand von Heuss som levde fra 1848 til 1924, forfinede behandlingen med vin. Det var ikke lenger nok med vin, det skulle også være fra bestemte vinmarker og bestemte årganger. Og aller helst fra hans egen vingård. Bevisene var en behandling han hadde utført på en kvinne med livmorsbetennelse som alle andre leger hadde oppgitt. I løpet av seks uker, drakk pasienten 129 flasker von Heuss‘ Bodenheimer og da av årgangene 1868, 1875, 1895 og 1897. Og denne kuren gjorde susen, for kvinnen ble frisk. Også tyfus kunne behandles med vin. Noe Ferdinand von Heuss beviste da han selv ble smittet. Han drakk 80 flasker av samme vin, men av årgangen 1868 og levde lykkelig i 40 år til.
Helt frem til begynnelsen av 1950 tallet kunne man få vin på resept på noen apotek i Frankfurt. Da først og fremst mot dårlig mage og forkjølelse. I dag så anbefales moderat inntak vin som forebyggende mot en rekke sykdommer. Og det er jo heller ikke så dumt.
Selv foretrekker jeg champagne ved forkjølelse. Ikke for at jeg blir frisk, men forkjølelsen blir så utrolig mye morsommere.
