Alkoholpolitikk er en morsom sak. Det siste som er populært blant de fleste partiene i valgkampen, er gårdssalg av sider og fruktvin.
– Dersom det blir et regjeringsskifte, får vi igjennom alkoholsalg på gårder, sier Torgeir Trældal, næringspolitisk talsmann for Frp.
Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten støtter forslaget og sier at salg av egenproduserte smaksprøver på flaske bør være mulig for at gårdsturisme skal bli mer lønnsomt.
Selv om KrF er imot en løsere alkohollovgivning, ser heller ikke Steinar Reiten, partiets næringspolitiske talsmann, poenget i at norske gårdsbruk ikke skal få selge egenprodusert alkohol.
Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge, Per Arne Tuftin, mener dagens regelverk påvirker totalopplevelsen for turistene.
– Dersom du er på en vingård i Frankrike eller et whiskydestilleri i Skottland får du info om varen, får smake og kjøpe med deg produktet, men i Norge får du bare de to første, sier han. Alt ifølge DN.
Og alt dette er jo vel og bra. Det alle sammen glemmer å fortelle gårdene, er det kontrollregime som gårdene vil bli utsatt for, for ingen av partiene vil endre alkoholpolitikken i seg selv.
Fortsatt vil det være umulig og gi saklig informasjon om det alkoholsvakeste produktet som produseres i Norge, nemlig øl. Heller er det ingen av partiene som kommer med forslag om at bryggeriene skal få dele ut smaksprøver til turistene i bryggeridøra for å øke totalopplevelsen.
Så for å stille et enkelt, helt konkrete spørsmål til de politiske partiene:
Hvorfor skal gårdene, vinmonopolet og bryggeriene behandles på forskjellige måter?
Av og til glemmer jeg at det er valgkamp og at alle forslag er glemt når den siste stemmeurnen er talt opp.
