I luke 10 er det en aldri så liten konkurranse. Om du trykker like på Godt Drikke sin Facebook side, kan du vinne en pakke med cognacglass fra Cognachuset Bache-Gabrielsen.
Eventyret om unge sekondløytnant Thomas Bache-Gabrielsen, som reiste til Cognac for å finne lykken, er en historie som tiltaler oss. Thomas’ far drev Holmestrands Samlag for Brændevinshandel på siste halvdel av 1800-tallet, så unge Thomas var nok ikke bare flasket opp på melk.
Thomas Bache-Gabrielsen og den gode hjelperen.
Interessen for brennevin var nøye pakket med i sekken, da han i 1903 satte kursen mot Cognac – i dobbel forstand. Som i de fleste eventyr kan gode hjelpere komme godt med. En annen nordmann, Peter Anton Rustad fra Ås i Akershus, var nemlig allerede på plass i regionen. Tilfeldighetene ville ha det til at han valgte nettopp unge Bache-Gabrielsen som sin kompanjong, da de i 1905 overtok handelshuset A. Edmond Dupuy. Thomas var dermed ikke lenger bare i Cognacområdet, han var nå også inne på cognacmarkedet. For å gjøre en lang suksesshistorie kort; Thomas giftet seg og fikk “prinsessa og halve kongeriket». Iallfall nesten. Han ble svigersønn i en gammel vindyrkerfamilie – noe som ytterligere styrket handelshuset og deres kunnskap om vinproduksjon.
På egenhånd.
I 1916 døde Rustad i en motorsykkelulykke og Thomas fortsatte på egenhånd. Forbindelsene til Skandinavia, og særlig Norge, var gode. I dag er Bache-Gabrielsen et av de få klassiske, familiedrevne cognachusene som fortsatt eksisterer, og holder til i gamle, nærmest antikvariske lokaler i sentrum av Cognac. Går man innenfor dørene, går man nærmest inn i en Charles Dickens film fra 1890. Bak fasaden er firmaet topp moderne, så moderne som man kan bli i cognacsammenheng, vel å merke. Cognachuset ledes i dag av
Thomas Bache-Gabrielsens oldebarn, Hervé Bache-Gabrielsen, som nylig har overtatt den daglige driften etter sin far Christian Bache-Gabrielsen. Christian er nå arbeidene styreformann. Norge er fortsatt det største markedet, men spør du etter en Bache-Gabrielsen sydover i Europa, må du nok spørre både to og tre ganger. Her markedsføres cognacene fremdeles under navnet Dupuy.
