Hjem Blogg Side 646

Ost og Øl.

Av
Vidar Pedersen
-

Som den ekte lillestrømling jeg er, visste jeg i min grønne ungdom, at skulle det være fint og litt imponerende, så var det ost og rødvin som gjaldt.

Og ost var alt fra brunost til.. til brie. Rødvinen var alt som var rødt på flaske. Og skulle man imponere riktig, så pyntet man med druer og litt selleri. For all del, glem ikke kjeksen. Med denne verdifulle viden i bagasjen, dro jeg ut i en verden som bare ventet på å erobres.  Men, jeg kom ikke lenger enn til Rheingau, der en vingreve slo min kunnskap om ost og vin i grus. Det var hvitvin og ost det skulle være. Først og fremst for at rieslingviner har eksakt samme syre som de fleste oster. Og det ga et riktig kick når jeg smakte det første gangen. Hvordan vinen og osten forsterket hverandre og førte en ett skritt nærmere himmelen.  Så nå følte jeg meg riktig internasjonal med mine store kunnskaper om ost og vin. Helt til det slo meg… Hva med øl og ost. Og plutselig hang ikke verden lenger på greip. Kan man drikke hva søren man vil til ost? Tja… vann er også helt okei.
Men tilbake til ost og øl. Mange oster har en salt og litt bitter grunnsmak. Så øl kan være et mye tryggere valg enn vin.  Man Unknown-1skal bare ta hensyn til noen små grunnleggende regler. Fete oster, tåler mye alkohol og bitterhet. Til muggoster og intense oster bør ikke ølet være for bittert. Det samme med oster med nøtter som heller ikke bærer svært bitre øl.
Så harde, litt milde oster som Jarlsberg også videre, passer en øltype som Mack Gulløl eller Frydenlund Bayer.
Til oster som brie eller kremoster ville jeg også valgt en bayerøl, eller hvorfor ikke Mack Juleøl?
Så har vi de modne ostene. Camembert, Brie eller annen ost av geitemelk. Tror det helt rette her er en øl med maltpreg. En IPA, porter, bokkøl eller sterk juleøl.
Til muggoster som Gorgonzola eller Stilton er det bare de tyngre ølene det handler om. Bokkøl, Mack Gull, bayer eller porter.
Så, nå er man dekket inn til ostebordene… rødt, hvitt eller øl. Det viktigste med det samme er at man er venner rundt et bord og den gode samtalen.

Øl-smuglingen øker.

Av
Vidar Pedersen
-

smugling5_1029166p

I følge TV2, blir flere og flere tatt for smugling av øl. I fjor satte Tollvesnet ny rekord med over firhundretusen beslaglagte liter. Noe som tilsvarer 2200 halvliter bokser med øl hver dag.

Dette er en økning på 150.000 liter siden 2010.

Svinesund tar flest

Foto: Tollvesnet
Foto: Tollvesnet

At ølsmugling er en populær sport, bekrefter kontorsjef for Region Øst-Norge, Wencke Fredriksen. Hun kan fortelle at bare i deres region, ble det beslaglagt over 165.000 liter. Og det er ikke små beslag de gjør, i følge Fredriksen. Det er fra 500 liter og oppover.

Norsk øl-salg synker.

Samtidig som smuglingen øker, synker salget av butikkøl i Norge.

– Grensehandelen og smuglingen av øl har aldri vært større, så forbruket er nok ganske uendret totalt sett, sier direktør Petter Nome i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Som Godt Drikke har skrevet tidligere, er det en viss nedgang i brussalget også, men nedgangen er størst for sukkerholdig Unknown-1brus.

-Det er ikke bare smuglerne som skader bryggeribransjen. Svenskehandel tapper også omsetningen, sier Petter Nome.

Når det gjelder øl går totalsalget noe ned, bekrefter ferske tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen.

Slovenia, vinland gjennom femtusen år.

Av
Vidar Pedersen
-
30WINE_SPAN-articleLarge

Slovensk vin: En skjult perle i Europa

Slovenia er kanskje ikke det første landet man tenker på når det gjelder vin, men denne lille nasjonen har en rik vinhistorie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Faktisk dyrket slovenerne vin lenge før romerne begynte å spre vinkulturen i Europa.

Med over 40 000 vinprodusenter fordelt på mer enn 25 000 hektar vinmarker, har Slovenia en variert vinproduksjon. Landet er spesielt kjent for sine hvitviner, som utgjør hele 75 % av den totale produksjonen. De viktigste vinregionene er:

  • Podravje – Kjent for elegante og aromatiske hvitviner.
  • Posavje – Hjem til både røde og hvite viner, inkludert Cviček, en unik lett rødvin.
  • Primorska – Inspirert av italiensk vintradisjon, med kraftige oransjeviner og fyldige rødviner.

I nyere tid har naturvin og amforalagring blitt stadig mer populært i Slovenia, mye takket være produsenter som Movia og Josko Gravner. Disse vinene har høstet toppkarakterer i internasjonale vinmagasiner, og er blant annet omtalt i New York Times.

Selv om slovenerne drikker mesteparten av vinen selv, eksporteres stadig mer til land som USA, Tyskland og Italia. Kanskje er det på tide at flere nordmenn oppdager Slovenias unike viner?

En større artikkel om slovenske og østeuropeiske viner, vil komme i søndagsutgaven av Godt Drikke.

Hva er et mikrobryggeri?

Av
Vidar Pedersen
-

I disse dager popper det opp mikrobryggerier som paddehatter i vårt langstrakte land. 486286_413586665373216_783515614_nMen hva er egentlig et mikrobryggeri?

I og for seg ligger det litt i navnet, fra det greske mikro som betyr liten, altså, et lite bryggeri. Greit nok. Et mikrobryggeri er  altså et bryggeri, som ved brygningen anvender håndverksmessige tradisjoner basert på den klassiske bryggeritradisjonen. Men, når er det ikke lenger et mikrobryggeri, men et lite bryggeri? Jeg har ikke kjennskap til noen norske definisjoner, men i mikrobryggerienes opprinnelses land, USA, defineres mikrobryggeri som et bryggeri som produserer under 1.760.000 liter øl pr. år. Det betyr at flere av de bryggeriene som vi kaller mikrobryggeri, så som Nøgene Ø, ikke er det, men små bryggerier.  Ikke for at det egentlig gjør noe, da vi behøver mange små lokale bryggerier i dette landet og et stort variasjons tilbud.

Historien bak mikrobryggerier.

At det finnes mikrobryggerier, kan vi takke den amerikanske ekspresidenten Jimmy Carter for, som i 1979 fjernet forbudet mot hjemmebrygging. Det var derfor de første mikrobryggeriene så dagens lys. På midten av 1980-tallet var det drøyt ti mikrobryggerier i USA, og i dag er det over 2000 små og store aktører i markedet. Trenden spredde seg til Storbritannia. På 1990-tallet hadde mange entusiaster og tilhengere av godt øl, sett seg lei på at stadig flere lokale bryggerier ble lagt ned eller kjøpt opp. Så for å kunne bevare landets rike ølkultur. begynte de å brygge selv. Ideen om å selv å brygge småskala håndtverksøl, spredte seg raskt, og i dag finner vi slike bryggerier over hele verden.
 Mikrobryggeriene satser i stor grad på overgjæret øl, som pale ale, porter, steamer, india pale ale (IPA), stout og hefeweizen. Ofte brygger de også et eget lagerøl, husets pilsner. Det brygges i små mengder, gjerne 700–900 liter om gangen. Med andre ord mikroskopiske volum sammenlignet med de store industrielle bryggeriene. Til gjengjeld leverer Unknown-1de ofte varer av høy kvalitet.
Også i Norge har vi latt oss inspirere av småskalabrygging og den nye amerikanske stilen som representere mer av alt. Først ut var Nøgne Ø i Grimstad, Haandbryggeriet i Drammen og Lillehammer Bryggeri. Alle med stor suksess med sine mange gode brygg.
Fra en veldig liten bryggerinæring, dominert av 6-8 store industrielle aktører gjennom de siste tiårene, har vi nå passert over 80 små og store bryggerier i Norge.
Også de store bryggeriene har begynt å satse på mikrobryggerier. Det siste skuddet på stammen, er det Mack bryggerier som står for, med  Ludwig Mack Brygghus. Etter at Mack flyttet til Nordkjosbotten, så etablerte de Tromsøs nye bryggeri. Brygghuset inneholder den gode gamle Ølhallen, den nyetablerte ølbutikken Kjeller 5 og ikke minst kjernen i det hele, Macks eget mikrobryggeri. I dag består dette mikroanlegget av fem tanker som hver rommer 1000 liter, pluss et par åpne bryggekar. Etter hvert som ting kommer på plass er det meningen å utvide kapasiteten ved mikrobryggeriet.
Så selv om  ølforbruket  i verden går ned, så ser det lyst ut for ølelskere i Norge, med flere og flere typer øl og bedre og bedre kvaliteter.

Norsk malt til norsk øl

Av
Vidar Pedersen
-

EN GLADNYHET FOR NORSKE ØLBRYGGERE – SATSER PÅ LOKALE RÅVARER

Med den økende veksten av mikrobryggerier i Norge, øker også forskningen på ølbrygging. Nå satses det på norske råvarer i større grad. Ifølge Norsk Landbruk har Bioforsk, i samarbeid med flere mikrobryggerier, lansert forskningsprosjektet «Smaken av norsk øl». Målet er å utforske hvordan gamle norske kornsorter, kombinert med lokal humle og urter, kan gi unike smaksopplevelser.

Ragnar Eltun, forsknings- og avdelingsleder ved Bioforsk Øst Løken i Valdres, påpeker at interessen for øl med lokal identitet og historie er økende. Som et ledd i satsingen bygges det nå et malteri ved forskningsstasjonen i Valdres, i samarbeid med Valdres Gardsbryggeri. Kapasiteten blir 300 kilo per malting, og råvarene skal brukes i prøvebrygging hos deltakende bryggerier.

I dag importerer de fleste norske bryggerier malt fra Storbritannia, Tyskland og Danmark, men dette prosjektet kan bane vei for mer bruk av norsk malt i fremtidens ølproduksjon.

 

Pinnekjøtt og stappe.

Av
Vidar Pedersen
-

Hver tredje nordmann har brukt øl i maten, viser en undersøkelse fra MMI.

Og hvorfor ikke. Norsk mat og norsk øl har gått hånd i hånd i flere tusen år. Og norsk øl har mange forskjellige smaksingredienser så derfor skal det kunne fungere veldig bra til marinering, sauser, bakverk og meget mer.

En grei grunnregel er at lyst øl passer til lyst kjøtt som kylling og svin, mens mørkt øl passer til mørkt kjøtt som okse og vilt. Det neste man skal tenke på, er at ølet ikke skal overdøve smaken av råvarene du bruker. Det samme er det om du bruker vin til matlagning.
Nå i disse førjulstider, kan det jo være morsomt å prøve pinnekjøtt dampet i juleøl. Her i nord, er det Mack sitt juleøl som gjelder. Andre steder kan man ta juleølet fra det lokale bryggeriet.
Sånn gjør du.
Pinnekjøtt dampet med juleøl og kålrotstappe.
4 porsjoner, (1,5 time + 12 timer ventetid og aller helst to dager)
1 kg pinnekjøtt, lagt i bløt over natten)
Bjørkepinner
Ca 1 ltr Mack-juleøl (eller annen god juleøl)
1 kvast rosmarin
400 g kålrot
400 g potet
2 ss smør
Salt og nykvernet sort pepper
Legg pinnekjøttet i rikelig med kaldt vann. Det bør ligge i minst 12 timer, aller helst to dager. Det er bedre å tilsette noe salt mot slutten, enn at det er for salt! Dette krever meget vin eller øl, da det er lang ventetid og noe skal man jo fordrive ventetiden med.  Når den salige ventetid er over, så legg bjørkepinner eller rist i bunnen av en vid kjele. Ha i kvasten med rosmarin. Stable pinnekjøttet på kryss og tvers (slik at dampen kommer lett til overalt). Hell i øl til det dekker pinnene. Legg på aluminiumsfolie og sett kjelen på platen. Hell på mer øl underveis slik at det ikke damper tørt. Kjøttet er ferdig når det løsner lett fra beinet.
Kålrotstappa er like enkel å lage som pinnekjøttet. Skrell kålrot og potet. Kok helt møre i vann. Sil av vannet og kok noe videre, slik at vannet fordamper. Mos stappa med en sleiv eller stavmikser. Smak til med smør, salt og pepper.
Unknown

Hamburger, Øl-Aioli og en Mack Bayer

Av
Vidar Pedersen
-
En prefekt lørdag inneholder fotball, snø, øl-aioli, hamburger og en Mack Bayer.
Øl kan brukes til så mangt. Mat for eksempel. Etter en tur innom sidene til Mack.no fant jeg den perfekte maten til fb2029ea6b249963fa2523ad742eff000ae48788farsdag.
Man skal ha noe grønt. I allefall noe som inneholder noe grønt, så hvorfor ikke begynne med :
Øl-Aioli
Oppskriften er beregnet til 2 personer.
  •  1 eggeplomme
  • ½ fedd finhakket hvitløk
  • 1 ss hvitvinseddik
  • 1 ts. Dijonsennep
  • 2 dl solsikkeolje
  • salt og pepper
  • Mack Bayer
  • sitron
Pisk eggeplommen seig sammen med en klype salt, gjerne med en håndmikser.Ha i hvitvinseddik, hvitløk og sennep. Begynn å spe forsiktig med et par dråper olje. Fortsett å spe til du har en tykk majones. Blir den for tykk, eller holder på å skille seg ha i noen dråper vann. Når all oljen er i smak til med nykvernet sort pepper, salt, frisk sitron og bayer.
Så til hamburgeren. Den smaker fantastisk og er virkelig verdt og bruke litt tid på. En annen sak, er at det beste med matlagning er den gode snakken. Det å kunne samle venner eller familie, smake litt øl eller vin, løse all verdens problemer og lage mat, er for meg, den perfekte lørdagen.
I alle fall. Her er

Mack-Bruger.

  • 800 g kjøttfarse24dfdb0c23f49b37113357b00462d5858362fd37
  • 1 kepaløk
  • 4 ss potetmel
  • 4 skiver lyst brød uten skorpe
  • 2,5 dl bayer
  • tabasco
  • salt og pepper
  • 2 ss worchester-saus
Finhakk løken. Bryt opp brødet og ha det i en bolle. Hell over ølet og la det trekke til brødet er helt gjennomfuktig. Bland resten av ingrediensene godt sammen med brødet. Smak til med salt, pepper og noen dråper tabasco. Stek en prøve for å smake om burgerne er klare. Klapp burgerne til fine kaker, og stek i en panne. Vær forsiktig da de kan være litt løse og vanskelige å få ut av panna. Server burgerne på brød, med øl-aioli, salat, tomat og rødløk.
Oppskriften er beregnet til 4 personer.

Små bryggerier, stor suksess

Av
Vidar Pedersen
-

WM4Thd_WUQnL-qWRTRN9mgqtr1lRHReKBzQFNBxJIdKgDe små som har suksess, er først og fremst de to små bryggeriene Kinn og Ægir som har økt produksjon og omsetning de siste årene.

En av grunnene til dette, er at lokalt er populært. Allerede etter en dag, så var juleølet til Florø bryggeriet Kinn allerede utsolgt. I følge NRK så visste bryggerimester Espen Lothe dette allerede i fjor. Så nå bygger han nytt og ansetter flere folk.

I følge Lothe, er det de lokale som handler og derfor er det viktig at de klarer å levere nok til folk i Sogn og Fjordane.images

Andre småbryggeriene som har kjempe suksess i disse dager, er bryggeriet Ægir i Flåm. De har investert 18 millioner i nye produksjonslokaler. Ikke bare til øl, men også akevitt.  På tross av disse store investeringene klarer de ikke å produsere nok øl, i følge direktør Evan Lewis.

Bare 8 uker etter  åpningen av de nye lokalene, produserte de 120.000 liter. Og det var ikke på langt nær nok av det markedet ville ha.images

I dag har Ægir seks årsverk og allerede til nyttår vil de ansette fler.

Den viktigste grunnen til suksess for de små, er at de produserer kvalitet og det folk vil ha, i følge Lewis.

Så spørsmålet er når Kinn og Ægir ikke lenger er mikrobryggeri, men et bryggeri på linje med Ringnes, Aas og de andre bryggeriene.

Kilde: NRK

Norge Annerledeslandet

Av
Vidar Pedersen
-

Norge er et annerledesland i alkoholpolitikken.images-2

Vi har 8 ganger så høye avgifter på øl som gjennomsnittet i Europa og er det eneste landet med 100 prosent reklameforbud. Vi har også strenge regler for når og hvor alkohol kan skjenkes og selges.

I 1975 ble det forbudt med all alkoholreklame i Norge. Hensikten var å begrense alkoholskadene. For mange norske bryggerier har forbudet trolig vært en fordel, fordi de ville hatt problemer med å konkurrere med store, internasjonale merkevarer.  Men tross reklameforbudet, blir nordmenn utsatt for store mengder alkoholreklame. Dette er de viktigste arenaene:

Sportssendinger på NRK, TV2 og TV3: Internasjonale merkevarer innenfor alle alkoholkategorier får betydelig eksponering gjennom arenareklame og sponsoreffekter.

Internett, både gjennom utenlandske alkoholprodusenters egne nettsider og gjennom produktreklame på utenlandske nettsider.

Reklame i utenlandske blader og magasiner, samt passasjermagasiner på norske fly.

Reklame og produkteksponering i taxfree utsalg, også på norske flyplasser, der brennevin og vin har hovedfokus.

Jeg mener ikke at vi skal totalt endre alkholpolitikken i Norge. Den har fungert rimelig bra. Men, det jeg reagerer på er ar bryggeriene blir nektet å gi nøktern informasjon om produktene sine. Uten informasjon, vil ikke produktene, i dette tilfelle øl, kunne gi den glede og nytelse jeg mener nordmenn har krav på, uten å falle ned på fyll.

Mr. Young møter Mack
Mr. Young møter Mack

En annen ironi i dette, er at vinmonopolet får gi all den informasjon de vil.

En blogg, er et privat rom, i følge høyesterett. Derfor vil jeg med jevne mellomrom presentere bryggerienes produkter her.

 

Har du spørsmål om vin? Spør her!

Av
Vidar Pedersen
-

images-1Har du spørsmål om vin? Hvilken mat passer til din vin? Om vindistriktet? Kan veganer drikke vin?

Min styrke på vin, er tyske viner. Det har vært min store interesse og arbeide i mange, mange år. Av andre vinland som jeg kan temmelig meget om, er fransk og italiensk vin. Da er det ikke sånn at jeg kan fortelle deg om absolutt alle vingårder eller obskure vinmarker som ligger nord for sør over den bakken som ligger ved siden av bekken til Hansen. Men, det jeg kan svare på, er historien om forskjellige viner, hvordan de smaker, hvem som produserer de og komme med forslag til hva slags mat du kan bruke til de enkelte viner. Om jeg skulle sitte fast, har jeg venner og bekjente som kan svarene. Også noen kokker som imageskan komme med enkelte tips om oppskrifter til din spesielle vin.
å velkommen med spørsmål. Enten her på bloggen eller som mail.
1...645646647648Side 646 av 648