Venner og vinsmakning.

0
51

Vinsmakning er ikke nødvendigvis alvorlige menn i mørke dresser som slurper og spytter mens de bruker merkelig ord som duft av hestemøkk, mineraler og sjokolade. Hva nå det har med hverandre å gjøre.

vinsmagningDen optimale vinsmakingen for meg, er gode venner samlet rundt et bord med fem, seks forskjellige viner fra samme område eller av samme druetype og som smaker og diskuterer vinens guddommelighet.  Eller hvor jævlige de kan være.

Uansett, det er en fordel om man har noen små forberedelser før man lager en vinsmakning.

Punkt 1, samle en bunke gode venner. Det er ikke gøy og sitter og diskutere med seg selv.

rødvintestPunkt 2. Unngå tannbørsten et par timer før du skal smake vin. Tannpasta er en dårlig kombinasjon med vin. Det samme er sterk mat, sjokolade, tyggegummi og munnspray. Parfyme og aftershave er bannlyst og det samme er tobakk. Jeg har vært med på vinsmakning der noen har kommet inn og luktet Estée Lauder og hele smakningen ble avlyst. Det var i og for seg en profesjonell smakning med mange mørkkledde herrer som slurpa og spyttet i store mengder.

Punkt 3. Jeg liker å smake vin rundt spisestuebordet eller kjøkkenbordet. Er det ikke hvitt, så legg et kopiark ved vær plass. Ikke for å bruke den som en serviett, men for å holde glasset mot det så man får et inntrykk av fargen. Nevnte jeg at det er bra om rommet er rimelig lyst? Koselys kan man ha etter smakningen.

Punkt 4. Glassene behøver ikke å være noe fancy noe. Det går kjempebra med ballong glass fra IKEA. Bare de er buede mot toppen og klare. Og rene selvfølgelig. Men, det er en selvfølgelighet.

Punkt 5. Tommelfinger reglen for temperaturer på vin er hvitvin 10-12 grader. Rose vin 13-14 grader og rødvin 15-18 grader. Hetviner som portvin, sherry og madeira 16-20 grader. Rekkefølgen på vin er også rimelig viktig. Begynn alltid med de hvite og fortsett så med røde. Ta alltid de lette vinene først før man fortsetter med tyngre viner.

Også til det viktige. Smakningen.

Nå begynner moroa. Hell noen cl. opp i glasset. Maks en 1/3 av glasset. Endelig skal du få bruke kopiarket. Du skal nemlig se på fargen av vinen. Rødviner varierer fra purpur til rødt, til mursteinrød via mahogny og blir til slutt gulaktig. Når den begynner å bli gulaktig er den som oftest ødelagt.  Hvitviner har som oftest litt gult i seg, og hovedregelen er jo gulere, jo eldre er de, men tørre viner er som regle i utgangspunktet blekere enn søte, så det er ikke et sikkert tegn på vinens alder. Et grønnskjær er et tegn på at vinen er ung. Er vinen gulbrun er det et tegn på at den har vært lagret lenge på flaske og at den er, eller i ferd med, å bli ødelagt.

Så, nå har vi glanet lenge nok på fargen. Nå skal vi sveive på glasset og nyte duften.  I unge viner, kaller man det aroma, bouquet i eldre viner. I og for seg finnes det ikke viktig. Men, akkurat som fargen forandrer seg med alder, iallfall på viner som er lagringsdyktige, endrer også duften på vin seg. Man sier den ”åpner seg” .  Vinskribenter beskriver ofte duften av vinen som:vinsmagning-1

  • Blomster det vil si rose, fiol med mer.
  • Bær/frukt det vil si kirsebær, solbær, banan, stikkelsbær
  • Vegetabilsk det vil si furu sopp, og mye annet
  • Animalsk, det vil si lær, ull, stall, moskus
  • Krydder er Kanel, pepper osv.
  • Tørket frukt mener man rosiner og nøtter

Nå skal det også legges til en rekke andre fantasifulle beskrivelser.

Duften varierer akkurat som med fargen. Alt beror på druetype, alder. Om alder, finnes det en tommelfingerregel at unge viner lukter blomster og frukt, mens man i eldre viner assosierer smaken med tørket frukt eller animalsk.

Endelig, smake.

Så står det bare tilbake og smake. Og det er vel det det egentlig handler om. Og det er her slurpinga kommer inn. Tunga har jo forskjellige smaksløker. Salt smakes på forsiden, syre smakes på sidene, Søtt smakes på tungespissen og bitter smakes helt bakerst. Og nå det morsomme. Resten av smakene registreres av nesa. Og det er derfor man slurper. Man får nemlig med seg masser av luft når man slurper og det gir mer smak i munnen. Prøv selv, slurp i deg vinen og rull den på tunga. Etterpå skyller du munnen med vann og smaker en gang til mens du holder deg for nesa? Var det en forskjell?

Hva leiter vi etter når vi smaker?

Vin er sundt
Vin er sundt

Jo, først prøver vi å finne ut om det er sødme eller tørrhet i vinen. Er det restsødme i vinen, som for eksempel de tyske, så oppleves den søtere. Mye syre kan gjøre at vinen oppleves sur, eller tørr. Nå bør vin ha en del syre for at den skal oppfattes som frisk, men ikke for mye. Syre brytes ned når vinen lagres, så det kan lønne seg å lagre viner med mye syre, men det forutsetter at vinen i utgangspunktet er i balanse når det gjelder alkohol sødme,  og glyserolinnhold.

Så leiter vi etter vinens fylde. Den påvirkes i først og fremst av smaken i druene. Selvfølgelig kan det varierer med druetype, distrikt, årgang og framstillingsmåte. Også alkoholen kan ha innvirkning på vinens fylde.

Balansen i vinen er når syre, sødme, alkohol og fylde står i forhold til hverandre. Ettersmaken sier en del om vinens kvalitet. En perfekt vin skal gi mye ettersmak. En lang ettersmak kan vare i 20-25 sekunder. Og det er en virkelig lang ettersmak.

Det vanligste spørsmålet jeg får om vinsmakning er, må man spytte?

Njaaa… Om man er på for eksempel vinmessen i Bordeaux og smaker en 70-80 viner om dagen, er det en klar fordel å spytte. Ellers ender det veldig lett i en katastrofe. Men, om man sitter en vennegjeng og smaker en fem, seks viner. For all del, svelg ned. Diskuter, vær uenige, enige og nyte av hverandre og vinen. Og er man heldig, finner man kanskje en ny favoritt vin.

Skål.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.