Nyhetene i bestillingsutvalget er spennende. Mange godbiter som er vel verd å prøve. Dessverre er en del av de beste hvitvinene temmelig dyre, men det finnes en del snadder til menneske penger også.
Denne gangen er det et del tyskere man så absolutt bør nyte av. Pflüger Herrenberg Terrassenlage Riesling trocken 2013 er en av disse. Pflüger er en virkelig dyktig produsent. Også Robert Weil Kiedrich Gräfenberg Riesling Trocken Grosses Gewächs 2014 er en som jeg vil smake. Dessverre er den veldig dyr, men en av de som jeg mener er verd pengene. På tross av prisen. Også vinene til Weingut Ökonomierat Rebholz er blant de som holder en virkelig bra kvalitet. Dessverre ligger de i den høye enden av prisskalaen når vi snakker om tysk vin. Men, denne, Ökonomierat Rebholz Riesling Trocken 2014, er til cirka 230 kroner og er en man bør unne seg.
Geltz Zilliken er en av Mosels bedre produsenter. Og jeg håper virkelig at Moestue Grape Selections AS tar med seg Zilliken Rausch Diabas Riesling Erste Lage 2012 til Tromsø Øl- og Vinfestival i april. Nå skal det sies at vinimportøren Moestue er virkelig dyktig på det med tysk vin.
Van Volxem Rotscheifer Riesling Kabinett 2014 er en mer klassisk Moselvin med en fin sødme. En av de som får mye ros i Tyskland. Når vi første er inne på Mosel, kommer vi ikke utenom Weingut Markus Molitor. En fantastisk produsent. Så når Molitor Haus Klosterberg Rsl. Aus. 2003 er i bestillingsutvalget, er det bare å handle. Og ikke minst er den virkelig prisverd.
Av franske hvitviner, så er det virkelig en del snadder. Billaud-Simon Mont de Milieu 2011 fra Burgund er en av de som skal smakes. Bader-Mimeur Meursault Les Clous 2008, også fra Burgund, kjenner jeg egentlig ikke så mye til. Men i følge kvalitetsmagasinet Falstaff fra Østerrike, skal det være en riktig bra vin. En som lager riktig bra vin, er Paul Kubler fra Alsace. Så både Kubler Kintet 2014 og Kubler Z La Petite Tête au Soleil 2012 er virkelig priseverd og noen hvitvin må bør unne seg.
Fra Languedoc-Roussillon, er det to jeg er virkelig nysgjerrig på. Couveys Chardonnay 2015 og Dom. St. Jean de la Cavalerie Chardonnay 2015 tror jeg kan være et par virkelig hyggelige hverdagsviner. Bordeaux er ikke akkurat kjent for sine hvite viner. Men en som er verd å prøve, er Ch. de Rouillac Blanc 2012. Fått en del positiv oppmerksomhet i engelsk presse.
Ser vi på Italiensk hvitvin, så er det Bianco delle Regine 2014 fra Umbria den første jeg faller for. Tror den kan være en god opplevelse. Også Guerrini Campaldoni Bianco fra Toscana er en som er verd å se litt nærmere på. Samuele Guerrini har et godt rykte som produsent. En annen produsent med godt rykte er Castello di Tassarolo. Så alle de tre hvite vinene er verd å se etter i vinhyllene på polet. Cast. di Tassarolo Titouan Gavi 2014, Cast. di Tassarolo Spinola Gavi 2015 og Cast. di Tassarolo Alborina Gavi 2014.
Hvitvin fra andre land som er vel verd å prøve er mange. Så her kommer et lite knippe med vin som jeg er nysgjerrig på. Jeg har utrolig liten erfaring med Brasiliansk vin. Derfor vil jeg smake Casa Valduga 
Leopoldina Chardonnay 2015. Om den er bra eller ikke, skal jeg komme tilbake til senere. Et par fra USA som skal ned i min handlekurv, er Ca`Momi Chardonnay 2014 og Crave Vineyards Chardonnay 2013. Har hatt gode opplevelser med begge før.
Så må jeg bare smake noen Sørafrikanere. Med en produsent som heter Mother Rock Wines, kan det ikke bli feil. Derfor vil jeg smake meg igjennom Mother Rock White 2015 og ikke minst Mother Rock Force Majeure Chenin Blanc 2015. Det blir jo ikke akkurat dårligere at det er den legendariske vinmakeren Johan Meyer som lager disse vinene.
Fra Portugal, så har vi Crasto Superior 2014. En vin som har fått veldig gode anmeldelser i diverse media i mellom Europa.
I morgen ser vi på rødvin, rose og musserendevin.
