Kunsten å smake på øl.

0

Har du lyst til å bli en ekte ølnerd?

Bli en ekte pest og plage på alle sosiale sammenkomster med ekspertuttalelser om alt fra pils til ditt eget mystiske brygg fra kjøkkenbenken? Da kan du begynne å lese her og lære hvordan man smaker på øl.

De fire S .

Bruk et klart, tulipanformet glass med stett, og sørg for at det er helt rent.

Hold glasset skrått og hell i ølet først langs kanten av glasset. Rett glasset litt mer opp etterhvert som du heller, slik at du får en stadig voksende skumtopp. Noen øl gir mye skum, som for eksempel mange overgjærede øl, mens andre omtrent ikke gir noe, som for eksempel geuze. Skummet sier ingenting om kvaliteten i ølet. Noen øl er grumset og med bunnfall. Skal bunnfallet med i glasset? Det er opp til deg, og varierer også fra øl til øl.

Tommelfinger-regelen når man smaker på øl, er hva vi kaller de fire S`r: SE, SNURR,/SNUS, SMAK, SVELG

Se

Fargen i øl varierer fra lys gul som i en pilsner, til tett svart som i en imperial stout. Øl som er ettergjæret på flaske er ofte uklare og grumsete av gjærrester. Dette er bevisst fra produsenten og ikke en feil ved ølet. Hvordan er skummet? Er det tett og kremet, eller luftig og stort?

Snurr/Snus

Lukt først på ølet, for å få inn de fine aromaene som henger over skumtoppen. Snurre så på glasset for å frigjøre de sterkere aromaene. Trekk inn lukten jevnt og forsiktig, og ikke for lenge, for luktesansen blir fort sliten. Prøv å sette ord på aromaene og om du liker det du kjenner. Minner det om malt, korn, frukt eller urter eller andre ting som honning, sjokolade, kaffe, tjære eller lakris?

Smak

Ta en god munnfull med øl, og sørg for å få ølet rundt i hele munnen, også bak i ganen. La ølet rulle rundt i munnhulen en 3 -4 sekunder. Prøv å trekke inn litt luft mellom leppene og slurpe, deretter svelg. Hva smaker du? Er det søtt, bittert? Smaker det av sitrusfrukter, eller av sjokolade og kaffe? Øv deg på å gjenkjenne ulike smaker, ved alltid å være bevisst når du lukter eller smaker noe!

Svelg

Når du har svelget vil du kjenne bitterheten fra humlen bakerst på tungen. Noter hvor bittert du synes ølet er. Husk å smatte på ettersmaken. Legg merke til hvor lang den er. Er den sødmefylt eller tørr, fruktig eller kornpreget?

Ølets grunnsmaker

Til tross for at det er registrert et utall aromaer og eteriske oljer i øl, har ølet bare tre grunnsmaker: bittert, søtt og syrlig der bittert som regel markerer seg tydeligst.

Bittert

Bitterheten i ølet stammer vanligvis fra tilsetningen av humle. Men også kraftig brent maltet korn kan tilføre ølet en bitter smak. Den bitreste øltypen er India Pale Ale (IPA) som ofte er markant bittert.

Humle gir ikke bare bitterhet, men også aroma og en IPA har også mye humlearoma. Aromaene kan minne om noe fruktig som pasjonsfrukt, aprikos, sitron, appelsin eller fersken eller urter, kvae og granbar. De mest ettertraktede humletypene er de som i tillegg til bitterstoffer også er rike på eteriske oljer: Fuggles og East Kent Goldings fra England, Hallertau og Tettnang fra Tyskland, Cascade og Willamette fra USA, og den uovertrufne Saaz-humlen fra Tsjekkia.

Søtt

Malt gir en sødmefylt smak og en delikat aroma av korn. Sødmen stammer fra maltsukkeret som det er gjæret på. Dess mer maltsukker som fortæres av gjæren under gjæringsprosessen, dess tørrere fremstår det ferdige ølet. De fleste øl kombinerer imidlertid både søte og tørre smakselementer. En normal smaksprofil er et sødmefylt anslag fulgt av en økende grad av tørrhet. Maltets tørketemperatur er av stor betydning for smaken.

Lyst malt, som for eksempel pilsenermalt, gir den opprinnelige, naturlige, litt søte og kornaktige smaken. Et svartbrent malt, som chocolate malt eller black malt, minner i smak om sjokolade og mørkbrent kaffe. En mellomting, krystallmalt gir mer karamellaktige toner som kan minne om vørter.

Også kornsortene som er brukt til ølbryggingen gir ulike smaksnyanser. Bygg gir en ren og sødmefylt smak; hvete gir mer syrlighet; rug smaker litt krydret og beskt.

Syrlig

De fleste øl er ikke spesielt syrlige, men kullsyre og svale elementer fra humle gir en leskende friskhet. Ett unntak er såkalte surøl og spontangjærete belgiske øl som lambic og geuze. Melkesyre- og eddiksyrebakterier har fått herje fritt under tilvirkningen av ølet som gir det en markant syrlighet, samt et komplekst og delikat aromabilde.

Kilde. Strag Gruppen.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here