Vinlandet Tyskland ligger bare et par timer fra Norge. Og mange av Tysklands vinregioner er vel verd å besøke.
Først og fremst for sine viner, men også for sine kulinariske opplevelser. Og ikke minst for sine kulturopplevelser og en eldgammel historie. Her kommer del 2 av Vinlandet Tyskland.
Hessische Bergstraße
Hessische Bergstraße er ikke akkurat en ny oppfinnelse. Navnet har de fra den romerske handelsveien ”strata montana.” Med andre ord, fjellveien. Området ligger vakkert til med grense til Rhinen i vest og fjellkjeden Odenwald i øst. Hessische Bergstraße strekker seg fra Darmstadt til like nord for Heidelberg. Regionen har også en liten ”vinøy» nær Gross-Umstadt i den østlige utkanten av Frankfurt.
Hessische Bergstraße ble først klassifisert som egen vinregion i 1971 og er den minste av Tysklands 13 vinregioner med sine drøyt 440 hektar vinmark.
Man tror det har vært dyrket vin på den Hessische Bergstraße siden romertiden, men første gangen de virkelig markerer seg i vinsammenheng, var i 1435 da greven Philipp I. von Katzenelnbogen, også kalt den eldre, satte de første riesling druene i Tyskland. Iallfall som man kjenner til.
Hessische Bergstraße er delt inn i to distrikter. Umstadt og Starkenburg
Druer.
De viktigste druene i Hessische Bergstraße er naturlig nok hvite med 84% andel og røde 16%.
Rieseling står for drøyt 50,6%, Müller-Thurgau 9.2%, Grauburgunder 8.3% mens resten fordeler seg pent mellom Silvaner, Spätburgunder, Kerner and Weissburgunder.
Av cirka 850 vinbønder, leverer omtrentlig 620 av dem druene sine til vinkooperativet i Heppenheim. Den største enkelt produsent er Hessische Staatsweingüter, eide av den den Hessiske staten, med sine 38 hektar vinmark i nærheten av Bensheim.
Det produseres for det meste tørre viner samt en pen mengde eiswein. De beste vinbønden og produsenten i Hessische Bergstraße ligger tett opp til Rheingau, med elegante, tørre og knaprige viner. På grunn av den lille produksjonen, er det relativt sjeldent å se vin fra Hessische Bergstraße utenfor Tyskland. Men regionen er så absolutt verdt et besøk. Dels for det vakre landskapet, men også for sine viner og mat. For de riktig sporty, så kan man gå Bergsträsser Weinlagenweg. En tur som går gjennom vinmarker og landbyer fra Zwingenberg til Heppenheim. For den mer late, sånne som meg, kan man kjøre rute B3 på langs gjennom hele Hessische Bergstraße og få noen utrolig gode opplevelser.
Mittelrhein
På en strekning på 120 km, langs steile vinskråninger, slott, borger og den verdensberømte Lorelei flyter Rhinen mellom Bingen og Bonn, gjennom det historiespekka landskapet i vindistriktet Mittelrhein.
Fjellkjeden Siebengebirge og Lorelei deler området i to vinområder. Den sydligste delen av dette fantastiske kulturlandskapet mellom Koblenz og Bingen preges av vindyrking og ble i 2002 utnevnt til Verdens kultur- og naturarv av UNESCO. Og heldigvis for det. Det ga nemlig et ekstra push til den tunge vindyrkingen på de stupbratte skråningene.
Litt historie.
Det var romerne som grunnla de første vingårdene i Mittelrhein. Senere, når Romerne hadde trukket seg tilbake, ble vin dyrket av en rekke småkonger i distriktet. Den latinske hoffpoeten Venantius Honorius Clementianus Fortunatus ved det merovingianske hoffet, skildrer i diktet De navigio suo fra år 588 hvordan han og kong Sigibert I. reiste ned Rhinen og Mosel.
”Rasch zu den Mauern hinan an Andernachs Festung Fahr ich dann nahe hinan, weiter getragen vom Boot. Stehn auf den Hügeln dahier in geräumigen Reihen die Reben, Dehnt Acker sich fruchtbar ans andere Gestad.“
De første gården ble lagt helt ned til Rhinen på de flate markene, men fra 1100 tallet og frem til 1400 tallet, laget man de berømte terrassene i de bratte skråningene hvor det ble dyrket vin.
I dag…
Det dyrkes vin på cirka 500 hektar land. Det fokuseres primært på de klassiske druesortene med Riesling som den dominerende drua og med over 70 % av dyrkingsarealet. Av andre hvitvinsdruer som dyrkes, er det Weißburgunder og Grauburgunder, med de røde druesortene er Spätburgunder og Dornfelder. Den vinen som er mest populær, er Riesling-Winzersekttypene. Og det er forståelig. Sekt fra distriktet er noe av det fremste man kan få innen musserende vin.
De mest kjente områdene i Mittelrhein.
Bereich Loreley (Rheinland-Pfalz)
Burg Reichenstein, Leitgemeinde Oberheimbach, oppkalt etter Burg Reichenstein
Schloss Stahleck, Leitgemeinde Bacharach, oppkalt etter Burg Stahleck
Herrenberg, Leitgemeinde Kaub
Schloss Schönburg, Leitgemeinde Oberwesel, oppkalt etter Schloss Schönburg
Loreleyfelsen, Leitgemeinde Sankt Goarshausen, oppkalt etterr Loreley
Burg Rheinfels, Leitgemeinde Goar,oppkalt etter Burg Rheinfels
Gedeonseck, Leitgemeinde Boppard, oppkalt etter Gedeonseck („Vierseenblick“)
Marksburg, Leitgemeinde Koblenz, oppkalt etter Marksburg
Lahntal, Leitgemeinde Obernhof, oppkalt etterr Lahn
Burg Hammerstein, Leitgemeinde Hammerstein, oppkalt etter Burg Hammerstein
Bereich Siebengebirge (Nordrhein-Westfalen)
Petersberg, Leitgemeinde Königswinter, oppkalt etter Petersberg i Siebengebirge
Mosel
Mosel, tidligere kjent som Mosel-Saar-Ruwer, er kanskje det mest kjente vindistriktet i Tyskland. Og det på tross av at det bare er det tredje største av Tysklands tretten vindistrikt.
Romerne og vin.
Man tror det var romerne som grunnla vindyrkingen i Mosel. Først ved byen Trier som var en stor romersk garnisonsby. Byen ble grunnlagt 16 år etter vår tidsregning og de første vinmarkene kom ca. hundre år etter da det ble for dyrt å frakte vin fra dagens Italia og til Trier. Og i det fjerde århundret blomstret vinhandelen i Mosel. Noe som beskrives i den romerske poeten Ausonius dikt om skjønnheten i Mosel i høstetidene.
Vinen ble laget av Elbling druen. En drue som fortsatt brukes i Mosel. Og den ble beskrevet som lys, fyldig og «streng». Vinen fra Mosel ble beskrevet som enklere å drikke enn andre vin i det romerske riket. Om sommeren ble den servert kald, om vinteren ble den varmet opp og servert som te. Fortsatt den dag i dag er det noen vingårder som serverer vinen varm på kalde vinterdager istedenfor den evinnelige kaffen.
Grunnen til populariteten, var sødmen som fantes i vinen. Den varme sommeren skapte mye sukker i vinen mens den kalde høsten ikke tillot fermenteringsprosessen å bli helt ferdig og derfor etterlot mye restsukker.
I middelalderen poppet det opp såkalte «vinlandsbyer» bedre kjent som «Winzerdorfs». Små sentre i den lokale vinindustrien. I sentrum av disse små landsbyene var det en vinkjeller som de fleste av vinbøndene i distriktet benyttet til oppbevaring av vinene sine.
Den mest kjente av disse landsbyene var Bernkastel som fikk kjøpstadsrettigheter i 1291.
Det var først i 1435 at de første riselingdruene kom til Mosel. Det var grev John VI Katzenelnbogen som satte de første stokkene i Rüsselsheim samt på de vinmarkene han eide i Winningen som Destil, i Burgen. Han eide den en halvdelen av byen Kochem samt mange vingårder langs Mosel. Men, det var først på slutten av 1600 tallet og begynnelsen av 1700 tallet at Mosel ble identifisert med rieslingvin. St. Maximin-klosteret i Trier eide på den tiden 74 vingårder, og i 1695 hadde de over 100.000 vinstokker med riesling druer. I dag regnes vinmarkene Maximin Grünhaus som en av de beste riesling-vinmarker i hele Tyskland.
Suksessen Mosel.
1800 tallet var en lang suksess historie for Mosel. Skapt av kongedømme Prøysen. For å fremme regionens vin, senket den prøyssiske regjeringen tolltariffene for import av Mosel vin til andre regioner i det prøyssiske kongedømme. Og for å understreke boomen, så senket den britiske statsministeren William Ewart Gladstone avgiftene på import av tysk vin, noe som åpnet opp det britiske markedet.
Helt frem til 2. verdenskrig var Tyskland og Mosel begrepet for kvalitetsvin og hadde den samme stillingen som Bordeaux og Burgund har i dag.
Etter krigen lå den tyske vinproduksjonen i ruiner. Og i Mosel begynte man en masseproduksjon av søte viner beregnet på eksport. Først og fremst til Nord Amerika som hadde sansen for de søte vinene Blue Nun og Liebfraumilch. Heldigvis har den trenden snudd og de siste tjue årene har hele den tyske vinindustrien reversert og fokuserer på de gamle dydene for å få tilbake omdømmet sitt. I dag ligger fokus i Mosel på kvalitet og tørre viner.
Hvitvin
I Mosel dyrkes det nesten bare hvitvin. På de ca. 9000 hektar vinmarker, dyrkes det 57 prosent riesling, Müller-Thurgau har 15 prosent mens den romerske drua Elbling fortsatt har 6 prosent.
Mosel er verdt et besøk. Og det er lagt til rette for både fotturer, bilturer og med sykkel. De mest spennende er Mosel Weinstrasse, som er beregnet på bil. Moselhöhenweg, som er for fot- og sykkelturister og som går på begge sider av elven. Min favoritt er Elbling Route som går parallelt med grensen til Luxembourg og man kjører fra Konz til Perl.
