Ukens øl er et trappistøl. For mange er trappistøl favoritt. Og det har jeg stor forståelse for, da mange av trappistølene hører med blant mine favoritter.
Ekte trappistøl brygges i dag i 10 trappistkloster. Bryggeriene er eiet, og som regel drevet av munkene i klostrene. Trappistordenen, egentlig cisterciensere, en katolsk munkeorden som lever etter St. Benedikts regel fra år 530. Og dette er ikke en orden som roter rundt, den er nemlig den strengeste innenfor den katolske kirke. 11 timer i døgnet ber de, synger og filosoferer over religiøse spørsmål. 6 – 7 timer i døgnet benyttes til fysisk arbeid. Og da blant annet øl-brygging, Et vesentlig punkt i St. Benedikts regler, er at munkene skal leve av sitt arbeid. Det er derfor trappistklostrene produserer og selger egne varer som ost, brød, klær og det fantastiske trappistølet. Inntektene de får fra dette går til drift av klosteret og til humanitært arbeid.
Et av de første klostrene som begynte å selge øl på kommersiell basis, er det belgiske Klosteret Notre Dame de Scourmont . De er et av de opprinnelig seks opprinnelige trappistbryggeriene som befinner seg i Belgia. Klosteret Notre Dame de Scourmont ble grunnlagt i 1850. I dag er de også det største trappistbryggeriet med det største salget. Deres Bières de Chimay er kanskje det mest tilgjengelige trappistøl på markedet, men det er et øl som ikke er kommersialisert i smak. Kvaliteten på ølet er ekstremt godt og lever opp til det anerkjente trappistmerket som står på flaskene.
Chimay Trappist Red Première
Ølet har en dyp rødbrun farge, et silkemykt skum som nesten kan spises med skje. Om jeg får være morsom, vil jeg si at duften er himmelsk med mørk malt og humle. Karamell og frukt og kanskje en anelse brød. Så til smaken. En fyldig opplevelse med frukt, krydder og en avslutning som ingen ende vil ta og med en fantastisk nydelig bitterhet. Dette er ikke et øl som man heller ned litervis. Nei, det er et øl som skal nytes temperert i andektig stillhet og ro mens du filosoferer over munkenes hilsen ”Memento Mori” . Om det blir for deprimerende, så åpne en flaske til og nyt den sammen med lyst kjøtt.
Kilde om klostret: Arne Lindbach.
